Subjekt mener:

En gyllen anledning til å sette foten ned for woke i norsk akademia

Det fortelles om trangt ytringsrom ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitetet i Oslo (UIO). Hvis ikke dette bedrer seg, kan det får alvorlige konsekvenser, skriver Subjekts lederredaksjon. (Foto: Wikimedia commons.)
Det fortelles om trangt ytringsrom ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitetet i Oslo (UIO). Hvis ikke dette bedrer seg, kan det får alvorlige konsekvenser, skriver Subjekts lederredaksjon. (Foto: Wikimedia commons.)
Filosofene på UIO burde gjøre seg kjent med tankesettet bak de radikale kravene fra studentforeningen Gender Expansive Philosophy, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Studentforeningen Gender Expansive Philosophy (GEP) har fremmet en liste med krav til Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitetet i Oslo (UIO).

Studentforeningen Gender Expansive Philosophy (GEP) har fremmet en liste med krav til Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitetet i Oslo (UIO).

Kravene omfatter store endringer i pensum og sosial omgang på filosofistudiet, og de ønskes innført med umiddelbar virkning. De kan dermed sies å være radikale. Det er ikke et motargument i seg selv, for enkelte ganger kan radikale endringer være på sin plass. Det innebærer imidlertid at de er rasjonelt begrunnet og kan antas å føre til en forbedret situasjon for dem de gjelder.

Det er ikke tilfelle her, og derfor bør instituttet si blankt nei.

En logisk forklaring

GEP krever en unnskyldning for kjønnsdiskriminering som har foregått ved instituttet, samt en beskrivelse av hva som skal gjøres for å rette opp problemet. I tillegg krever de at undervisningen skal «være relevant for opplevelsene til marginaliserte grupper».

Annonse

Nåværende ansatte skal altså gi en unnskyldning for diskriminering som skal ha foregått i fortiden, og iverksette tiltak for å rette opp denne skjevheten. Det er både merkelig og historierevisjonistisk. Noe som indikerer at dette handler mer om et identitetspolitisk maktspill heller enn et substansielt akademisk bidrag til en faglig debatt.

Et eksempel på slikt er premisset om at kjønn og kjønnsidentitet er en relevant ramme å analysere alt mulig utifra, og automatisk anta diskriminering som årsak når det ikke finnes lik representasjon. Men filosofi, som alle akademiske disipliner, var i begynnelsen først og fremst dominert av mennesker fra overklassen.

Før industrialiseringen av samfunnet virkelig skjøt fart, var kvinner henvist til hjemmet. Det gjorde at svært få hadde tid, mulighet og overskudd til å filosofere. Det samme gjaldt fattige, hvite menn som var opptatt med å jobbe seg helseløse i gruver, eller dø i krig. Fortjener disse også en unnskyldning og kvotering inn på pensum?

Vestens filosofihistorie er også naturlig nok mest påvirket av hvite mennesker, slik kinesisk filosofi er av kinesere. Likefullt har de filosofene som har vært så heldige å få innpass på pensum, forsøkt å fremme universelle filosofiske ideer – ikke en filosofi for hvite menn. Hvis man mener de ikke lyktes med dette, må det argumenteres for filosofisk, ikke med henvisning til identitetspolitiske premisser.

I Morgenbladet-kronikken «Vi må ikke overproblematisere mannsdominansen i filosofi» skriver Hedda Hassel Mørch, førsteamanuensis i filosofi ved Høgskolen i Innlandet og Anniken Fleisje, filosof og doktorgradsstipendiat ved Oslomet at de ikke har oppfattet mangelen på kvinner på pensum som demotiverende, men heller at de tvert imot oppfattet «fokuset på kvinnelige forbilder som noe demotiverende, som om kvinner – for å sette det på spissen – må operere ut fra en form for imitasjon»

Videre forklarer de skjevheten på pensum slik: «I visse emner – og da spesielt innføringsemner, som typisk tar for seg eldre tekster ut fra faktisk innflytelse på dagens debatter – er det derfor ikke så unaturlig at menn dominerer pensum. Det kan hende at den typiske fremstillingen av filosofihistorien, eller kanon, bør revideres for å inkludere historisk oversette kvinner etter hvert som de gjenoppdages. Men ikke alle forelesere har kompetanse til å bidra til dette, og en slik prosess krever også tid. De siste tiårene har kvinnelige filosofer begynt å ta sin rettmessige plass i fagfeltet, men på dette tidspunktet hadde en rekke debatter allerede nådd et svært høyt og komplekst nivå. Derfor vil kvinners bidrag innen mange områder av filosofien også være mer avanserte – og ofte passe bedre på høyere nivå enn på innføringsemner.»

I motsetning til hva mange hevder, er det i dag slik at de antatt beste filosofiske bidragene vinner frem, uavhengig av kjønn og rase. Diskriminering er ikke akseptert, tvert imot er diskriminering det verste man kan anklages for – noe som ikke minst underbygges av at GEPs krav faktisk blir tatt på alvor.

Les også: Hyklerske likestillingsaktivister inntar filosofistudiet

Woke-ideologi

GEP ønsker at alle skal introdusere seg med egne pronomen og at språket i undervisningen skal bli mer kjønnsnøytralt.

Hvorfor? For å bøte med den historiske diskrimineringen av kjønnsminoriteter, og fordi «vi er ikke bare menn og kvinner på filosofi», som en av gruppens grunnleggere sa til Morgenbladet.

I sin deling av saken på Twitter skrev professor i medisin, Kristian Gundersen: «For de som lurer på hva woke er, og om det er kommet hit». Han har helt rett.

Woke-ideologien kjennetegnes av læresetningen om at verden består av undertrykte og undertrykkende grupper på bakgrunn av rase, kjønn, kjønnsidentitet og kroppsfunksjon – via hegemonisk makt som privilegerte mennesker er blinde for, slik at de må bøye seg for den levde erfaringen til de marginaliserte – for å demontere urettferdige systemer.

Alt dette går igjen i GEPs liste. Pensum skal demonteres og de privilegerte i styring av fakultetet skal bøye seg og si unnskyld til de undertrykte. Og alle studenter skal gå med på et rollespill om at det finnes mer enn to kjønn, et angrep på sannheten som filosofer fremfor noen burde være de første til å forsvare.

Man kan lure på hvor en gruppe ferske studenter får selvtilliten fra. Det er flott med uenighet og debatt, og man skal ikke akseptere tingenes tilstand bare fordi autoritetene sier det. Men fremtredenen til GEP er arrogant, og ideene preges av en virkelighetsfjern ideologi.

Ferdigutdannede filosofer sliter allerede med å få seg relevant jobb: 40 prosent havner i en stilling de er overkvalifisert for. Denne saken gjør neppe situasjonen noe bedre, men fremstiller heller filosofistudenter som en urimelig gruppe som med letthet fremmer virkelighetsfjerne krav til sine overordnede – røde flagg for de fleste arbeidsgivere.

Dette er synd, all den tid langt fra alle filosofistudenter er enige med GEP. Ytringsrommet er imidlertid trangt, kan filosofistudent Agnesa Xani fortelle i et debattinnlegg i Subjekt. Hvis ikke det bedrer seg, vil woke-ideologien vinne frem, og det er en risiko for at den vil bli mer og mer ekstrem. Dette har vi sett ved flere universiteter i USA, Canada og England. Etter at meningsmangfoldet over flere år er blitt forsvinnende lite, er resultatet oppsigelser av professorer som er uenige, samt hets, trusler og i ytterste konsekvens vold mot meningsmotstandere.

Ledelsen ved instituttet for filosofi burde se sitt snitt til å sette foten ned når de har sjansen.

Les også: Hva betyr egentlig woke? Omtrent det motsatte av hva det pleide

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner