Arbeids- og inkluderingsbedrifter skal hjelpe mennesker å få og beholde jobb. Rolf Farmen fra Larvik mener de i realiteten kan bidra til helt andre ting. – De får penger fra Nav-budsjettet og tjener på å unngå å få folk i jobb, sier han. Farmen mener det er på tide å sette søkelyset på hva samfunnet […]
Arbeids- og inkluderingsbedrifter skal hjelpe mennesker å få og beholde jobb. Rolf Farmen fra Larvik mener de i realiteten kan bidra til helt andre ting.
– De får penger fra Nav-budsjettet og tjener på å unngå å få folk i jobb, sier han.
Farmen mener det er på tide å sette søkelyset på hva samfunnet får igjen av bedrifter som dette, etter erfaringene han selv har gjort seg.
Han tror de mange uføre i Norge potensielt kan ha noe med landets arbeids- og inkluderingsbedrifter å gjøre, og prosessene syke folk tvinges gjennom.
– Det må snart gå opp et lys for noen. Noen må ta ansvar, sier Farmen.
Les også: Dette er Norges vanligste jobb
Fikset jobben selv
Farmen har bakgrunn fra gård og er tømrer av yrke. Men i 2008 ble han langtidssykemeldt.
Dermed sendte Nav ham etter hvert til arbeidsavklaringsbedriften Ifokus. Dit kom tømreren for første gang i 2009.
Formålet med arbeidsavklaringen var å kartlegge hva Farmen kunne arbeide med etter at han var blitt sykmeldt fra gårdsdrift og snekkerarbeid. Et slikt avklaringstiltak kan vare i inntil 12 uker.
Farmens historie med Ifokus skulle imidlertid komme til å strekke seg over flere år og flere tiltaksperioder.
På dette tidspunktet ble kartleggingen av langtidssykemeldte kalt for yrkesrettet attføring. Personer med funksjonsnedsettelser eller nedsatt arbeidsevne skulle få hjelp til å komme i arbeid.
Farmen opplevde å få lite konkret hjelp hos arbeids- og inkluderingsbedriften den første perioden han var der, fra nyåret 2009.
Til slutt skaffet han seg selv en jobb i forbindelse med et veiprosjekt, som han tenkte han kunne klare. Her jobbet han rundt ni måneder i 2009, fra mars 2009 til årsskiftet 2009-2010.
Da var prosjektet ferdig, og Farmen havnet tilbake hos Nav.
Les også: Jobbkrisen er her. Gen Z later som ingenting
Ny runde i arbeids- og inkluderingsbedrift
Fra 2010 ble systemet lagt om, og yrkesrettet attføring ble erstattet av nye ordninger.
I en periodisk kartlegging skulle man finne ut om en person kan komme tilbake i arbeid eller er blitt ufør etter sykdom eller skade.
Våren 2010 ordnet Farmen selv en jobb med parkarbeid i sommersesongen hos nabokommunen. Men da sesongen var slutt høsten 2010, kom Farmen på nytt tilbake til Nav. Mot slutten av det samme året ble han igjen sendt til Ifokus.
Igjen mener Farmen det var lite hjelp å få i arbeids- og inkluderingsbedriften til å finne arbeid. Han møtte opp to ganger i uken til avtalt tid.
Høsten 2011 var tømreren fortsatt hos Ifokus. Da anledningen bød seg, søkte han en femti prosents stilling som vaktmester for en lokal forening.
Farmen forteller at han i stedet endte med én ukes hospitering, mot hans vilje.
Da hospiteringen ble avsluttet i september 2011, ble Farmen i stedet satt til snekkerarbeid hos en lokal byggmester – arbeid han i utgangspunktet var sykemeldt fra.
– Jeg var gratis arbeidskraft for byggmesteren, som fakturerte andre for jobben jeg gjorde.
Les også: – Dette vil rasere arbeidsmarkedet for kunstnere
Følte seg låst og utnyttet
I dette tidsrommet opplevde Farmen å bare bli enda sykere. Selv knytter han det til arbeidsutprøvingen han ble satt til. Han mener kunnskapen hans som tømrer ble utnyttet til det fulle mens han var hos Ifokus.
Han forteller at han hadde gitt klar beskjed om at snekring ikke lenger var aktuelt for ham. Likevel ble han i flere omganger arbeidskraft for byggmesteren. Først i forbindelse med at byggmesteren renoverte sin egen bolig.
