Uttrykk fra nord
Maritea Dæhlin arbeider med framføring, film, lyd og fotografi, uten at ett uttrykk får dominere. Dette er hennes første separatutstilling i Norge. Her møter opptak fra Longyearbyen og San Cristóbal de las Casas i Mexico nye analoge fotografier og lydarbeider.
Utgangspunktet er et opphold ved Artica Svalbard. Arbeidene undersøker språk, tilhørighet og minner som følger mennesker mellom steder og generasjoner. Dæhlin har tidligere vært nominert til både Kritikerprisen og Heddaprisen. Utstillingen omfatter også tre livearbeider i performanceprogrammet «When I See You. I See a Garden». Her er det god grunn til å returnere.
Under samme tak
Mickael Marman har de siste årene fått fotfeste både hjemme og internasjonalt. Han bygger opp maleriene ved å bryte dem ned, med lag av pigment, sand, papir og andre materialer. Martin Sæther arbeider lavmælt med hverdagslige ornamenter, støpte flater og detaljer fra interiører og bruksgjenstander.
Begge undersøker hvordan materialer kan romme spor av både konstruksjon og sammenbrudd, uten å forklare alt. På Romsås møtes to praksiser som foretrekker presise forskyvninger fremfor store erklæringer.
Langstrakt skikkelse
Det er vanskelig å tolke en utstillingstittel mer bokstavelig. Gjennom sommeren har Jennie Bringaker bygget en fem meter lang kvinneskikkelse som nå ligger strukket over gulvet hos Femtensesse. Hønsenetting, isopor, gips, gamle dynetrekk og avispapir er blitt til en kropp som både hviler og holder øynene åpne. Bringakers bakgrunn fra performance merkes i måten skulpturen setter rommet og betrakteren i arbeid.
Hun har de siste årene vist verk ved blant annet Nasjonalmuseet, Bangkok Art Biennale og Haugar. Figuren kan ikke forlate galleriet hel, men må demonteres. Det gir den monumentale kroppen en ganske kort og sårbar levetid.
Ett steinkast unna
Stein forbindes gjerne med stillstand. Kunstnerne i «On Movements in Stone» er mer opptatt av alt mennesket gjør med den: hvordan vi måler, flytter, sorterer og tillegger den verdi. Hélène Arja, Herman Billett, Roar Gustafsson Skotte og I. Eirik Traavik Nesheim arbeider på tvers av skulptur, lyd, teknologi og konseptkunst.
Dermed blir dette mindre en tradisjonell utstilling enn en undersøkelse av tid, bruk og kontroll. Det er et stort tema, men Villa Furulunds rom og skulpturpark gir prosjektet en egnet ramme. Forhåpentligvis blir det taktile installasjoner og sanselige opplevelser. Vi gleder oss.
Utstillingens videre program blir publisert på Norsk billedhoggerforenings nettsider.
