Ålesund er kjent for å være bygd på klippfisk og sild. Men å få fisket ut kommunale penger er vanskelig for byens profesjonelle kunst- og kulturarbeidere. I seks år har Ålesund kommune stått uten noen plan for kulturlivet. Men de siste fire årene har innbyggere, foreninger, organisasjoner og kulturfeltet samarbeidet om å få spikret solide […]
Ålesund er kjent for å være bygd på klippfisk og sild. Men å få fisket ut kommunale penger er vanskelig for byens profesjonelle kunst- og kulturarbeidere. I seks år har Ålesund kommune stått uten noen plan for kulturlivet.
Men de siste fire årene har innbyggere, foreninger, organisasjoner og kulturfeltet samarbeidet om å få spikret solide rammer for fremtiden i form av en kulturplan. Sluttresultatet ble på 27 sider.
Kvelden før kulturplanen skulle behandles i Hovedutvalg for kultur og oppvekst 8. juni, som første stoppested på vei til godkjenning, skjedde det noe:
– I stedet for å vedta planen kom posisjonen (FRP, H og Ålesundslista) med en egen oppsummering på få sider kvelden før møtet, skriver kunstneren Karin Augusta Nogva i lokalavisen Sunnmørsposten.
Den korte planen møtte kraftig kritikk, og behandlingen ble utsatt.
Så ble det kalt inn til møte i hovedutvalget for kultur og oppvekst 7. september, der planen skulle bli tema.
Kulturlivet i Ålesund pustet lettet ut da de så at den opprinnelige planen på 27 sider fulgte med møteinnkallingen, forteller Nogva. Men igjen fant styringspolitikerne frem barberhøvelen like før utvalgsmøtet.
To arbeidsdager før dukket det opp en tolv siders plan som flertallet i stedet ville ha vedtatt.
– Planen beskriver en politisk prioritering, sier utvalgsleder Tor André Gram Franck (FRP), ifølge Sunnmørsposten.
Så stemte utvalgsmedlemmene planen igjennom og sendte den videre til endelig behandling i kommunestyret, som samles 24. september.
– Politikerne som sitter i posisjon vet de har flertall. Det gikk så klart deres vei på utvalgsmøtet 7. september, sier Nogva til Subjekt.
Les også: «Hengt ut» av Sløseriombudsmannen. Nå er han kjøpt inn av dronningen
Langt fra fornøyde
Men kritikken fra kunst- og kulturlivet i Ålesund har ikke stilnet.
Planen, som snart skal behandles av kommunestyret, mangler både handlings- og finansieringsplan for profesjonelle aktører, mener hun.
Riktignok slår planen fast at kommunale penger skal kunne brukes som egenandel eller medfinansiering for å utløse eksterne bidrag.
– Kommunen vil gjerne bruke profesjonell kunst, men mangler plan for sin egen finansiering, sier Nogva.
Derfor beskriver hun tolvsidersplanen som en krise for profesjonelle kunstnere i Ålesund.
– Slik det er nå, ligger makten hos politikerne i posisjonen. Og de vil ikke ha profesjonelle kunstnere, sier Nogva.
– Kunst- og kulturfeltet i Ålesund ligger med brukket nakke etter fire år med bråk, slik jeg ser det.
Les også: Vil ta livet av Kunstambulansen
Kommunen lukker døren for penger fra staten
I Norge er statens faglige organ Kunst i offentlige rom, kjent som Koro, en viktig finansieringskilde for profesjonelle kunstnere.
Men når kommunen selv søker Koro om støtte, må den normalt stille med minst halvparten av finansieringen. Dermed er kommunale prioriteringer også avgjørende for hvor mye statlig støtte kommunen får.
– Det er et finansieringssystem i Norge som jeg kaller det trehodede trollet. Alle må være med på finansieringen – staten, fylket eller kommunen og private. Hva skjer om en kommune ikke bidrar? Da blir det ikke statlige midler til kommunen, forklarer Nogva.
– Når Ålesund kommune ikke har satsing på å stå sammen og medfinansiere med stat og kommune, finnes det få rent økonomiske grunner til at jeg skal bo og arbeide i Ålesund.
Likevel har hun så langt valgt å bli værende. Kunstnere har gjennom mange år bygd opp et kompetansemiljø som gir ringvirkninger for hele byen, forteller hun.
– Samtidig blir dette miljøet ofte brukt som bevis på at kommunen satser på kultur, uten at det følger ressurser med.
Ålesund bruker rundt førti prosent mindre per innbygger enn byer som Bergen og Trondheim, forteller hun.
– Når man møter urimelige vilkår, eller når politisk makt brukes på en måte som svekker kunstfeltet og får stemmer til å tie, da vokser det frem et raseri i meg.
Nogva er en av flere som har brukt mye tid og krefter på å bygge opp et kunst- og kulturmiljø i Ålesund.
– Det har tatt mange år å bygge opp et fagmiljø, men det kan ta overraskende kort tid å miste det.
Spørsmålet er ikke om kunstnere kan overleve i Ålesund kommune, mener Nogva:
– Det er om Ålesund ønsker å være en by der kunstnere, kulturarbeidere og kreative fagfolk velger å bli værende.
Les også: Krever Koro på banen om «rasistisk» kunst
Droppet forpliktelse om ti prosent mer
Rent teknisk kan det fortsatt gjøres endringer i kulturplanen kommunestyret skal behandle i sitt neste møte.
Hovedutvalgets leder Tor André Gram Franck (FRP) forsvarer den kortere kulturplanen. Han mener planen skal vise politikernes prioriteringer.
– Vi har valgt noen områder vi ønsker å prioritere i planen. Det betyr ikke at vi skal slutte å gjøre alt som ikke er nevnt i planen, sier Franck på e-post til Subjekt.
Det opprinnelige kunnskapsgrunnlaget ligger fortsatt til grunn, mener Franck.
– Kulturlivet mister ikke sitt kunnskapsgrunnlag, kulturlivet får mindre detaljstyring.
På spørsmål om hva flertallet konkret har endret fra administrasjonens opprinnelige forslag, trekker Franck blant annet frem økonomien.
Det politiske flertallet har nemlig fjernet en forpliktelse om å øke kulturbudsjettet med ti prosent.
– Det vil vi se på i budsjettarbeidet for å eventuelt finne inndekning til en slik økning, sier Franck.
Flertallet har også tatt ut planene om å ansette en byantikvar og vurdere å søke verdensarvstatus for Ålesund. Samtidig vil de vurdere å bidra til finansieringen av deler av en stilling til Kulturrådet. Også dette må eventuelt finansieres gjennom budsjettet, ifølge Franck.
Utover disse endringene mener han dokumentene i hovedsak er like.
På spørsmål om hvor mye Ålesund kommune bruker på profesjonell kunst i 2026, oppgir Franck ikke noe konkret beløp. Han viser i stedet til at kommunens samlede netto driftsutgifter til kultur økte fra 2.052 kroner per innbygger i 2024 til 2.233 kroner i 2025.
Når det gjelder kunst i offentlige rom, viser Franck til at Ålesund kommunale eigedom siden 2020 har brukt 6,5 millioner kroner på kunst i fem byggeprosjekter med en samlet byggekostnad på 863 millioner kroner. Det tilsvarer 0,76 prosent av byggekostnadene i disse fem prosjektene.
Franck viser også til Koro som et tiltak rettet mot profesjonelle kunstnere.
På Subjekts spørsmål om hvilken Koro-ordning han sikter til, og hvordan kommunens deltakelse finansieres, svarer ikke Franck konkret.
Les også: På tide å forby FRP
Får «pustevansker»
Nogva ser saken ganske annerledes enn Franck:
– At planen ikke er endret, fremstår for meg som et eventyr – eller en vits.
Hun mener planen er full av korte setninger uten forklaring eller innhold.
Hva betyr det egentlig å «bruke kunst og kultur aktivt i sentrumsutvikling», spør hun:
– Jeg får rett og slett pustevansker av denne planen.
Nogva mener planen er for trang og i for liten grad slipper til stemmene fra det profesjonelle feltet. Hun mener kommunens retning allerede er bestemt politisk, og at profesjonelle får beskjed om å klare seg selv.
– Det ene hodet på det trehodede trollet sover fortsatt. Og det ser dessverre Ålesund kommune. Slik skaper vi ingen utvikling, sier Nogva.
Les også: Begge ønsker seg en kulturkanon. Likevel slår samarbeidet mellom Høyre og FRP sprekker
