Det vestlige samfunnet er sykt. Men frykt ikke, det finnes en kur

Sturla Haugsgjerd skrive om rusavhengighet, og hvordan han mener Vesten og dens eliter bidrar til de bakenforliggende psykiske årsakene til avhengighet. (Illustrasjon: Mr. Misang.)
Sturla Haugsgjerd skrive om rusavhengighet, og hvordan han mener Vesten og dens eliter bidrar til de bakenforliggende psykiske årsakene til avhengighet. (Illustrasjon: Mr. Misang.)
Vi narkomane er vant til å bli avspist med smuler, men vi er ikke så smålige at vi gosser oss over at smuler nå er på menyen til en stadig større andeler av befolkningen, skriver Sturla Haugsgjerd.
Sjanger Dette er et essay. Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker, og bygger på essayistens personlige erfaringer og refleksjoner.
Saken er Den økonomiske ulikheten øker.

DENNE UTROLIGE METODEN HAR HJULPET MILLIONER, DU VIL IKKE TRO HVOR ENKELT DET ER Å LYKKES OM DU FØLGER DISSE ENKLE RÅDENE FRA VERDENS LEDENDE EKSPERT XXX

Cirka slik begynner nå 50 prosent av mine Youtube-videoer i algoritmenes hellige navn. En endeløs rekke appeller for en endeløs rekke pyramideformede «gjør det hjemme»-formler på å FÅ DET BRA–BEDRE–BEST (gjerne godt hjulpet av siste kvartals påhitt fra storspråkmodell-magikerne i San Francisco) for FOLK FLEST i en verden som later til å sprinte utfor det berømte stupet og ned i Dantes Inferno.

Nevnte folk flest er da i den ufrivillige rollen som frontlinjesoldater – hvite og svarte bønder på det globale sjakkbrettet, hvor man via én avsløring av gangen – være seg om Lockdown, krig, big pharma, klima eller generell korrupsjon (nå også i NORGE!), blir smertelig klar over at man som bonde er like lett å ofre for elitene som i det faktiske brettspillet med opphav fra India tusenvis av år tilbake.

De rentesøkende elitene, som for øvrig har triplet sine trilliardformuer siden covid-19, er ikke fornøyd med å presse oss inn en evig syklus av gjeld og ut av enhver form for reell innflytelse på det fernissen vi i Vesten fortsatt er frekke nok til å kalle demokrati, nei jaggu skal de ikke gjøre seg fete på å selge oss frelsen også.

Annonse

Selvpåførte livsstilssykdommer som utenforskap, ensomhet, manglende kompetanse som digital grønnøkonomi-gardist, fedme, permanent utestengelse fra seksualmarkedet, generell apati og ChatGPT-pølsefingre, mistenksomhet og resignasjon overfor systemet – kan alle kureres med unike og til nå hemmelige triks utformet av velmenende eksperter med hjørnekontor i Palo Alto som har knekt hvilken kode det skal være for deg – om du bare trykker på linken under.

Ikke fortvil selv om du er feit, avhengig av XXX, barnløs, hjerte- og karsyk, stygg og deprimert fordi du har blitt tvunget inn i en mørk triade av medavhengighet til den eneste klossen av en hybel du kan unne deg på stagnert slavelønn, og de pappmassje-aktige imitasjonene av næring som grunnet inflasjon er det eneste du med god samvittighet kan unne å stappe i deg måned etter måned etter diktat fra de ansiktsløse og multinasjonale sentralbanktoppene som lobbyerer med sine bunnløse kister for at verdier som evig krig, evig vekst, evig medisinering og evig maksimalisering av øyeepler på de polariserende algoritmene som nå snart fungerer som en forlengelse av våre fysiske lemmer, utgjør verdiene vi nå skal tilbe, som via en systematisk, møysommelig og villet prosess gjennom 20–30 årtier endelig har danket ut de sidrumpa lovnadene om sosial mobilitet, vern av middelklassen, utjevning av ulikhet, solidaritet med din neste i den globale landsbyen, generelle løft ut av desperasjon.

Steven Pinker kan slå i bordet med så mange hockey-kølle-grafer han bare vil, men alle som har øyne og ører ser at verden anno 2024 beveger seg i retning av mer ulikhet, mer ensomhet, dårligere helse og en pandemi av desillusjon.

Og få merker dette bedre enn oss narkomane.

Les også: Petter Snare eier leilighet i Bergen – Kode betaler for å leie den til Petter Snare

Rett Vest

Jo da, vi er vant til å bli avspist med smuler, men vi er da ikke så smålige at vi gosser oss over at smulene nå ender på menyen til stadig større andeler av befolkningen. Like lite som ukrainere gleder seg over at det endelig også dør palestinere, jemenitter og sudanere, gleder vi rusavhengige oss over at vi nå får dele venndiagrammer merket selvmord, isolasjon, hjemløshet, livsstilssykdommer og resignasjon med stadig flere av de nevnte folk flest.

Jeg klikker aldri videre på disse Youtube-lenkene, mulig er jeg bare en snobb som anser meg for god til å forsøksvis bli manipulert av pseudoroboter som lover meg raskere metabolisme, uimotståelige sjekketriks og gullbarrer, mulig inneholder disse infotainment-vederstyggelighetene både ett og to snev av sannhet, men jeg akter ikke finne det ut.

For selv om verden beveger seg i et voldsomt tempo mot en mulig avgrunn der «Siri» våkner en dag og bestemmer seg for å gjøre oss alle om til binderser, er narkomani en tilstand like tidløs som den er akutt. Før jeg kan begynne å forholde meg til tanken om at kjøleskapet plutselig skal angripe meg, må jeg forholde meg til om medisinskapet er tomt. Hodet og kroppen er fylt med en smerte det er vanskelig å se for seg at kan være mindre ubehagelig enn tilværelsen som binders.

Uansett hvor mange og hvor store språkmodeller som pumpes ut fra San Francisco i vest til Shenzhen i øst, fremstår hva jeg og mine søstre og brødre i rusen har eller ikke har i våre narkopumper som betydelig mer presserende enn om hvorvidt Sam Altman og hans entourage fra Burning Man cosplayer Oppenhemiers vediske dødsguder, Nicola Tesla med syfilis på tredje stadium eller de siklende hjernene på boks som svirrer rundt hver gang Simpsons feirer Halloween.

Drømmen for oss alle mann (og kvinner) er fortsatt noe så gammeldags (sett gjennom Klaus Schwabs fjerde industrielle revolusjons-VR-briller) å bli fri fra de lenkene som er vår avhengighet til å dempe det vonde med de skitne, harde, korrumperte klumpene av medisin som vi tyller i oss år etter år. Futuristiske 15 minutters byer er for oss like høyt på ønskelisten som de 15 minuttene med sjokkabstinens som oppstår etter å ha blitt dynket ned med nesespray mot overdose i bakgatene til en av de faktiske samtidsbyene vi foreløpig tvinges til i leve og lide i.

Men ikke nå lenger, ikke jeg. Jeg er kurert.

Så hvordan oppnådde jeg denne drømmen? Hvordan sprengte jeg meg ut av både flaske, sprøyte og lenke? Trykk på linken så skal du få se! Et magisk triks som jeg nå velger å dele med DEG og bare DEG du som er såpass glad i deg selv at du leser de resterende linjene.

Les også: Droppet ut av videregående for å bli rapper. Men Tyr er ikke så på kjøret som folk tror

Den manglende linken

Jeg har nemlig prøvd alt, og det kan jeg si med hånden på det hjertet som så lenge jeg kan huske, har hoppet over et slag hver gang noen har hvisket de søteste ord i mine ører: heroin, valium, benzo, blablablazepam … og det uten suksess … helt frem til NÅ.

Med en enkel metode du i det minste kan resonnere deg frem til hjemme i din egen stue, så kan du også få sitteplass i solveggen som heter FRIHET.

Hvordan ble så jeg kurert for denne djevelske sykdommen (selvpåført må vite)?! Hva er min hemmelighet? Om et øyeblikk skal jeg avsløre denne enkle metoden som har hjulpet så mange ut av ørkenen. Er det Blåkors, LAR, DPS, lavterskel korttid, høyterskel langtid, middels høy terskel med supplerende korttids-DPS og langtids-LAR, er det JESUS, er det sekvensiell nedtrapping og oppfølging med kognitiv adferdsterapi eller er det rett og slett bare å stå opp om morran og gå på tur i skauen med mot i brystet og stål i ben og armer? Er det så enkelt som å dra seg opp etter håret i vaskeekte Baron von Munchausen-stil og bare bestemme seg en «vakker dag»?

Ja og nei. Du må våkne opp en dag og bestemme deg, men ikke på den måten du har blitt lurt til å tro. Ikke ved å bestemme seg for å abonnere på den dødelige myten av en cocktail som inneholder 50 prosent illusorisk viljestyrke hentet ut fra et sort hull og 50 prosent av den påprakkede bivirkningsbonanzaen som er statssubsidiert substituttmedisin. Nei, du må faktisk bestemme deg for å endelig ta en jafs av eplet som dingler fra treet for innlysende fakta som egentlig har vært åpenbart for oss alle siden rundt den tid tvillingtårnene falt og Bush-administrasjonen svarte med å invadere fem-seks land som ikke hadde noe som helst med saken å gjøre.

Det første jeg måtte bestemme meg for, var om jeg var villig til å kalle en spade for en spade, sette hale på grisen, eller for å si det enkelt: ta øynene et øyeblikk vekk fra symptomene og endelig sette navn på selve sykdommen som har herjet meg siden jeg brukte personsøker for å skaffe knark: VESTEN.

Jeg måtte rømme østover. Hvorfor akkurat dette ble redningen min? Det skal jeg forklare i min neste tekst i Subjekt. FØLG MED!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar