Jeg er lei av at kriminelle får herje fritt på bekostning av alle oss andre

Poenget med fengsel er både å beskytte samfunnet mot kriminelle og å avskrekke folk fra å begå lovbrudd. Det er tydelig at kun forebygging og rehabilitering ikke er tilstrekkelig i dagens samfunn, skriver Alban Gocaj. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB scanpix.)
Poenget med fengsel er både å beskytte samfunnet mot kriminelle og å avskrekke folk fra å begå lovbrudd. Det er tydelig at kun forebygging og rehabilitering ikke er tilstrekkelig i dagens samfunn, skriver Alban Gocaj. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB scanpix.)
Forebygging kan ikke brukes som en unnskyldning for å unngå nødvendige tiltak, skriver Alban Gocaj.
Om skribenten
Alban Gocaj er økonomistudent ved Handelshøyskolen NMBU.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kriminelle herjer. Fengsel kan løse problemet, mener artikkelforfatteren.

Jeg er bekymret for utviklingen av kriminaliteten i Norge. Det virker som om både gjengmedlemmer og ensomme kriminelle får herje fritt på bekostning av vår trygghet.

Jeg opplever at ofrenes rettssikkerhet stadig ofres for å beskytte rettighetene til kriminelle. Kriminalitetsbildet i Norge har blitt stadig mer brutalt.

Det føles som om straffedømte kriminelle får vandre fritt i gatene våre, at straffene ikke er strenge nok, og at fengsel blir et luksusopphold på skattebetalernes bekostning. Etter soningen er det fritt frem å være kriminell igjen.

Les også: Ville lure ytre høyre i voldelig felle. Nå må han selv i fengsel

Annonse

Sprø eksempler på lave straffer

I 2023 ble en ung gutt knivstukket flere ganger på T-banen i Oslo. Det skjedde i løpet av et ran hvor to menn overfalt gutten for å ta Luis Vuitton-vesken fra han.

Gutten overlevde heldigvis, men det var ren flaks. Han blødde ut og var nære på å dø. Til tross for at gjerningsmennene i forkant av hendelsen var dømt for både vold og ran, så ble dommen i dette tilfellet kun fem år og seks måneder. Jeg har allerede en mistanke om at etter soningen så vil mennene fortsette å begå vold.

Et enda sprøere eksempel er av en dømt afrikansk voldtektsmann som ble sluppet ut av fengsel etter en dom på kun fire år. Historien hans starter med at han kommer til Norge i 2010. Han var i barnevernets omsorg, og i 2017 begynte han å begå kriminalitet. Han har lenge vært på politiets radar, men ingen ting blir gjort. Han blir først dømt etter å ha forfulgt en 17 år gammel jente hjem, hvor han holdt en kniv mot halsen og voldtok henne.

Etter soningen i 2023 voldtok han igjen en annen jente. I dette tilfellet ga han en 16 år gammel jente en linje kokain. Deretter tvang han henne ned til et parkeringshus hvor han voldtok henne. Politiet identifiserte mannen umiddelbart, men han ble aldri pågrepet. Rett etter forsøker han å voldta en 24 år gammel kvinne. Rettssystemet vårt har i dette eksempelet feilet, fordi sånne som ham burde for lenge siden ha blitt dømt til forvaring.

Les også: Det kan virke som tyveri i praksis er blitt avkriminalisert i Norge

Toppen av isfjellet

Dessverre er det slik at en stor andel av de kriminelle består av utenlandske migranter og norskfødte med utenlandsk bakgrunn.

Forebygging er et viktig tiltak for å redusere kriminalitet, men det kan ikke brukes som en unnskyldning for å unngå nødvendige tiltak. Det er tydelig at noe mer må gjøres.

Poenget med fengsel er både å beskytte samfunnet mot kriminelle og å avskrekke folk fra å begå lovbrudd. Det er tydelig at kun forebygging og rehabilitering ikke er tilstrekkelig i dagens samfunn.

Jeg tror også at kriminalitetsutviklingen påvirkes av medias frykt for å fremstå som rasistiske, noe som fører til at bakgrunnen til kriminelle ofte skjules. For eksempel ble nylig tre ikke-norske migranter med bakgrunn fra muslimske land tiltalt for voldtekt av en beruset 17-åring på et jorde. Dette ble ikke nevnt av NRK – i stedet ble de omtalt som «nordfjordinger».

Dette er problematisk fordi det hindrer en ærlig og åpen diskusjon om kriminalitet og hvordan vi best kan bekjempe den. Når alvorlige problemer ikke omtales korrekt, øker kriminaliteten i det skjulte. Det er også respektløst overfor lovlydige innvandrere og norskfødte med utenlandsk bakgrunn, som ærlig og hardt arbeider for å bidra til samfunnet.

Selv er jeg oppvokst i Norge og svært stolt av å være norsk, men jeg har også en utenlandsk bakgrunn fra et annet muslimsk land i Europa. Vennegjengen min består av både nordmenn og utlendinger, og vi diskuterer ofte dette temaet. Hverken mine norske eller utenlandske venner forstår hvorfor ingen tør å ta tak i kriminalitetsutviklingen i landet vårt.

Det er et felles problem som påvirker både lovlydige etniske nordmenn, norskfødte innvandrere og innvandrere. Jeg er redd for at dette er kun toppen av isfjellet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar