I en kommentar i Subjekt 3. februar til «Nytt på nytt»-sendingen jeg deltok i 24. januar, hevder kommentator og dataingeniør George Gooding at jeg serverte «feil på feil» om USA og amerikansk politikk.
Men det er feil.
Han henviser til fire utsagn fra meg i løpet av episoden, som han altså mener er feil:
- At Trump nylig fjernet det øverste pristaket for medisiner for minstepensjonister og handikappede i USA.
- At de 800 rikeste amerikanerne økte sin formue med 78 prosent under Trumps første periode som resultat av hans skattereform av 2017.
- At en rapport fra 2016 viste at det var blitt arrestert flere Republikanske politikere enn transpersoner for å ha oppsøkt sex på offentlige toaletter.
- At Trump innførte beskatning av skolestipender.
For å ta dette i den samme rekkefølgen:
Pristak på medisiner
Bidens øverste tak på medisin for eldre og langtidssyke (blant annet 35-dollartaket på insulin) har riktignok forblitt uberørt enn så lenge, men Trump annullerte flere pilotprosjekter igangsatt av Biden som alle ville gitt minstepensjonister og langtidssyke med lav inntekt signifikant lavere medisinutgifter, inkludert et egenandelstak på to dollar for generiske medikamenter.
Trump har også reversert både ordningen som ga amerikanere uten helseforsikring i de fleste delstatene forlengelse av fristen for å innrulleres i Affordable Care samt føderal støtte til disse statene, noe som sikret helsetjenester for hele 24 millioner amerikanere. I tillegg har han fjernet ordninger som skulle styrke Medicaid (den offentlige støtten for de fattigste), noe som vil ramme hardt spesielt i rurale områder, der Medicaid betjener relativt sett langt flere enn i byene.
Flere av disse faktorene er nevnt i saken som Gooding selv linker til som kilde, men han nøyer seg i stedet på merkelig selektivt vis med å kun nevne dette pristaket på insulin – kanskje fordi akkurat dette opprinnelig var et Trump-initiativ, hva vet jeg.
Skattereform for de rikeste
Gooding reagerer på en påstand jeg serverte om en dramatisk økning i formuen til de rikeste amerikanerne som resultat av Trumps skatteletter i 2017. Tallene viser nemlig at de 741 mest velstående amerikanerne økte sin samlede formue med 78 prosent prosent fra fra 2,4 billioner dollar i 2017 til 5,2 billioner dollar i 2023 (Til info: 1 billion = 1.000 milliarder).
Av den totale formuesøkningen siden 2017 skjedde 29 prosent før pandemien, mens 71 prosent skjedde under og etter pandemien.
Pre-korona-økningen kan hovedsakelig tillegges Trumps skattereform, som med sine kutt i selskapsskatten fra 35 til 21 prosent, samt at endringer i både arveavgift og toppskatt i favør de rikeste ga en direkte økning i formuer og aksjekurser – ikke minst i form av en tech-boom, samt skapte økte incentiver for aksjetilbakekjøp: Hele 72 prosent av gevinsten skattereformen genererte gikk til aksjetilbakekjøp.
I fasen under og etter koronautbruddet økte totalformuen blant disse rikeste med 87,6 prosent, til 5.5 billioner dollar. Dette skyldtes ikke minst 5 billioner dollar i form av krisepakker og såkalte kvantitative lettelser fra det offentlige, som økte aksje- og eiendomspriser, noe som igjen forsterket tech-boomen.
Gooding forklarer denne dramatiske formuesveksten kun med hvordan en håndfull allerede store selskaper konsoliderte virksomheten på bekostning av mindre konkurrenter takket være nedstengningen. Han unnlater å påpeke det åpenbare faktum at Trumps skattereform la grunnlaget for en akkumulativ og eksponentiell formuesvekst blant disse aller rikeste helt uten historisk sidestykke, ikke minst ved at den skapte en massiv økning i nevnte tilbakekjøp av aksjer: bare i 2018 ble det tilbakekjøpt aksjer for hele 560 milliarder dollar, som var en økning i hele 50 prosent fra året før (dvs. før skattereformen).
Tilbakekjøp av aksjer var ulovlig frem til Reagan legaliserte det i 1982. Denne praksisen belønner kortsiktig spekulasjon på bekostning av investering i reell verdiskapning (herunder arbeidsplasser), utbyttefordeling og lønnsøkninger til ansatte, og er blant de aller viktigste driverne for den groteske skjevfordelingen som langt på vei tryllet bort både amerikanske industriarbeidsplasser og deler av middelklassen.
At de rikeste amerikanerne økte sin samlede formue med nesten en fjerdedel bare i løpet av de drøye to årene som gikk fra skattereformen (desember 2017) til det første rapporterte amerikanske koronatilfellet (januar 2020) er i seg selv spektakulært, og jeg ville nok ha fått igjennom det samme poenget på «Nytt på nytt» også med dette tallet. Så får heller Gooding insistere på at denne fjerdedelen er ubetydelig, som med usannheten hans om at «nesten hele den omtalte økningen kom etter pandemien traff i 2020».
Å skulle avfeie skattelettelsene til Trump som ubetydelige, slik Gooding gjør, er feil, all den tid formuesveksten under og etter pandemien var hele tre ganger høyere enn i perioden under og etter finanskrisen 2007-2008, der de aller rikeste også forsynte seg grovt av massive redningspakker fra skattebetalerne, men uten de samme (for dem) meget gunstige skattebetingelsene.
Konklusivt: Jeg hevdet altså at de 800 rikeste amerikanerne økte sin samlede formue med 78 prosent «under Trump», men skulle i stedet ha sagt «som et resultat av Trumps skattereform».
Transpersoner vs. Republikanske toalett-elefanter
Her må jeg riktignok innrømme at jeg tok feil. Jeg hadde selv lest den Complex-saken som Gooding refererer til og tok den for god fisk. My bad.
Men. Når det er sagt, så er det en aldri så liten Republikansk elefant i rommet – eller rettere sagt toalettavlukket – og den vifter ivrig med snabelen på en meget kontaktsøkende måte. Det skorter nemlig ikke på høyprofilerte konservative, angivelig heterofile amerikanske menn som har havnet i trøbbel for å ha oppsøkt sex med andre menn på offentlig sted eller betalt erstatning til overgrepsofre av samme kjønn. Blant disse finner vi senator Larry Craig, delstatssenator Wes Goodman, George Rekers (grunnlegger av den sterkt anti-LGBT-lobbyen Family Research Council), evangelisk anti-LGBT-aktivist Ted Haggard, kongressrepresentant Ted Bauman, delstatskongressrepresentant Bob Allen, evangelier Jim Bakker, delstatskongressmann Mark Foley, kongressmedlem Joe Hinson, samt mangeårig speaker i Representantenes hus, Dennis Hastert.
Det er et illustrerende apropos at i løpet av bare de siste to ukene så har Aaron Gleason blitt arrestert for overgrep mot barn under 12 år. Gleason er skribent i både (Ben Shapiro-eide) The Daily Wire og erkekonservative The Federalist, og har bemerket seg som en iherdig spreder av «LGBT=pedo»-narrativet. Mens Matt Schlapp, som leder høyresidens aller viktigste forum, CPAC, glimtet til med sitt semi-årlige overgrep for bare noen dager siden.
Alt i alt vil jeg hevde at min påstand om at flere konservative menn enn transpersoner bedriver snusk på offentlige toaletter sannsynligvis faktisk stemmer, når man tar i betraktning den åpenbart store andelen av skaphomofile på amerikansk høyreside relativt sett i forhold til den lille andelen av befolkningen som defineres som trans.
For ordens skyld: Du må gjerne både vifte med snabelen din og finne noen som vil sutte på den, men når partiet ditt har nådeløs kamp mot LGBT-rettigheter som en av sine hovedsaker, burde du kanskje rulle den inn? Det var i hvert fall det jeg tenkte da jeg nylig ble tilsendt et meme med teksten Every accusation is a confession.
Skatt på skolestipend
I «Nytt på nytt» hevdet jeg at Trump innførte skatt på skolestipender, noe Gooding avviser. Han refererte til et lekket dokument om Republikanernes planer om en slik beskatning, men unngår å nevne at skatten faktisk ble innført i 2017. Denne skatten rammer deler av skolestipender med samme sats som familieformuer og arv for de rikeste.
Historisk har amerikansk høyreside siden 1954 motarbeidet raseintegrering i skolesystemet, blant annet ved å støtte privatskoler finansiert av offentlige midler. Republikanerne har videreført dette gjennom en todelt skattemodell der private stipender er skattefrie, mens offentlige stipend beskattes.
Siden 1970-tallet har progressive forsøkt å motvirke denne skjevheten, blant annet ved å fjerne skattefritak for diskriminerende privatskoler. Likevel har Republikanerne fortsatt å bruke skattestrategier som rammer studenter fra lavinntektsfamilier hardest, særlig som kompensasjon for skattelettelser til de rikeste.
Når Gooding hevder at «kun 1 av 8 studenter får et slikt stipend», så er det nok en gang han selv som tar feil. For ifølge National Center for Education Statistics mottar nemlig 64 prosent av alle studenter i lavere-grads utdanning (bachelornivå) i USA en eller annen form for finansielt stipend, herunder hele 85 prosent av førsteårsstudenter.
Dirty tricks
Jeg unner ikke Gooding hans utrettelige arbeid med å påvise dobbeltmoral, bias og løgn i norske mediers omtale av amerikansk høyreside. For selv om han alltid vil kunne finne ting å ta tak i, så har det nå engang blitt sånn at amerikansk høyreside helt åpenlyst og uten blygsel har valgt bort den objektive sannheten til fordel for følelser og fantasi.
Som når Trumps talskvinne Kellyanne Conway kontrer fakta med det hun kaller «alternative facts», når Trump og Vance vegrer å stille til direktesendt debatt dersom det skal være koblet på faktasjekkere, eller når Trump selv lirer av seg en sammenhengende strøm av løgner år etter år.
Og ja da, både Demokrater og de «liberale» hovedstrømsmediene juger de også, jeg husker selv vemmelsen jeg følte under primærvalgene i 2020, da kommentatorer på CNN jugde mens de refererte til en meningsmåling de hevdet viste at Bernie Sanders gjorde det veldig dårlig blant velgerne – eller «velgerne», ettersom de uten å informere om det kun henviste til Sanders’ score i gruppen 67 år pluss. Og vel vitende om at noen kommentatorer liker å skryte av hvor innmari upartiske de er, vil jeg bare påpeke at en betydelig del av min bok «Amerikansk karmageddon – Tanker om mitt fordømte fedreland» (2022) handler om hvor svikefullt og løgnaktig Demokratene har oppført seg de siste 50 årene.
Men å hevde at «begge sider juger like mye», blir allikevel feil. At den amerikanske høyresiden de siste årene ikke bare har omfavnet løgn som sin hovedstrategi – «flood the zone with shit» – men også som en slags ideologi i seg selv, er en kjensgjerning.
Eller som JD Vance sa, da han ble tatt i løgnen om at haitiske innvandrere spiser katter og hunder: «If I have to create stories so that the American media actually pays attention to the suffering of the American people, then that’s what I’m going to do».
Ting som eksempelvis dette, aspekter ved det såkalte Russiagate og, aller viktigst, pressens ukritiske gjengivelse av løgnene som Bush og Cheney-administrasjonen serverte i forbindelse med det som skulle vise seg å bli den definitive spikeren i kisten for USAs kredibilitet som geopolitisk aktør, har slitt bort den siste rest av tillit mange amerikanere hadde til pressen.
Les også: Nordmenn har fått markant mindre tillit til mediene etter Trump-dekningen
Aparte eller apartheid?
Jeg skal ikke spekulere i hvorvidt denne strategien eller ideologien har inspirert Gooding, men han opererer åpenbart med noen blindsoner.
Etter en kjapp gjennomgang av hans tekster den siste tiden virker det som om han henger seg opp i semantiske detaljer, og bedriver flisespikkeri på nanonivå mens han ignorerer enhver større kontekst, ikke minst av historisk art. Dette medfører at det ikke er det Gooding skriver om, som er det essensielle i hans tekster, men heller det han ikke skriver om.
Dette ser man i kronikken hans om Kamala Harris og Barack Obama sin angivelige (manglende) «svarthet», der han presterer å skrive en omfattende historisk analyse av fenomenet, uten å nevne selve hovedpremisset for amerikansk svarthet gjennom det 20. århunderet, nemlig «the One-Drop Rule». Ifølge denne regelen var det kun en enkelt afrikansk forfar/formor i stamtavlen som måtte til for å bli regnet som svart, enhver kobling til slaveri og annen forhistorie var irrelevant.
I samme kronikk erklærer Gooding bastant at Trumps «birther»-kampanje – der Trump krevde å se dokumentasjon på at Obama var ektefødt amerikaner og dermed sådde tvil om at ifølge loven kunne være president – ikke var rasistisk motivert, men i stedet kun var et slags PR-stunt for å påpeke at Obama egentlig ikke er ordentlig afroamerikaner(!). Også her viser Gooding seg som imponerende historieløs.
Å kreve at svarte amerikanere skulle fremvise fødselsattest eller «show their papers» – det vil si kunne fremvise dokumentasjon på at de var fri og ikke rømte slaver – var ikke bare en utbredt og åpenlyst undertrykkende praksis, men selve grunnlaget for hele det juridiske Black Codes-komplekset som etterhvert ble kjent som Jim Crow.
Den samme iøynefallende iveren etter å unnlate viktige faktorer finner jeg også i kronikken der Gooding på innstendig vis skal forklare at Elon Musk ikke gjorde nazihilsener etter talen sin på Trump-innsettelsen. Dette ved å ta for seg én enkelt retweet der Musk bifaller en særdeles aggressiv påstand om at jødene på hatefullt vis forsøker å ødelegge Vesten ved å jobbe for økt masseinnvandring. Dette er et helt klokkerent, klassisk antisemittisk budskap, men den prøver Gooding innstendig å vri om til en legitim ytring som er helt innafor.
Han unnlater samtidig å nevne at denne tweeten var en del av en kampanje drevet av den irske nynazisten Keith Woods, der målet var å få den jødiske organisasjonen ADL utestengt fra X. Apropos: Selv om ADL-leder Jonathan Greenblatt på litt krøkkete vis forsøkte å renvaske Musk, var det andre sentrale jødiske stemmer som ikke var i tvil om hva de så Musk gjorde, deriblant Greenblatts ikoniske forgjenger Abe Foxman.
Les også: Den liberale eliten har i stor grad rett om Trump. Men det spiller ingen rolle
Luften de puster
Gooding velger altså også her å se bort ifra den større konteksten. Som alt det andre høyreekstreme tankegodset Musk har pøst ut over nettet de siste årene, i det som må være verdenshistoriens mest offentlige radikaliseringsprosess. En av mine favoritter: at det å fjerne statuer av landssvikeren og slaveeieren Robert E. Lee er en del av en plan for å utrydde hvite mennesker.
Eller at Musks morfar var den høyprofilerte canadiske fascistlederen J.N. Haldeman. Ikke at man skal belemres med bestefedrenes synder, men dersom bestefaren til Barack Obama eller Kamala Harris var leder for en afro-marxistisk organisasjon så ville det vel blitt en aldri så liten – og meget belemrende – snakkis, for å si det mildt?
Eller at flere i kretsen hans helt åpent flørter med fascisme, som når Silicon Valleys mektigste investor Marc Andreesens hyller fascismens grunnlegger Filippo Marinetti, eller Peter Thiels stadige angrep på demokratiet på vegne av en fascistisk statsforfatning. At Thiel vokste opp i en by der han kunne oppleve at Hitlers fødselsdag ble feiret som en folkefest, er et interessant stykke trivia.
Eller at Thiels tidligere assistent og numera visepresident, JD Vance, nylig skrev promotekst for en bok av antisemitten Jack Posobiec, der Franco og Pinochet hylles som helter mens de som ikke enige i det, defineres som ikke-mennesker, eller som boken heter: «Unhuman – The Secret History of Communist Revolutions (and How to Crush Them)» (2024).
Ingenting av dette tar Gooding med i sin betraktning. I stedet skylder han på Musks påståtte autisme – en diagnose som aldri har vært dokumentert, så vidt jeg vet.
Posobiec – som også Musk både har retweetet (senest i forrige uke) og invitert til live-konferanser på X – har for øvrig sendt truende tweets til amerikanske jøder (fra Auschwitz, for sikkerhets skyld) og bruker «1488» som en slags hilsen, men det er kanskje et utslag av autisme det òg. Eller kanskje ESTABLISHMENTET – eller (((the Establishment))) som han selv ville skrevet det – lurte ham til dette?
