Anthony Fauci er under hardt press fra den amerikanske kongressen.
Under høringen påberopte Fauci seg det femte grunnlovstillegget 111 ganger, som innebærer at man nekter å svare på et spørsmål som kan inkriminere en selv.
Saken brenner prinsipielt, juridisk og etisk, men våre redaktørstyrte medier graver ikke.
Hvordan kan vi som demokrati lære av en krise dersom journalistene ikke kritisk undersøker det som skjedde mens krisen pågikk? Og nå kun dekker saken med overfladiske omtaler?
Mens våre «redaktørstyrte medier» begår unnlatelsessynden, angriper AUFs leder Gaute Skjærvø «alternative medier».
«De utgir seg for å være journalister uten å være det», sa han under Arendalsuka og ba om «mer kontroll av alternative medier». Men hvem har grundig og kritisk dekket saken om Fauci? Ikke våre mediehus, men nettopp noen av de mediene som inngår i Skjærvøs angrep.
Les også: Forfalsket CV og skrøt på seg løpeprestasjoner av en annen verden. Nå står han uten jobb
Påvirket langt utover USAs grenser
6. august stemte Senatets Homeland Security and Governmental Affairs Committee 8–7 for å holde Fauci i forakt for Kongressen etter høringen i Senatet 29. juli. Saken kan sendes videre til Justisdepartementet. Ikke småtterier, dette.
Nyhetsbyrået Reuters rapporterte dessuten at Donald Trump mente at Fauci burde straffeforfølges. Mens nyhetsbyrået AP beskriver dette som en juridisk og politisk konflikt om hvorvidt Faucis rett til å bruke det femte grunnlovstillegget fortsatt gjelder etter Joe Bidens benådning.
Fauci påvirket håndteringen av krisen langt utover USAs grenser. Ikke bare importerte vi mange av Faucis medisinske «sannheter», men også holdningen der vitenskap ble brukt som hersketeknikk. Den kan oppsummeres med «vi eier og definerer vitenskapen, og om du kritiserer oss, er du uvitenskapelig og farlig. Stol på ekspertene og ingen andre!».
Les også: Kjøttavgiften er en krigserklæring mot sunnhet og forstand
Talte med to tunger. Minst
Anthony Fauci ledet National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID) fra 1984 til 2022. Han var den «troverdige» maktbyråkraten. Han sa: «Attacks on me, quite frankly, are attacks on science.»
Ingen representerer vitenskapen, men kritikere av Fauci ble stemplet som antivitenskapelige konspirasjonsteoretikere. Under høringen i juli utfordret senator Rand Paul Fauci på nettopp denne sammenblandingen av person og vitenskap.
Dokumentene er offentliggjort av Senatets Homeland Security and Governmental Affairs Committee under ledelse av Rand Paul, en skarp kritiker av Fauci.
Fauci talte med to tunger. Minst. Det skriker i diskrepanser i de 1.141 sider fra Faucis dagbok. I private notater skrev Fauci noe, offentlig sa han noe annet.
Hva skjer når kritikk av en offentlig tjenestemann eller vitenskapelig autoritet blir fremstilt som kritikk av «vitenskapen» selv? Hva skjer når ikke norske medier får de ansvarlige på banen for refleksjon, kritisk diskusjon og læring?
Faucis dagbok og notater viser særlig avstanden mellom det han skrev privat og sa offentlig om:
• Virusets opprinnelse
• CFR/tilfeller av dødelighet (Case Fatality Rate) for covid-19: I februar 2020 skrev Fauci etter en samtale med Tom Frieden at de vurderte CFR til rundt 0,2–0,3 prosent, snarere enn 2 prosent. En måned senere sa Fauci i Kongressen at den totale dødeligheten var rundt 3 prosent, men at den kunne falle til rundt 1 prosent når asymptomatiske infeksjoner ble tatt med. Se side 687 i det offentlige materialet som viser dette
• Gain-of-function og laboratorieforskning, samt finansieringen av forskning gjennom EcoHealth Alliance.
Les også: Han er Trumps syndebukk. Dette er spørsmålene Fauci nekter å svare på
Hvor ble journalistene av?
Hvorfor endret vurderingen av dødelighet seg så kraftig på én måned? Hvorfor var Faucis private vurdering av dødeligheten så ulik det som senere ble hevdet offentlig?
Dagboken belyser dessuten Faucis private vurderinger av munnbind, naturlig immunitet, vaksiner og andre sentrale tiltak. Delvis i sterk kontrast til hans offentlige uttalelser.
HSGAC offentliggjorde 22. juli interne Slack-meldinger mellom forskerne bak den såkalte Proximal Origin-artikkelen. Meldingene viser at laboratorieopprinnelse ble diskutert som en reell mulighet. Vi ser altså at forskerne internt vurderte muligheten for en laboratorieopprinnelse samtidig som den publiserte artikkelen konkluderte med at viruset ikke skyldtes laboratoriemanipulasjon.
Dokumentene beviser ikke at viruset kom fra et laboratorium, men hvor stor den interne usikkerheten var. Hvorfor ble ikke den interne usikkerheten kommunisert på samme måte som den offentlige sikkerheten? Saken er enda en beretning om journalisters blinde tillit til «de rette» budskap og autoriteter.
Her hjemme var professor Halvor Næss blant de få som allerede under pandemien stilte kritiske spørsmål. Blant annet ved at så få leger utfordret den rådende linjen. Han spør i dag hvor kollegene som «visste bedre», var.
Jeg undrer meg over det samme og over hvor den kritiske, selvstendige journalistikken ble av. Den gang som nå. For saken handler om hvordan vestlige demokratier håndterer feil, usikkerhet og makt. Dessuten hvordan medier forvalter sin rolle når etablerte sannheter utfordres av ny dokumentasjon.
Spørsmålet er ikke bare hva Fauci faktisk gjorde og sa, men også hvorfor vi i Norge knapt diskuterer det. Hva sier det om vår evne til å lære av en krise som fikk enorme konsekvenser for samfunnet?
Les også: Faucis fall viser hvor galt det kan gå når vitenskap forgudes
