– Økningen i veksten av forekomst av føflekkreft er i dag høyere enn i 2019 og omtrent dobbelt så høyt som målet vi har satt, sier fagdirektør for optisk stråling Lill Tove Nilsen i Direktoratet for strålevern og atomtrygghet (DSA).
I 2019 satte de som mål å redusere veksten i forekomst med 25 prosent innen 2040. I stedet ligger vi nå i verdenstoppen med årlig hudkrefttilfeller.
Tall fra 2020–2022 viser i stedet en økning på over 90 nye tilfeller hvert år, forteller Nilsen, som understreker at det samtidig har blitt et økt samarbeid mellom ulike etater:
– I tillegg til at tiltaksarbeidet tar tid, må vi kjempe mot desinformasjon om at man bør sole seg mest mulig og ikke bruke solkrem. Det er veldig ødeleggende.
Les også: Høyre og New York-sosialist i skjønn forening om klima og inkludering
For mye for sent
De vanligste hudkrefttypene er basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom og føflekkreft, også kalt melanom, som er den mest alvorlige. Hvert år får rundt 30.000 nordmenn én av disse diagnosene.
– I 2025 var hudkreft den neste største kreftformen blant menn, og den fjerde største blant kvinner. Det er urovekkende, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen til Nynorsk pressekontor.
197 menn og 130 kvinner døde av føflekkreft i Norge i fjor. Selv om nærmest alle overlever de ikke-melanome hudkreft-typene, lever mange av pasientene med store plager. Også disse hudkrefttypene kan ha et aggressivt og alvorlig forløp.
– Nordmenn blir lett solbrent og reagerer ofte sent, slik at kreften er langtkommet før de oppsøker lege. Hvor raskt man kommer i gang med behandling, påvirker i stor grad prognosen for føflekkreft. Når den først har begynt å spre seg, kan det gå ganske fort, advarer Enerstvedt, som også leder den norske Hudlegeforeningen.
Rundt 90 prosent av alle hudkrefttilfeller er et direkte resultat av UV-stråling mot ubeskyttet hud. Å ha vært solbrent flere ganger i ung alder øker risikoen betraktelig.
Lill Tove Nilsen hos DSA sier den største utfordringen er at vi kjenner eller ser effekten av UV-stråling før vi har vært utsatt for for mye stråling:
– Du får skader også før du blir solbrent, både mye sol over tid og om du blir brent, øker risikoen for hudkreft.
– UV-strålene kan gi DNA-skader, og noen av disse kan hope seg opp i huden og trigge hudkreft ved senere UV-stråling.
Les også: Er dette den nye leiligheten til Tone Hansen?
Lang skygge = bra
Det er aller sterkest stråling i tiden fra klokken 11.30 til 15.30. Før klokken 10 og etter klokken 17 kan vi være ute minst tre ganger så lenge som midt på dagen for å få samme UV-eksponering.
Lett skydekke demper også i liten grad strålene. Drivende skyer kan faktisk forsterke strålingen fordi strålene kan bli reflektert i skykanten. Det samme gjelder sjø og snø, forklarer Nilsen til NPK.
UV-indeksen er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra solen er. Skalaen går fra 1 til 11+. Jo høyere tall, jo kraftigere stråling. 6 og 7, som det nå er ventet i Sør-Norge de neste dagene, innebærer sterk stråling.
– Det er viktig å være ute og være aktiv, men solvern er nødvendig på alle dager der UV-indeksen er tre eller høyere, sier Nilsen til NPK.
Mens rundt 40 prosent av befolkningen bruker UV-indeksen for å vite når de bør verne seg mot solen, sier nå 41 prosent av unge under 30 år at de bruker indeksen for å sole seg når indeksen er høy. Dette er en økning fra 2024, da 20 prosent av de unge oppga en slik praksis. Det viser Solvaneundersøkelsen som nylig ble gjennomført for DSA.
Fenomenet stammer trolig fra influensere i sosiale medier. Der er det flere som hevder at det er bedre å sole seg i perioder med høy UV-stråling og i kort tid, og gjennom det bygge opp en slags base som skal styrke motstandskraften i huden.
– Dette er direkte feil. Huden blir skadet selv om du ikke blir synlig solbrent, og den får også skader mens du forsøker å herde huden. At du ikke blir like fort solbrent på slutten av sommeren, skyldes at huden er blitt tykkere for å verne seg mot solen. Men underveis får du altså skader som blir liggende lagret og som kan trigge hudkreft senere.
Les også: Salam-grunnlegger politianmeldt tre ganger etter Subjekt begynte å grave
Nok D-vitamin
Hudlege Kristian Enerstvedt har også registrert de mange påstandene om soling og stråling som deles i sosiale medier. Noen hevder for eksempel at solkrem i seg selv er mer skadelig enn solen.
– Vi har to typer solkrem: fysisk filtersolkrem, som gjerne brukes på barn og som ligger utenpå huden, og kjemisk solkrem, som trekker inn i huden. Begge typene har vært gjenstand for mange studier, og ingen av dem har så langt vist at solkrem har skadelige effekter, sier han.
Han avviser også at solkrem hindrer kroppen i å ta opp nødvendig D-vitamin:
– Det skal lite UV-stråling til for å sette i gang kroppens produksjon av D-vitamin i sommerhalvåret. Selv med normal bruk av solkrem vil D-vitaminproduksjonen være tilstrekkelig.
– For selv om det står faktor 50 på flasken, får de færreste så høy beskyttelse etter påføring av solkrem. Årsaken er at de fleste smører på et mye tynnere lag enn det som er gjort i studiene.
Solkrem beskytter heller ikke likt mot UVA og UVB. Forholdet er som regel en til tre. Står det SPF 30 på solkremen, betyr det at kremen har et UVB-vern på faktor 30, mens UVA-vernet ligger på rundt 10. Skal man ha et høyt UVA-vern, må man altså høyere opp i SPF.
– Om du oppdager hudforandringer, slik som nye føflekker, kuler, knuter eller føflekker som endrer form, størrelse eller farge, bør du oppsøke lege raskt. Det bør du også om du har sår som væsker og ikke vil gro.
Les også: Høyre og New York-sosialist i skjønn forening om klima og inkludering
