– Nettavisen har blitt woke

77 år gamle Lily Bandehy fikk nylig fyken som fast spaltist i Nettavisen. Hun sitter igjen med flere spørsmål, men én ting er hun sikker på: – Nettavisen er blitt woke, og jeg skal ties. I ti år har Bandehy skrevet for Nettavisen om temaer hun kjenner godt: venstresiden, likestilling, islam, hijab, kvinnekamp, Iran og […]

77 år gamle Lily Bandehy fikk nylig fyken som fast spaltist i Nettavisen. Hun sitter igjen med flere spørsmål, men én ting er hun sikker på: – Nettavisen er blitt woke, og jeg skal ties.

I ti år har Bandehy skrevet for Nettavisen om temaer hun kjenner godt: venstresiden, likestilling, islam, hijab, kvinnekamp, Iran og menneskerettigheter.

– Jeg har fått tilbakemeldinger om at kronikkene mine blir godt lest.

Nå mener hun at Nettavisen går i en ny retning.

Annonse

– Ikke bare fordi jeg blir kastet ut. Det handler om hvor utviklingen går etter at avisen fikk ny sjefsredaktør og ny politisk redaktør.

Les også: – Hun har for ekstreme meninger

Redaktørene byttet aviser

Mye har skjedd i Nettavisen mens Bandehy har vært spaltist.

I 2017 kjøpte Amedia alle aksjene i avisen. Fire år senere slo Nettavisen sammen debattavdelingen og politisk avdeling, med Erik Stephansen som politisk redaktør.

Bandehy fortsatte som fast spaltist. Avtalen var muntlig: Hun skulle levere flere meningsinnlegg hver måned og selv velge temaene.

Hun sier hun hele tiden gjorde det klart at hun ikke ønsket redaksjonelle føringer på hva hun skulle mene.

Så begynte redaktørkabalen.

Tidlig i 2026 ble det kjent at Gunnar Stavrum skulle gi seg etter 25 år som sjefredaktør i Nettavisen. I mars gikk han til Dagbladet som ny sjefredaktør.

Omtrent samtidig gikk to tidligere Dagbladet-redaktører motsatt vei. Alexandra Beverfjord, som var sjefredaktør i Dagbladet frem til 2023, ble ny ansvarlig redaktør i Nettavisen. Frode Hansen, som etterfulgte Beverfjord i Dagbladet, ble Nettavisens nye sjefredaktør.

Bandehy begynte å lure på hva endringene ville bety for henne.

– Jeg ringte Stephansen tidlig i sommer og spurte hvordan min situasjon ville bli fremover. Jeg fikk til svar at situasjonen min ikke var forandret, og at jeg skulle levere flere kronikker hver måned.

Så forsvant også Stephansen som politisk redaktør i Nettavisen. Han fikk den samme rollen i Dagbladet.

Bandehy opplevde at noe endret seg.

Les også: – Å avinvitere Bandehy er ikke å gi henne munnkurv

Fikk «nei takk»

For første gang begynte hun å få meningsinnlegg i retur med beskjeden «nei takk». Noen nærmere forklaring fikk hun ikke, sier hun.

Da Bandehy spurte hva problemet var, fikk hun beskjed om at hun måtte foreslå temaene før hun skrev.

Det gjorde hun. Hun sendte inn forslag til temaer hun selv mente var høyaktuelle, men fortsatt var svaret «nei takk».

– Til slutt ble det slik at forslagene mine ikke ble godkjent, og jeg fikk heller ingen forslag fra dem.

Så kom telefonen fra Nettavisens Kristin Matthews i midten av august.

– Hun beklaget at hun kom med dårlige nyheter. Jeg var ikke lenger spaltist hos Nettavisen.

Ifølge Bandehy var forklaringen at Nettavisen ansatte faste kommentatorer, og at noen derfor måtte slutte.

Samtidig fikk hun beskjed om at døren ikke var stengt. Hun kunne fortsatt sende inn meningsinnlegg på samme vilkår som andre samfunnsdebattanter, men uten noen fast avtale.

