Dagens ferske Pisa-tall viser at 34 prosent av norske tiendeklassinger er svake lesere. Blant guttene er andelen hele 41 prosent. Noe må gjøres, men dagens resultater viser at enda en strategi med svevende visjoner og vagt definerte mål ikke gjør nytten. Vi bør tenke utenfor boksen: Gi elevene en time med en bok de har […]
Dagens ferske Pisa-tall viser at 34 prosent av norske tiendeklassinger er svake lesere. Blant guttene er andelen hele 41 prosent.
Noe må gjøres, men dagens resultater viser at enda en strategi med svevende visjoner og vagt definerte mål ikke gjør nytten.
Vi bør tenke utenfor boksen: Gi elevene en time med en bok de har valgt selv.
For mange er dette som å banne i kirken. Skal læreren bare sitte der? Skal vi ta tid vekk fra viktige fag som matematikk og naturfag? Skal elevene få lese tegneserier?
Svaret er ja, ja og ja.
Les også: Skolen har mye av skylden for at unge leser mindre enn før. På tide å gjeninnføre romaner på pensum
Vi går stadig lenger på skolen
Vi går stadig lenger på skolen, men vi leser likevel dårligere.
Fra 1990 til 2008 ble timetallet i grunnskolen økt tilsvarende to ekstra skoleår – 1.359 timer. NTNU-forsker Elise Farstad Djupedal har påpekt at dette er en av de største og dyreste satsingene i norsk skolehistorie, men har aldri blitt evaluert.
I 2015 lå norske 15-åringer over OECD-snittet i alle tre fagområder målt av Pisa-testen. Siden har lesescoren falt som en stein, med 60 poeng. Også kunnskapene i matematikk og naturfag står svakere, de har falt henholdsvis 50 og 28 poeng.
Internasjonalt regner man 20 poeng som ett års læring. Norge har altså tapt det som ligner tre skoleår i lesing, på ti år. Vi ligger nå under OECD-snittet i alt. Bare Island, Finland og Danmark har falt like mye.
Aldri har vi hatt flere timer å ta av. Aldri har vi fått mindre igjen for dem.
Hva har skjedd i denne perioden?
Etter 2015 har bruken av nettbrett i norsk skole skutt fart. Helt ned til første klasse. Utrullingen skjedde kommune for kommune, uten nasjonal styring.
En stor internasjonal metaanalyse har funnet at leseforståelsen er betydelig svakere på skjerm enn på papir når teksten er lang og informasjonstung.
Skjermen er konstruert for det motsatte av lengdelesing. Den er laget for å avbryte, mens en bok fremmer konsentrasjon og flyt.
Regjeringen har siden satset 300 millioner kroner på å få flere fysiske lærebøker tilbake i klasserommet. Det er en innrømmelse av at satsingen på skjerm har hatt stygge bivirkninger.
Les også: – Ubehagelig å være forfatter av denne boken
Alt blir vanskeligere
Forslaget mitt er enkelt: En time hver dag. Eleven velger boken selv.
Tiltaket kan være en motvekt til dagens resultat- og målstyrte skole. Norsk ungdom trenger å kjenne på leseglede. Og de trenger noe å glede seg til i en skolehverdag altfor mange synes er dørgende kjedelig.
Det er ikke tilfeldig at norske elever hadde lavest leseglede av alle de 65 landene som deltok i Pirls-undersøkelsen i 2021. Vi har gjort lesing til noe man måles i.
Samtidig sier åtte av ti nordmennat de ønsker å lese mer enn de gjør, men at skjerm og konsentrasjon er den største utfordringen. Bransjen peker på at leselysten kommer når folk finner den rette boken. Da må elevene få lete.
Forleggerforeningens direktør Trine Skei Grande har regnet på det: du trenger rundt 55.000 ord i vokabularet ditt for å forstå en tilfeldig nyhetsartikkel. Blir du lest for og leser selv, har du 55.000–70.000 ord som 17-åring. Gjør du ingen av delene, har du 17.000.
Dårlige leseferdigheter er ikke bare et problem for dem som vil bli akademikere. Håndverkere må forstå instruksjoner, rapportere til ledelsen og kommunisere med kundene. Vi må alle forstå innholdsfortegnelser og bruksanvisninger. Kontrakter, boliglån og kommunikasjon med offentlige tjenester blir vanskeligere å mestre uten gode leseferdigheter. Å takle relasjoner i familie og kjærlighetsliv blir også mer utfordrende for alle som ikke kan lese skikkelig.
Riksrevisjonen rettet i juni kraftig kritikk mot skolen fordi urovekkende mange elever mangler grunnleggende ferdigheter etter ti år på skolen. Det er kritikkverdig etter tjue år med satsing fra Stortinget, påpeker Riksrevisjonen. Når de drar på så pass, vet man at det er alvor.
Les også: Slik vurderes bøker i Kulturrådets innkjøpsordninger
Ingen grunn til bekymring
Fellesskoleutvalget beskrev i august fellesskolen som en bærebjelke i fare for å briste av overbelastning.
En time med kun lesing vil være et deilig avbrekk for læreren. Ingen forberedelser, ingen retting, ingen digital plattform. Læreren leser sin egen bok, foran elevene, som en voksen som faktisk gjør det hun ber andre om.
Regjeringen varslet i fjor en ekstra milliard over fire år til et nasjonalt leseløft, med mål om at «norske elever skal bli de beste leserne i verden». Penger kjøper bøker og skolebibliotek. De kjøper ikke tid.
Flere skoletimer har ikke virket. Derfor er det ingen grunn til bekymring for at denne foreslåtte timen med lesing spiser litt av tiden i alle de andre fagene. Leseferdigheter er nemlig også en metaferdighet som øker evnene i alle de andre fagene.
Elever er forskjellig. Noen synes læreboken i norsk er spennende, andre synes den er altfor simpel, mens en god del strever med nivået. Det fine med en time valgfri lesing er at alle kan bruke kraften som ligger i personlig interesse til å bli bedre. Noen elever vil lese Hamsun, Martin Bech-Holte eller Sigrid Undset. Andre vil lese biografien om Antonia Nusa, Pondus eller «Fifty Shades of Grey».
Det er greit. Det viktigste er at unge nordmenn lærer å lese og å nyte det.
Forslaget vil ikke bare øke leseferdighetene. Det vil også øke livskvaliteten til våre unge håpefulle.
Les også: Slaktet for en bok hun aldri har skrevet
