Annonse

Et forsvar for drittungene

Magnus Vanebo
Magnus Vanebo Spaltist

Publisert 4. mai 2024

Har du opplysninger i saken? Tips oss

Spillopper, språklige krumspring og alskens humoristiske absurditeter – det vi gjerne kaller lek og spill – kan fort komme i konflikt med ideer om anstendighet og dannelse. La barn være barn, skriver Magnus Vanebo.

Lek og spill kan fort komme i konflikt med pedagogiske tørrpinners ideer om anstendighet og dannelse, skriver Magnus Vanebo.
Annonse

«Vi må øve på folkeskikk», skriver Ragnhild Finstad Eikås hos Klikk.no.

Eikås er utdannet førskolelærer, og jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Hun skriver også en spalte hos Klikk.no om barn og barneoppdragelse. Denne gangen er det frekke barn og passive voksne som får passet sitt påskrevet. Eikås spør: «Hvis barnas nære voksne ikke setter grenser og irettesetter barna, hvem skal da gjøre det?»

Pedagogisk ro

Bakgrunnen for Eikås’ frustrasjon var en skjebnesvanger tur på butikken, hvor hun traff et barn i barnehagealder. Istedenfor et varmende, søtt og morsomt mellommenneskelig møte ble barnets adferd snarere et eksempel på manglende skikk og bruk, kutyme, anstendighet, dannelse eller bare god gammeldags folkeskikk.

Barnet hun møtte, tilsynelatende i besittelse av frekkhetens nådegave, hilste nemlig ved å si: «Hei, bæsj!». Og det til en pedagogisk leder.

Barnets mor smilte til Eikås istedenfor å irettesette barnet umiddelbart. En stor feil, for nå var situasjonen nemlig i pedagogens hender. Universets harmoni måtte gjenopprettes, og folkeskikkens integritet sikres for fremtidige generasjoner.

Annonse

Snutter

Se alle

Les mer av det du bryr deg om