Vi må bare la dem få fortelle oss mer, sa politikerne. Vel vitende om at fikk de komme til bordet med planer, ble det verre å si nei.
Vi vet ikke nok, bedyret de i lokalavisen, mens selskapet Zephyr antydet at vi var dumme som ikke ville høre deres grønnmalte og gullbeslåtte forslag til total ruin av kommunen vi ellers referer til som «Ville, vakre Våler».
Lavfrekvent lyd som gjennomborer alt
For litt siden kom jeg over et innlegg på Facebook fra en far i Finnmark på tur i skogen med sin datter. Hun lurer på hva den lyden er? Hun gjetter at det er en stor elv med is. Lyden er en vindturbin 5 km unna i luftlinje.
Dette ga meg mareritt, som ikke kan leve uten å lufte kropp og sjel i skogens ro, da jeg fikk høre at dette hærverket ville de installere i nabolaget. Før jeg fikk vite om noe ved navn infralyd, som snor seg rundt hushjørner og trenger gjennom vegger i milevis avstand og ødelegger nattesøvn og husfred for godt.
I mellomtiden busset selskapet Zephyr grunneiere rundt i hemmelighet. En lokal veterinær måtte melde seg inn i Senterpartiet for å få tilgang til lukkede møter de hadde med ordføreren. Et lite parti utenfor maktens korridorer fikk snusen i planene, og stilte seg opp foran Kiwi og arrangerte temakafé. Da var bygdefesten i gang.
En utflytter med desperat erfaring fra egen naturkatastrofe der hun nå bor, blåste så vind i seilene og krenket motoren fra morgen til kveld på sosiale medier og vervet alle med puls hun kom over. Etter å ha fått kjeft på den lokale Facebook-siden, var det en introvert ildsjel og grinebiter med sjarm som like godt opprettet en egen gruppe for saken – den bar tydelig preg av hellig vrede da jeg fant den.
SV fulgte da ytterligere opp med en underskriftskampanje som gikk som ild i tørr grasrot, og en ung mann fra FRP tok til orde i avisen da alle andre partier i kommunestyret holdt grundig kjeft. Men etter at påskeferien var over og det brant godt nok under føttene deres, logret selv det aller siste partiet slukøret med halen.
(Arbeiderpartiet, for de som lurer. Vi har alle vår plass i historien.)
Motstandskamp lokalt og nasjonalt
Lovverket gir ennå kommunene vetorett mot vindindustriområder i Norges skoger, men innføres EUs energipakke nummer 4, blir vi i praksis fratatt selv dette. Da er det Goliat med langdistanseraketter som rår. Det var dette de 500 underskriftene skulle kreve, en avstemming blant innbyggerne, for å kunne kvele det infernalske prosjektet i krybben.
Vi fikk stoppet det før de fikk lov til å komme med planene til bordet. Gjør de først det, så blir det straks mye vanskeligere å abortere. Akkurat dette legges det selvfølgelig skjul på.
Nå feirer vi, men det er en uendelig rekke med kommuner i Østfold og ellers som ikke har vært så heldige som oss og vunnet frem til politikere som er blitt lovet gull for grønne skoger, uten å forstå at de ødelegger alt – når man ikke har råd til sykehjem, er det lettere å falle for slikt.
Som om dette noensinne blir noe annet enn en korttenkt, dårlig investering og en evig ødeleggelse av vår arv. Som om dette ikke er blitt gjort tidligere, lenge før selv NRK fant ut at det kanskje ikke var så bærekraftig og naturvennlig som det så ut som på papiret.
Fremtiden vår er avhengig av at vi får lov til å si nei. Nå er det på høy tid at Høyre og Arbeiderpartiet kommer på banen og tar tilbake eierskapet til landet vårt.
Les også: Senter for kildekritikk blir nok enda en orgie av enighet for eliten
ACER og EØS
For åtte år siden trodde velgermassen og de folkevalgte at det var en god og raus idé å slutte seg til et felles energimarked i Europa, men vi ble alle lurt. For tretti år siden kunne man ende opp i reimer for å varsle om at avtalene som signerte vekk Norge fra Statsministerens kontor, brøt Grunnloven.
I dag, takket være ytringsfrihet på sosiale og uavhengige medier, blir det nasjonale helter av slikt.
La frasparket leve! Si nei til neste steg inn i natten på sparebluss, med gamle damer som fryser ihjel i tykke gensere fordi de ikke har råd til strøm. La oss fjerne skattereglene som gjør det til en dårlig deal å oppgradere vannkraftanlegg vi allerede har bygget.
Og la oss ikke forsyne Europa med noe så uendelig dumt som vindkraft. De kan gjenåpne kjernekraftslusene de har stengt ned i Sverige, Spania og Tyskland i stedet, etter at avtalen med oss var signert. Så kan vel Danmark ruste opp Grønland med pengene de allerede har håvet inn på å sende vannkraften vår videre nedover i kontinentet til en vilt høyere pris enn den de betaler selv. Eller noe i den turbinduren.
Les også: Subjekt mener: Ukens sjampis går til Benedikte Høgberg
Ja, vi elsker
Norge er og blir et naturfolk, og absolutt alle partier har en egen ideologisk ryggdekning for å støtte dette, om de tar seg en kikk i speilet. Den kulturelle skolesekken bør være en tursekk, uten medbrakte ørepropper og beskyttelseshjelm mot iskast fra sytti meter lange turbinvinger to hundre meter over bakken. La elgen få regjere i våre skoger, og ikke griske kvakksalvere som tror på sine egne løgner om at de gjør verden til et bedre sted. Det er nok nå.
Politikerne kan ennå høre oss, som vi ser av et nasjonalt engasjement og opprør på sosiale medier over tyranniloven i påsken. Fri benyttelse av befolkningen med trussel om fengselsstraff blir til «beskyttelse». Grå og skitten industri med femten meter betong nedover i urørt natur blir til «grønt skifte». Vi kan ikke la slikt stå!
Den norske skogsarbeideren og poeten Hans Børli skriver i sitt profetiske stykke «Den levende stillhet», og treffer meg som stål i hjertet:
«Det kommer for meg at det er sent på jorden. At dette navnløse livet som jeg står her og kjenner som en lykke i meg, er dømt til undergang. Jeg ber mine sanser våke, leve og oppleve mens det ennå finnes urørt natur, levende stillhet. For i fremtiden vil teknikken og mekaniseringen skru sin jernjomfru sammen og kvele mennesket langsomt.»
