Amedia leverte i 2024 et brutto driftsresultat (EBITDA) på 390 millioner kroner, opp fra 287 millioner kroner i 2023. Det opplyste aviskonsernet selv i en pressemelding etter at regnskapet var klart.
Tallene er de nyeste tilgjengelige. 2025-tallene forventes å komme i juni i år.
Samme år som Amedia gikk 390 millioner kroner i pluss, fikk de også over 111 millioner kroner i pressestøtte, også kjent som produksjonstilskudd, fra Medietilsynet.
Pengene som går til pressestøtte, kommer fra statsbudsjettet.
Les også: – Umulig å starte nye aviser
Tror ikke på regler for konserner
– Når Amedia går med 400 millioner i overskudd, viser det at det ikke er noen krise om pressestøtten blir redusert eller omdisponert slik at andre medier får mer.
Det sier avisutgiver og redaktør Magne Lerø. Han eier og leder Medier og ledelse AS, som blant annet gir ut Dagens Perspektiv, en digital avis med arbeidslivsfokus.
Pressestøtten gis ikke til konserner, men til hver enkelt avis, påpeker Lerø.
– Jeg tror ikke politikerne vil lage regler for konserner. Det blir komplisert å forene dette med at støtte gis til den enkelte avis, sier han og fortsetter:
– Vi har en regel om at de som mottar støtte ikke kan betale utbytte. Amedia er en stiftelse. Så her går det uansett ikke en krone fra statskassen til en privat eier.
Les også: – Stiller spørsmål ved medienes troverdighet
Nye regnestykker
Amedia jublet over 390 millioner i overskudd i 2024. Men når konsernet blir spurt om behovet for pressestøtte, viser de samtidig til et annet regnestykke:
Kommunikasjonssjef Hallgeir Westrum peker på at kontantstrømmen i 2024 var på 92 millioner kroner, og derfor ville vært negativ uten mediestøtten:
– Det skyldes blant annet at det etter EBITDA skal betales husleie og skatt samt være rom for nødvendige driftsmessige investeringer, sier Westrum.
En solid kontantstrøm gjør det mulig å drive mer langsiktig, mener han.
– Realiteten er at de Amedia-avisene som får mediestøtte trenger det. Uten mediestøtte ville kapasiteten i disse redaksjonene vært betraktelig mindre.
Les også: Tiktok innfører «Subjekt-løsning». Snart følger resten av verden etter
Vil skille aviser fra konsernet
Dessuten er det feil å si at Amedia mottar pressestøtte, forteller Westrum. Han presiserer at det er Amedias enkelte aviser som mottar støtten, ikke konsernet.
Han viser til at det er Medietilsynet som vurderer retten til støtte. Støtten er viktig for at avisene skal opprettholde dagens redaksjonelle drift, mener han:
– Hvis støtten falt bort, ville det rammet mediemangfoldet i Norge, og bredden av god og viktig journalistikk.
Amedia er eid av en stiftelse, hvis formål er å eie og drive og å styrke fri og uavhengig journalistikk. Overskuddet går til å fortsette dette arbeidet, forsikrer Westrum.
Han påpeker at Amedias norske aviser er selvstendige aksjeselskap med egne styrer og vedtekter:
– Det bidrar til å sikre armlengdes avstand og redaktørens uavhengighet.
Den organiseringen, og det norske regelverket, sikrer at mediestøtten i all hovedsak forblir i den avisen som får støtte, mener han.
Les også: Jeg klandrer ingen for å mistenke Amedia og regjeringen for korrupsjon
Et spleiselag
Amedias suksessoppskrift er en kombinasjon av god journalistikk i selvstendige aviser, med stordriftsfordeler fra et stort konsern, ifølge kommunikasjonssjefen.
– Hvorfor dekker dere ikke enkeltmediers underskudd med noe av overskuddet?
Westrum forteller at alle Amedias aviser er med på «spleiselaget» for å få tilgang på konsernets fellesfordeler.
Det forutsetter at hver enkelt avis drives økonomisk forsvarlig, forteller han.
– Samtidig er det slik at Amedia dekker underskudd i enkelte aviser fordi de er i en oppstartsfase, slik som KRS i Kristiansand, eller fordi vi mener det er viktig å ha en avis i et geografisk område.
Les også: Pressestøtten skal sikre mangfold. Men gjør den egentlig det?
