Akademia har mistet bakkekontakt om de beholder «tullestudier» som fokuserer mer på selvrealisering enn verdiskaping.
Eldrebølgen og sviktende oljeinntekter gjør at det blir færre i arbeidslivet – og de som er igjen, må jobbe hardere og smartere.
Spørsmålet tvinger seg frem: Trenger vi virkelig flere som har studert kjønnsstudier?
Les også: Medietilsynet ville sende Gard Steiro på «Gutta» via reklamebyrå – fikk avslag
«Mismatch» med næringslivet
I dag skriker næringslivet etter kompetanse. Hele 6 av 10 bedrifter oppgir at de mangler ansatte med riktig kompetanse.
Likevel er det en tydelig «mismatch» mellom det næringslivet vil ha, og det universitetene utdanner. Bedriftene etterspør ingeniører, IKT-kompetanse og tekniske fagfolk, men de får nyutdannede med bachelor i sosial bærekraft og kultur.
Samtidig vil Norge mangle 180.000 i helsesektoren til å fortsette å ta vare på våre eldre. Da er det ikke nok med kunnskap om mangfold og marginalisering.
I VG forsvarer Shazia Majid helhjertet disse mangfoldsstudiene, og viser til diskrimineringen av jobbsøkere med innvandrerbakgrunn. Men det er ikke lov å diskriminere etter etnisitet i Norge.
Flere lunsjforedrag er ingen garanti mot slik diskriminering. Det er heller ikke flere mangfoldsrådgivere.
Å ansette flere mangfoldsrådgivere er ikke «Big business», men et overskuddsprosjekt som færre selskaper kan ta seg råd til fremover. Det som primært hjelper bunnlinjen til et selskap, er kompetent arbeidskraft. Om den er likestilt og mangfoldig kommer i andre rekke.
Les også: Subjekt mener: En gyllen anledning til å sette foten ned for woke i norsk akademia
Svikter hver student
Akademia svikter sin samfunnsrolle når de ikke følger næringslivets behov.
De svikter også hver enkelt student som utdanner seg til arbeidsledighet. Alle studier kan ikke knyttes direkte til en jobb eller nødvendigvis økonomi, men det må bli en større faktor fremover. Istedenfor å legge bånd på universitetene, bør vi heller legge bånd på hva det offentlige skal støtte 100 prosent.
Lånekassen burde rett og slett gi bedre betingelser for de som skal løse klimakrisen enn de som skal forske på samers seksualitet.
Hva som oppleves som «tulle-studier», er subjektivt. Men hva samfunnet trenger fremover, er ganske klart. Det må få betydning for hvem vi utdanner.
