«Vi er vitne til et system av hat», skriver Qasim Ali i Subjekt tirsdag 22. april, i forbindelse med reaksjoner på drapet på Metkel Betew.
Det er alltid tragisk når et menneske blir drept. Det gjelder Metkel Betew, like mye som alle andre.
Livet hans hadde verdi – og det er selvsagt uakseptabelt med hatytringer i kommentarfelt som forsøker å rettferdiggjøre vold eller drap, uansett hvem som står bak eller blir rammet. Det skal være vår felles moralske bunnlinje.
Men samtidig må vi kunne være ærlige: å bruke kommentarfelt som bevis på at «det norske samfunnet» eller «det norske systemet» er gjennomsyret av rasisme er en farlig og unyansert vei å gå.
Les også: Hvorfor i alle dager får «Norges farligste mann» gå løs blant oss andre?
Hvor er dokumentasjonen?
Kommentarfelt er ofte fylt med nettroll og ekstreme stemmer som søker oppmerksomhet gjennom å provosere – det betyr ikke at de representerer folk flest, eller samfunnet som helhet.
Jeg har selv gått gjennom flere av de store kommentarfeltene etter drapet på Betew, og jeg sliter med å finne det «havet av rasisme» som Qasim Ali beskriver. Hvor er dokumentasjonen? Hvor er skjermdumpene som underbygger påstandene? Når man kommer med så alvorlige beskyldninger mot et helt folk og et helt system, bør man være pinlig nøyaktig med kildene sine.
Qasim Ali spør hvor empatien var da det kom frem at en etnisk norsk drapsmann er tiltalt – men jeg spør: hvor var Qasim Ali og mange andre stemmer da Salwan Momika ble drept? Kommentarfeltene var fulle av latter-emojier, hjerter og feststemning fra brukere med minoritetsbakgrunn. Til og med videoer som nærmest rettferdiggjorde drapet, sirkulerte på nett.
Hvor var Ali da? Hvor var kronikken hans da det ble feiret at et menneske ble drept fordi han brukte ytringsfriheten sin?
Les også: Den norske islamforskningen ligger langt bak den svenske
En ærlig samtale
I stedet for å bidra til nyanser og kritisk refleksjon faller Qasim Ali tilbake i den samme gamle offerrollen – hvor alt alltid er systematisk rasisme, og der nordmenn med lys hud kollektivt mistenkeliggjøres.
Vi trenger en ærligere samtale. En samtale der vi anerkjenner at hets og hat finnes – men også at det ikke bare går én vei. Og at vi ikke skal bruke ekstreme utsagn i kommentarfelt for å dømme hele befolkningen.
La oss kjempe mot hat – uansett hvem det kommer fra. Men la oss gjøre det med fakta, ikke med følelser forkledd som sannhet.