– Men hvorfor var jeg den eneste faste spaltisten som måtte slutte? spør Bandehy.

At Nettavisen hevdet døren ikke var stengt, mener Bandehy bare er tomme ord:

– Når jeg ikke lenger er spaltist, har de heller ingen plikt til å trykke kronikkene mine. Det blir enda lettere å si nei.

– Nettavisen på sin side sier at de legger om og ansetter faste kommentatorer. Hvorfor tror du ikke helt på det?

– De har mange spaltister, men jeg var den eneste som måtte slutte. Gunnar Stavrum og Erik Stephansen står sterkt for ytringsfrihet. De lot alle meninger komme frem, det var viktig for dem, sier Bandehy.

Les også: Slik kan Stavrum dra Dagbladet ut av undertøysskuffen

Avviser Bandehys påstander

Ifølge ledelsen i Nettavisen stemmer det ikke at Bandehy er den eneste spaltisten avisen har avsluttet en fast avtale med.

At det foregår dialog mellom redaksjonen og spaltistene deres, er heller ikke uvanlig, ifølge svarene i en e-post fra nyhetsredaktør Charlotte Ø. Sundberg.

– Vi har alltid en dialog med spaltister i forkant om hva de skal skrive om, sier hun.

At redaksjonen under ny ledelse er blitt noe annet enn tidligere, er nyhetsredaktøren uenig i:

– Nettavisen er, og skal fortsatt være, en uredd avis som tar tak i vanskelige temaer. Vi er opptatt av å skape og sørge for en levende samfunnsdebatt, noe vi også gjør ved å ansette flere kommentatorer hos oss.

Sundberg avviser at temaene Bandehy skriver om, har hatt betydning for beslutningen.

– Vi driver ikke med sensur av islamkritiske stemmer. Vi ønsker en åpen debatt også på dette området, der flere stemmer kan komme til orde.

Subjekt har spurt Nettavisen hvilke andre spaltister som har måttet slutte, og hvilke andre islamkritiske stemmer avisen vil slippe til. Det har vi ikke fått svar på innen fristen.

Les også: – Jeg kan gi henne fyrstikker

Mener kronikkene skapte trøbbel

Bandehy hevder at kronikkene hennes førte til reaksjoner fra ulike islamske organisasjoner og deres støttespillere, som Stavrum og Stephansen måtte håndtere.

– Disse kalte Nettavisen «Lily Bandehy-avisen». Men redaktørene sto imot presset og forsvarte ytringsfriheten. Nå er det en ny epoke, med ny sjefredaktør og ny politisk redaktør. Nettavisen blir en helt vanlig avis som svømmer med strømmen i stedet for mot den, sier hun, og fortsetter:

– Da slipper de å bli kalt rasister og islamofober. Av og til slipper de til en islamkritisk kronikk, slik at folk ikke skal merke sensuren.

Selv mener Bandehy å vite hvorfor nettopp hun måtte gå.

– Jeg er ikke opptatt av penger eller karriere, men kun opptatt av at nordmenn skal få sannheten om viktige temaer.

Hun legger til:

– En gang sa jeg til dem at avisen må være et verktøy for skribenten, og skribenten må aldri bli et verktøy for avisen. De kjenner meg, og vet jeg skriver det jeg vil – derfor ble det slutt for min del.

Men Bandehy vil ikke godta det hun oppfatter som en munnkurv:

– Nå er jeg 77 år. Jeg har opplevd to revolusjoner og en åtte år lang krig. En gang var jeg muslim, langt ute på venstresiden og støttet islam – dessverre. Jeg er politisk flyktning, mor og bestemor, lærer og sykepleier. Og har lest mye om islamsk teologi og iransk historie, og leser fortsatt mange aviser daglig, sier hun og legger til:

– Jeg følger med på samfunnsutviklingen, og derfor kan jeg ikke tie. Derfor må jeg heller ikke bli sensurert.

Les også: – Publikum og ytringsfriheten taper