Jeg vender stadig tilbake til «Nytt på nytt» på NRK når pressen skal under lupen. Programmet evner å oppsummere både hvordan norske journalister tolker en sak, men også hvordan folk flest har forstått den. Disse henger godt sammen. I denne omgang handler det om konflikten mellom den jødiske stadioneieren Robert Kraft og hiphop-artisten Macklemore, som […]
Jeg vender stadig tilbake til «Nytt på nytt» på NRK når pressen skal under lupen. Programmet evner å oppsummere både hvordan norske journalister tolker en sak, men også hvordan folk flest har forstått den. Disse henger godt sammen.
I denne omgang handler det om konflikten mellom den jødiske stadioneieren Robert Kraft og hiphop-artisten Macklemore, som ble fjernet som oppvarmingsartist på Ed Sheerans konsertturné.
En skulle tro at norsk presse kunne gitt et korrekt, objektivt, og utfyllende svar på hvorfor Macklemore ble fjernet. Og det tror nok også de fleste at de har gjort.
«Macklemore ble droppet som oppvarmingsartist fordi han markerte støtte til Palestina», var Bård Tufte Johansens oppsummering i beste sendetid på NRK.
NTB hadde omtrent samme narrativ: «Sheeran dropper Macklemore fra turné etter Gaza-støtte». I sak etter sak gjentas samme innramming i norske medier. Mektig jødisk mann knebler Macklemores ytringsfrihet fordi han gjør noe så uskyldig som å vise støtte til palestinerne. Så enkelt er det ikke.
Les også: Hva med pridefest hos Irans ambassade? Dit blir ikke Israel invitert
«Mektig, rik jøde utøver skjult makt»
VG er tilsynelatende eneste avis i Norge som sneier innom en mer komplisert forklaring, helt til slutt i en lang artikkel, etter å ha gjentatt «støtte til Palestina»-narrativet flere ganger: – Jeg vil si dette til alle mine jødiske brødre og søstre: Kritikk av Israel, kritikk av apartheid og det å være mot folkemord er på ingen måte kritikk av dere.
Utsagnet kom fra Macklemore på scenen 5. september. Dagen etter fikk han beskjed om at han var fjernet fra turneen til Sheeran.
Hvorfor har norske medier forsøkt å gjemme Macklemores påstander om apartheid og folkemord direkte fra scenen i forbindelse med denne saken? En kultursak fra Aftenposten viser hvor langt norske journalister er villige til å gå for å skjule det som er den egentlige kjernen i konflikten.
Etter spørsmål i ingressen om hvorfor ikke Ed Sheeran sto imot presset for å fjerne Macklemore, henviser journalist Tora Carlsen Haaland til samme utsagn som VG, men utelater innholdet: «På MetLife Stadium sa han eksplisitt til jødiske publikummere at kritikken av Israel ikke var kritikk av dem.»
Haaland sniker seg også forbi hva Kraft egentlig viser til: «Han mener Macklemores ytringer over tid har krysset grensen til antisemittisme. Overfor Sheeran skal han ha beskrevet rapperens uttalelser som «hatytringer», ikke «ytringsfrihet», ifølge WSJ.»
Her kunne en sannhetssøkende journalist forsøkt å grave i hva Kraft sikter til, men leseren får ingenting. Forklaringen blir i stedet: mektig, rik jøde utøver skjult makt gjennom underholdningsbransjen.
Apropos ting som ligner på antisemittisme, kanskje vi skal undersøke hva Kraft mente?
Les også: For å få slutt på krigen må Israel gå etter hodet på blekkspruten de kjemper mot
En form for Holocaust-fornektelse
I 2014 havnet Macklemore i trøbbel da han så ut til å kle seg ut som en stereotypisk ortodoks jøde med kroknese, og utførte samtidig en håndgest som minnet om en nazihilsen. Rapartisten anerkjente at utkledningen kunne minne om en antisemittisk fremstilling, og Anti-Defamation League godtok hans unnskyldning.
Macklemore havnet i trøbbel med jødene igjen da han i sangen «Fucked Up» (2025) sammenlignet Holocaust med Israels krigføring i Gaza. I musikkvideoen gjorde han sammenligningen eksplisitt med et ikonisk bilde av en gutt med hendene i været i Warszawa-ghettoen ved siden av en palestinsk gutt med hendene i været i Jenin samtidig som han synger om folkemord.
Å snu dette på hodet på denne måten kalles Holocaust inversion og er et utbredt fenomen blant antisemitter. Det er en form for Holocaust-fornektelse som bagatelliserer Holocaust ved å hevde at jødene gjør seg skyldige i det samme mot andre.
Ekstremismeforsker Torkel Brekke har i en kronikk i Aftenposten beskrevet utfyllende hvordan denne formen for historieomskriving assosierer nazismen med jødene, og at den har pågått i mange tiår. Offeret for folkemord gjøres til folkemordere for å undergrave folkemordet mot dem selv.
Tidligere i samme sang vevde Macklemore inn påstander om mektige interesser som fjerner ytringer om et fritt Palestina i sosiale medier, som i denne konteksten kan tolkes som en henvisning til gamle antisemittiske konspirasjonsteorier om jødene som trekker i trådene i media og politikken.
Norske medier har tilsynelatende ikke skrevet om denne bakhistorien til Macklemore, hverken før eller nå i sammenheng med konflikten med Kraft.
Les også: Vant Oscar for beste dokumentar. Nå anklages Israel for å hevne seg med tortur
Nok en metadebatt om pressens karikatur
Journalister er ikke alltid like vonde å be når det gjelder å gå på fisketur etter «kontekst» for det som anklages for å være antisemittisme.
Da Elon Musk gjorde en håndgest mens han sa «my heart goes out to you» ved et Trump-arrangement i 2025, var det ikke måte på hvordan dette skulle assosieres med en nazihilsen. Til tross for at Musk er en støttespiller for Israel og ikke har samme historie med antisemittiske uttalelser, oppsto en kampanje i pressen for å ramme Musk politisk og økonomisk, blant annet ved å legge press på eiere av Tesla-biler til å selge «nazi»-bilen sin.
Fisketuren etter å stemple Musk som nazist gikk så langt at pressen brukte som bevis at en av Musks forretningspartnere vokste opp i en sørafrikansk by der det gikk rykter om at det fantes eksil-nazister som feiret Hitlers bursdag (nei, jeg tuller ikke).
Med Macklemore har vi flere hendelser over flere år som kan tolkes som antisemittisme – men ingenting av det kvalifiserer til en nazistempling. Det forbigås bare i stillhet, selv når det er helt naturlig å nevne det.
I stedet pakker norske medier Macklemore inn som en alminnelig støttespiller for palestinerne, og et offer for knebling av ytringsfrihet.
Ved å snevre inn konflikten mellom Macklemore og Kraft til å handle om «støtte til Palestina», fremstår reaksjonen til Kraft irrasjonell og urimelig, og plasserer Ed Sheeran i en kafkaesk skvis. Sheeran vet den egentlige grunnen til konflikten, men når pressen allerede har fredet Macklemores bidrag til den, reduserer de hans handlingsrom til å enten vise støtte til Palestina eller ikke.
Det er helt kurant å mene at Kraft overreagerte, men det innebærer å formidle hva Kraft faktisk reagerte på. I stedet for en debatt om faktiske forhold, får vi nok en gang en metadebatt om karikaturer pressen synes er enklere å forholde seg til.
Det avslører en prinsippløs holdning til antisemittisme og en asymmetrisk presisjon avhengig av hvem som omtales, og deres politiske tilhørighet.
Les også: Israelske kunstnere har ingen grunn til å føle seg ivaretatt av Norske billedkunstnere