At den nye forsvarsministeren Pete Hegseth like godt inviterer Posobiec med på offisielt Europabesøk kan kanskje avskrives på alkoholikerkontoen til Hegseth, hva vet jeg.
Jeg på min side synes ikke disse fascistgestene til Musk var hverken overraskende eller mystisk: høyreradikalisme, antidemokratiske holdninger og særdeles ekskluderende fremtidsvisjoner har beviselig blitt det gjengse virkelighetsbildet til både Musk og urovekkende mange av disse andre tech-milliardærene som eier og kontrollerer stadig mer av verden.
Men dersom noen insisterer på å blamere seg og svekke enhver kredibilitet de måtte påberope seg, så må de gjerne avfeie alt dette som guilt-by-proxy og nok et kapittel i ESTABLISHMENTETS svertekampanje mot en uskyldig og litt rotete, nevrodivergent stakkar med klønete motorikk, som uheldigvis vokste opp i det øverste sjiktet av apartheidtidens Sør-Afrika, be my guest. Men jeg lurer på hva motivene er for å gjøre det.
Militant og militant, frau Braun
Også når Gooding beskriver Musk som en «militant forkjemper for ytringsfriheten», beveger han seg et godt stykke utenfor sannhetssfæren.
Musk har både kansellert Twitter/X-brukere han ikke liker, som den Tesla-kritiske finansskribenten Aaron Greenspan og hans nettsted PlainSight, bedrevet særdeles truende lawfare mot grupper som Media Matters og jødiske Anti-Defamation League, samt begrenset kontoene til MAGA-aktivister som kritiserer ham.
For en interessant analyse av Goodings bortforklaring av Musks nazihilsen og om Tech-lordenes fascist-vyer anbefales denne teksten, av norsk-amerikanske Evan McClaren, som selv var en av de ledende skikkelsene i den amerikanske fascistbevegelsen inntil få år siden.
Et annet eksempel på en vel så (kremt) militant forhold til sannheten finner man i «Nytt på nytt»-kommentaren til Gooding, der han kort og kontant konstaterer at Capitol-politimann Brian Sicknick ikke døde som et resultat av volden han ble utsatt for 6. januar 2021, men at dette i stedet er en «seiglivet myte».
En recap: Sicknick ble gasset med pepperspray designet for bruk mot bjørn av voldelige Trump-aktivister utenfor Capitol den ettermiddagen. Han kollapset senere samme dag og ble innlagt på sykehus, der han døde i sykesengen morgenen etter. Den rettsmedisinske undersøkelsen konkluderte med at han døde en naturlig død av to hjerneslag forårsaket av blodpropp, men rettsmedisineren bemerket også at begivenhetene dagen før – «all that transpired» – var en bidragsytende faktor i dødsfallet.
For ordens skyld: Rettsmedisinsk betyr «naturlig» at døden forårsakes av en sykdomsprosess eller indremedisinsk svikt fremfor ytre, påførte skader, men det betyr altså ikke at man sovner stille inn, mett av dage. Noe man neppe kan påstå at den 42 år gamle Sicknick var.
Mon tro hva Gooding ville sagt dersom det var JD Vance (41) som kollapset etter å ha blitt angrepet med tåregass av Antifa-aktivister, for så å dø av hjerneslag morgenen etter? Og en (dypstats!) Washington-rettsmedisiner hadde konkludert på samme vis? Jeg er villig til å vedde et par tusen Dogecoin på at Gooding et al. ville gitt oss en grundig innføring i den koagulerende effekten akutt traume kan ha på blodet.
Les også: Alle som støtter Trump, burde ta et grunnkurs i økonomi
Harde tak
Så, det var visselig ikke «feil på feil» jeg serverte på tv-skjermen midt i gullrekka den fredagskvelden for noen uker siden. Jeg tok riktignok feil rent teknisk sett på et par punkter, og det eier jeg. Men satt i kontekst var stort sett alt jeg sa, godt plantet i sannheten.
Man kan si det på denne måten: Noen av tingene jeg sa var feil – men allikevel sanne.
Det er mulig at denne dikotomien skaper kløe og smerte inni kraniet til eventuelt nevrodivergente, men som man sier i vårt felles fedreland, George: Tough titty.
