Jeg er lei av at kriminelle får herje fritt på bekostning av alle oss andre

Poenget med fengsel er både å beskytte samfunnet mot kriminelle og å avskrekke folk fra å begå lovbrudd. Det er tydelig at kun forebygging og rehabilitering ikke er tilstrekkelig i dagens samfunn, skriver Alban Gocaj. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB scanpix.)
Poenget med fengsel er både å beskytte samfunnet mot kriminelle og å avskrekke folk fra å begå lovbrudd. Det er tydelig at kun forebygging og rehabilitering ikke er tilstrekkelig i dagens samfunn, skriver Alban Gocaj. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB scanpix.)
Forebygging kan ikke brukes som en unnskyldning for å unngå nødvendige tiltak, skriver Alban Gocaj.
Om skribenten
Alban Gocaj er økonomistudent ved Handelshøyskolen NMBU.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kriminelle herjer. Fengsel kan løse problemet, mener artikkelforfatteren.

Jeg er bekymret for utviklingen av kriminaliteten i Norge. Det virker som om både gjengmedlemmer og ensomme kriminelle får herje fritt på bekostning av vår trygghet.

Jeg opplever at ofrenes rettssikkerhet stadig ofres for å beskytte rettighetene til kriminelle. Kriminalitetsbildet i Norge har blitt stadig mer brutalt.

Det føles som om straffedømte kriminelle får vandre fritt i gatene våre, at straffene ikke er strenge nok, og at fengsel blir et luksusopphold på skattebetalernes bekostning. Etter soningen er det fritt frem å være kriminell igjen.

Les også: Ville lure ytre høyre i voldelig felle. Nå må han selv i fengsel

Annonse

Sprø eksempler på lave straffer

I 2023 ble en ung gutt knivstukket flere ganger på T-banen i Oslo. Det skjedde i løpet av et ran hvor to menn overfalt gutten for å ta Luis Vuitton-vesken fra han.

Gutten overlevde heldigvis, men det var ren flaks. Han blødde ut og var nære på å dø. Til tross for at gjerningsmennene i forkant av hendelsen var dømt for både vold og ran, så ble dommen i dette tilfellet kun fem år og seks måneder. Jeg har allerede en mistanke om at etter soningen så vil mennene fortsette å begå vold.

Et enda sprøere eksempel er av en dømt afrikansk voldtektsmann som ble sluppet ut av fengsel etter en dom på kun fire år. Historien hans starter med at han kommer til Norge i 2010. Han var i barnevernets omsorg, og i 2017 begynte han å begå kriminalitet. Han har lenge vært på politiets radar, men ingen ting blir gjort. Han blir først dømt etter å ha forfulgt en 17 år gammel jente hjem, hvor han holdt en kniv mot halsen og voldtok henne.

Etter soningen i 2023 voldtok han igjen en annen jente. I dette tilfellet ga han en 16 år gammel jente en linje kokain. Deretter tvang han henne ned til et parkeringshus hvor han voldtok henne. Politiet identifiserte mannen umiddelbart, men han ble aldri pågrepet. Rett etter forsøker han å voldta en 24 år gammel kvinne. Rettssystemet vårt har i dette eksempelet feilet, fordi sånne som ham burde for lenge siden ha blitt dømt til forvaring.

Les også: Det kan virke som tyveri i praksis er blitt avkriminalisert i Norge

Toppen av isfjellet

Dessverre er det slik at en stor andel av de kriminelle består av utenlandske migranter og norskfødte med utenlandsk bakgrunn.

Forebygging er et viktig tiltak for å redusere kriminalitet, men det kan ikke brukes som en unnskyldning for å unngå nødvendige tiltak. Det er tydelig at noe mer må gjøres.

Poenget med fengsel er både å beskytte samfunnet mot kriminelle og å avskrekke folk fra å begå lovbrudd. Det er tydelig at kun forebygging og rehabilitering ikke er tilstrekkelig i dagens samfunn.

Jeg tror også at kriminalitetsutviklingen påvirkes av medias frykt for å fremstå som rasistiske, noe som fører til at bakgrunnen til kriminelle ofte skjules. For eksempel ble nylig tre ikke-norske migranter med bakgrunn fra muslimske land tiltalt for voldtekt av en beruset 17-åring på et jorde. Dette ble ikke nevnt av NRK – i stedet ble de omtalt som «nordfjordinger».

Dette er problematisk fordi det hindrer en ærlig og åpen diskusjon om kriminalitet og hvordan vi best kan bekjempe den. Når alvorlige problemer ikke omtales korrekt, øker kriminaliteten i det skjulte. Det er også respektløst overfor lovlydige innvandrere og norskfødte med utenlandsk bakgrunn, som ærlig og hardt arbeider for å bidra til samfunnet.

Selv er jeg oppvokst i Norge og svært stolt av å være norsk, men jeg har også en utenlandsk bakgrunn fra et annet muslimsk land i Europa. Vennegjengen min består av både nordmenn og utlendinger, og vi diskuterer ofte dette temaet. Hverken mine norske eller utenlandske venner forstår hvorfor ingen tør å ta tak i kriminalitetsutviklingen i landet vårt.

Det er et felles problem som påvirker både lovlydige etniske nordmenn, norskfødte innvandrere og innvandrere. Jeg er redd for at dette er kun toppen av isfjellet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog