Annenhver onsdag i over et halvt år har frivillige for Røde kors sin samtaletjeneste Kors på halsen sittet parat ved den nye samiske hjelpetelefonen. Her kan nordsamisktalende barn og unge fra hele kalotten ringe inn for å snakke om psykiske helseproblemer eller andre kvaler, for første gang på eget morsmål. Et fint tiltak.
I forrige uke publiserte NRK en større artikkel som avslørte at tjenesten har et alvorlig problem: det er ikke noe problem.
Null, niks, nada, nihil, ingenting eller li mihkkege, som man sier. I hvert fall ikke som ringes inn. Ungdommen nekter å gi lyd fra seg.
Les også: HA bekrefter å kjenne Mímir Kristjánsson
En øvelse i stillhet
Sett fra de frivilliges perspektiv (all ære til dem, forresten) må vaktene kanskje føles som et kurs i i vipassana-meditasjon. I mer enn seks måneder har de ventet på et eneste lite ring, men har i realiteten endt opp på et utilsiktet silent retreat eller i en gjentakende spontan oppføring av John Cages ikoniske konseptuelle gjennombruddskomposisjon «4’33″». Grov hoderegning tilsier at de nå er i ferd med å fullføre verket for 515 gang.
Enhetsleder for Kors på halsen, Nelli Kongshaug, beskriver annenhver onsdag som en kjei og monoton affære hvor de stakkars frivillige sitter og «venter og venter og venter» på problemer som ikke oppstår. Røde kors gjør på sin side det de kan for å motivere dem til å fortsette med dette sisyfosarbeidet som tilsynelatende aldri begynner. Til NRK følger Kongshaug opp med at Røde kors håper på å utvide det nordsamiske tilbudet som har hatt eksakt null interessenter ved å rekruttere enda flere frivillige som kan sitte og vente – nå på ukentlig basis.
Vi vet at ensomhet, isolasjon og utenforskap er alvorlige samfunnsproblemer. Heldigvis har Røde kors også en svært populær telefontjeneste på norsk. Her kan de frivillige ringe inn for å snakke med andre frivillige hvis stillheten og tomheten skulle bli for overveldende.
Sakskomplekset kunne i grunn vært et godt oppsett til en vits på «Nytt på nytt», eller en sketsj fra «Team Antonsen», hvor vi får bli kjent med de ulike frivillige karakterene, deres former for tidsfordriv og dramatikken som oppstår idet noen tror at telefonen endelig ringer.
Det er også lett å se for seg en utvikling av plottet à la den svenske filmklassikeren Kopps, hvor de frivillige blir nødt til å produsere samehets under falskt flagg, kidnappe rein, sette opp vindmøller eller starte en landsdekkende debatt om rasistiske Joikakaker-etiketter for å sørge for at noen begynner å ringe dem – så lenge det ikke er på pite-, lule- eller sørsamisk, vel å merke.
Les også: Magnus Vanebo: Høyre freder statens radikale kjønnsveileder. En glassmanet har mer ryggrad
Tilbud og etterspørsel og sånn
Grunnen til at ingen ringer er ifølge enhetsleder Kongshaug at «terskelen kan være for høy». NRK har også intervjuet psykologspesialist Elisabeth Gerhardsen som kunne informere om at samisk ungdom som har snakket norsk hele livet blir utmattet av å snakke norsk, og at det også er en utfordring for dem å snakke norsk hvis de allerede er utmattet fra før.
Kinkig situasjon. La oss håpe de får slappet av med å scrolle noen reels på engelsk istedenfor.
Uansett, utover en anonymisert frivillig som reflekterer fritt rundt indrejustis og en form for samisk omerta, er det ingen som er i nærheten av å stille det mest nærliggende spørsmålet her:
Kanskje etterspørselen rett og slett bare er for lav?
Nei!
Tidsriktige trender tilsier at selve fraværet av interesse må oppfattes som et tegn på underliggende problemer som krever desto mer graving, opplysning, innsats og energi!
Bare vent, Røde kors og NRK skal nok klare å finne en eller annen vettskremt ungdom under en reinfell i Finnmark som de kan bruke til å legitimere både tilbudet og nyhetsdekningens seriøse tone.
Men heller ikke de andre samiske tilbudene opplever stor etterspørsel: Organisasjonen Kirkens SOS, som ellers drifter landets største døgnåpne krisetelefon, har drevet en meldingstjeneste på nordsamisk i snart 3 år. Her kan man sende meldinger anonymt og være garantert svar innen 48 timer. De har et knippe faste og enkelte sporadiske brukere som har sendt totalt 200 henvendelser til de frivillige. Leder Gry Heggås-Jensen sier til NRK at de «har kapasitet til å ta langt flere».
Det NRK viser oss er at dette i realiteten er en gladsak!
Les også: Antagonisten Silje Schevig: – De har ikke noe imot kvinner før de mener noe feil
NRK vet hva som er bra
Mange husker nok hvordan den omstridte kjendisredaktøren Danby Choi angrep NRKs satsning på «gode nyheter» for et par år tilbake. Rikskringkasteren tenker nemlig at å fortelle leseren hva som er bra og hva som er dårlig i nyhetsdekningen sin er en fortreffelig idé – noe de har holdt på med av og på i minst ti år.
Eksempel på gode nyheter er at delstaten Minnesota nedla forbud mot konverteringsterapi, at «askepotthesten» Iver har flere følgere på Instagram enn deg, at aper liker å tulle og tøyse og fleipe litt, og den kanskje aller beste nyheten av dem alle var at Barbie har fått Downs syndrom – det tok riktignok ikke lange tiden før noen rettet kritikk mot Barbie for ikke å være Downs nok, men la oss ikke dvele ved det.
Chois poeng var at NRK burde strebe etter å være en så nøytral og objektiv nyhetsformidler som mulig. Spesielt siden vi alle finansierer institusjonen over skatteseddelen, hvilket gjør politisk stillingstagen og moralsk fundert kuratering desto mer problematisk. NRK fornekter seg dog ikke, og klinker til med en dose koz i nyhetsdekningen etter eget forgodtbefinnende.
I februar skulle vi eksempelvis glede oss over «billigere matvarer» og «bedre privatøkonomi» i 2026 (tror noen på det?). Få dager senere brøt det ut krig i Iran, Hormuz-stredet ble stengt og prisene skjøt til værs.
Ja, ja.
Som kompensasjon får vi ta til takke med artikler om fleipete apekatter, dukker med Downs og at ingen samer har ringt hjelpetelefonen.
Les også: Magnus Vanebo: Tjener millioner på å selge promp på flaske. Det er kunsthistorisk interessant
