Konserndirektør i Amedia, Marte Ingul, ble nylig utnevnt til statssekretær for Arbeiderpartiet.
Der skal hun jobbe under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, under statsråd Karianne Oldernes Tung (AP).
Deretter skal hun tilbake til toppjobben i Amedia.
– Digital utvikling påvirker hvordan samfunnet vårt fungerer, sier Ingul i forbindelse med ansvaret.
Hun ramser opp offentlige tjenester, næringslivets rammevilkår og sikkerhet og beredskap.
Digital infrastruktur og kunstig intelligens er temaer som ligger nært mediebransjen hun kommer fra. Det får enkelte til å advare mot svekket tillit til mediene.
Les også: – Umulig å starte nye aviser
Når inntrykket teller
Før Ingul gikk til Amedia i august 2001, hadde hun også erfaring fra Arbeiderpartiet:
Hun kom fra stillingen som stabssjef og byrådssekretær for Oslos byrådsleder Raymond Johansen (AP). Hun har også jobbet sentralt i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, partikontor og i Brussel, skryter Amedia på sine nettsider.
– Pressen er ikke en hvilken som helst bransje, sier professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Øyvind Ihlen, som uttaler seg på generell basis:
Han fortsetter:
– Den er en institusjonell motvekt til politisk makt.
A-en i Amedia stammer fra da organisasjonen het Arbeiderpressen, opprettet av Arbeiderpartiet og LO. I dag presenterer konsernet seg som et apolitisk mediekonsern.
– Når grensene mellom presse og politisk makt blir uklare, er det rimelig at offentligheten stiller spørsmål. Terskelen for åpenhet og begrunnelse bør være høy, sier Ihlen, og fortsetter:
– En leder med tette bånd til ett politisk miljø kan skape legitime spørsmål om redaksjonell frihet.
Det er ikke nødvendigvis fordi rollene blandes, mener han, men fordi inntrykket av uavhengighet er avgjørende for pressens demokratiske funksjon.
Les også: Amedias sjeflobbyist har frekkhetens nådegave
Bidrar til spørsmål
Først og fremst er dette problematisk for mediene, mener stortingsrepresentant for Høyre, Tage Pettersen.
– Svingdørmanøveren til Marte Ingul tror jeg fort bidrar til at flere stiller spørsmål ved troverdigheten til mediehusene, sier Pettersen til Subjekt.
Han mener det er en forskjell på om man går tilbake til en redaksjonell stilling eller en administrativ eller ledelsesfunksjon.
Pettersen peker på at Ingul ikke er den eneste som har gjort slike manøvre – det har også redaktør Skjalg Fjellheim gjort.
Stortingspolitikeren mener dagens regelverk for habilitet og karantener i utgangspunktet er godt nok.
– Dette handler først og fremst om troverdighet og tillit. Nå har vi jo rekordhøy tillit til mediene i Norge, men vi skal allikevel være observante på dette.
Les også: Ti nye aviser har søkt pressestøtte
Må være åpent og opplyst
Høyre-politikeren regner med at dette er en diskusjon som blir tatt i Medie-Norge.
– Hvor går grensen mellom legitim kompetanseutveksling og problematisk rolleblanding?
– Så lenge det er åpne «overganger» så ser jeg egentlig ikke at det er rolleblandinger.
Pettersen mener politikken har godt av impulser utenfra. Og at journalistikken også blir bedre om den som fører pennen har forsøkt seg i andre funksjoner.
Han viser til tidligere stortingspolitiker for Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, som har gått fra politikken til avisspaltene. Alle Røe Isaksens kommentarer er tydelig merket med hans tidligere rolle.
– Finnes det andre problematiske forhold med Inguls «hopping» mellom medier og den politiske makten?
– Utfordringene blir jo fort «kjennskap og vennskap». Men i lille Norge så skjer jo det i en rekke ulike situasjoner. Igjen er åpenhet den beste medisinen for å forebygge problematiske forhold, sier Pettersen, og legger til:
– Når det skjer overtramp så er det selvfølgelig viktig å slå ned på det.
Les også: Amedia kjøper dansk avisgigant
