Alle gravferdsseremonier i Oslo på dagen for kongens begravelse er flyttes til andre dager. Begravelsen får dermed direkte konsekvenser for mennesker med private tap og sorg over sine kjære. Det fremstår som om en politisk, medial og kulturell elite har forkynt et ukritisk monarkistisk narrativ som har utspilt seg i samfunnet nærmest døgnet rundt. Kontrasten […]
Alle gravferdsseremonier i Oslo på dagen for kongens begravelse er flyttes til andre dager. Begravelsen får dermed direkte konsekvenser for mennesker med private tap og sorg over sine kjære.
Det fremstår som om en politisk, medial og kulturell elite har forkynt et ukritisk monarkistisk narrativ som har utspilt seg i samfunnet nærmest døgnet rundt.
Kontrasten er kolossal til de som lever med årelang kamp mot alvorlig sykdom – uten livleger, uten sikkerhetsvakter og uten hoff. Til de som står i behandlingskø, til de som venter på de ti minuttene med hjemmesykepleie, og til de som dør alene.
Les også: Lowkey monark, highkey rizz: 11 ganger Kong Harald aura-maxxet
Når Kong Harald blir Solkongen
Det er forventet at mange med høye stillinger i samfunnet har en personlig relasjon til kongen og minnes ham med stor privat sorg.
Et åpent spørsmål blir da om den personlige sorgen kan ha blitt generalisert på hele befolkningen. Slik kan det i praksis ha oppstått en institusjonell definering av hele befolkningens private følelsesliv, utgått fra de bærende samfunnsinstitusjonene.
Regjeringen har også utarbeidet en egen veileder i «den nasjonale sørgeperioden» som en «markering av at befolkningen i Norge er i sorg».
Men kan man virkelig fastslå det?
Det finnes naturligvis mye ekte menneskelig sorg, medfølelse og også beundring overfor monarkiet. Og det er god grunn til å respektere at mennesker har disse følelsene. Problemet oppstår når de gjøres om til en overeksponert og kontinuerlig sosial fortelling på vegne av oss alle.
Mediene rapporterer ikke bare sorgen. De forsterker den gjennom gripende overskrifter, suggererende repetisjoner og bemerkelsesverdig unyanserte vinklinger.
Kongen ble omtalt som «hele Norges bestefar» i VG, at han «personifiserte det beste i oss nordmenn» i Aftenposten, at han «reddet OL-stemningen» i NRK, og som en «nasjonalskatt» i andre medier. Han løftes da til noe langt mer enn et høyt respektert statsoverhode med sterk symbolsk verdi. Han har blitt Solkongen. Det skjer i en kontekst der kongefamilien inntil nylig har vært gjenstand for betydelig kritikk.
Les også: Dette er kongehusets største skandaler
Kan forsterke vonde følelser
I det offisielle narrativet forventes vi å ha medfølelse og sørgehøytideligheter for et menneske de aller færreste av oss kjente personlig. Et menneske som vi – med all respekt – først og fremst står i en mytisk, rituell og symbolsk relasjon til.
Følger man ikke den tilnærmet monomane hyllesten fra opinionsdannere, kan man risikere å bli utstøtt av «det gode fellesskapet» som en emosjonell paria uten empati.
Det finnes imidlertid en annen virkelighet som preger veldig mange menneskers liv langt mer enn kongens dødsfall i alderdommen. Det kan dreie seg om unge mennesker som dør, på tragiske måter og ofte etter et vanskelig liv.
Hvor i bildet er de som har mistet en ungdom i selvmord? Hvor er de som han kjempet en årelang kamp som pårørende? Hvor er de som lever i livslang redsel for overdoser? Hvor er de som lurer på om de har råd til begravelse?
For mennesker som lever med livstruende lidelser, som ser sine nærmeste sykne hen over år, eller som har mistet noen i selvmord, ulykker eller drap, kan den massive offentlige sørgeoppsetningen oppleves som en vond provokasjon.
Den kan forsterke følelser av eksistensiell ensomhet, savn og fremmedgjøring. Deres faktiske lidelse i det virkelige liv forsvinner i skyggen av en offentlig sorg de aldri har bedt om å delta i.
Dette er ekte mennesker med dyp og konkret (ikke symbolsk) sorg og smerte. Ofte av den stille, ordløse sorten. Uten en teatralsk dramaturgi.
Der det eneste de kunne ønske seg var en pappa som levde godt til han ble nærmere 90 år.
Les også: Kongen er død. Lenge leve kongen – og avismangfoldet