Til tross for at han aldri sa ja til å jobbe på byggeprosjektene, ble det likevel forventet at Farmen skulle stille. I fire og en halv måned pusset han opp eneboligen utvendig.
Ifokus avviste senere at det var begått noe kritikkverdig i forbindelse med arbeidet.
– Det var kjent for alle partene at arbeidsgiver, hvor klager hadde arbeidspraksis, utførte arbeid på eget hus i den aktuelle praksisperioden. Fakturering av dette har skjedd etter gjeldende regnskapsregelverk, og kan dokumenteres av arbeidsgiver/regnskapsfører, svarer Ifokus i forbindelse med en klage Farmen tidligere har levert dem.
Men presset ble stort, forteller Farmen. Han følte seg både låst og utnyttet.
Les også: Den norske velferdsstaten minner om middelalderens føydalsystem
Presset av aktivitetsplikt
Farmen slet med psykisk helse underveis i arbeidsavklaringsprosessen, noe som også er journalført at han varslet om. Men han følte at han ikke hadde noen mulighet til å nekte å ta jobbene han ble pålagt, på grunn av aktivitetsplikten.
– Det føltes som gratis arbeid under tvang. Slavearbeid, sier Farmen.
Han forteller at han i to omganger ble satt til å bygge fritidsboliger, og at det ble gjort forsøk på en tredje runde, til tross for at han hadde gitt beskjed om at han ikke ønsket dette. På dette tidspunktet måtte han få hjelp utenfra for å si nei til byggeprosjektet han ble sendt til:
– Det jeg selv sa, ble bare ignorert. Alt jeg hadde behov for, var en pause, sier han.
Personer som mottar arbeidsavklaringspenger har aktivitetsplikt, bekrefter avdelingsdirektør i Nav Vestfold og Telemark, Tone Berg Hansen. Hun uttaler seg på et generelt grunnlag, ikke om Farmens sak spesifikt.
– Aktivitetsplikt innebærer at man skal bidra aktivt, blant annet gjennom å medvirke til en aktivitetsplan og gjennomføre aktiviteter som er avtalt med Nav.
En slik aktivitet kan være et tiltak arrangert av en tiltaksarrangør.
– Aktivitetene skal være individuelt tilpasset den enkeltes helse, funksjonsevne og mål om arbeid, sier Hansen.
Farmen ble i denne runden værende hos Ifokus frem til våren 2012, viser dokumenter fra arbeidsavklaringsbedriften Subjekt har fått tilgang til.
Les også: Du bør ikke bare donere penger til de fattige. Du bør også donere tid til de ensomme
Klart for enda en runde
Den aktuelle våren skaffet Farmen seg igjen jobb på egen hånd, i et forsøk på å slippe å ha med arbeids- og inkluderingsbedriften å gjøre, forteller han.
Men etter relativt kort tid så den nye arbeidsgiveren at Farmen på det tidspunktet var langt fra å ha helse til å være i jobb.
Den nye arbeidsgiveren kontaktet Nav, og Farmen ble igjen sykmeldt. Da sykepengerettighetene senere var brukt opp, sendte Nav ham i 2014 tilbake til Ifokus.
Denne gangen ble Farmen satt til å være vaktmester i en barnehage som eies av Ifokus-gruppen. Der var det behov for vaktmestertjenester.
Farmen stilte opp tre dager i uken fra klokken ni til klokken tolv i en periode på mer enn ti måneder, uten noen arbeidskontrakt.
Det hele fikk en slutt Farmen ikke selv ønsket seg.
Les også: Det kan virke som om staten har glemt hvem den jobber for
Endte på uføretrygd mot sin vilje
Sluttrapporten for siste runde hos Ifokus har 21. januar 2014 som startdato for det aktuelle tiltaket og 31. desember 2014 som sluttdato, viser dokumenter Farmen har lagt frem.
Det går klart frem av sluttrapporten at Farmen fortsatt ønsket å være en del av ordinært arbeidsliv: «Jobbsøkers mål: Han har stort fokus på at han ønsker å komme i jobb.»
Navs mål var det samme: «Bestilling fra Nav: Komme i jobb. Mulig han trenger en del tid før en jobb er på plass. Han har vært i tiltak to ganger tidligere, og disse tiltakene har vart over tid», skriver Ifokus i sluttrapporten.
Etter årevis med arbeidsavklaring via flere perioder hos Ifokus ble det i februar 2015 satt i gang en prosess med sikte på uføretrygd for Farmen.
Farmen mottok etter hvert brev fra Nav om at en søknad om uføretrygd var til behandling. Senere i 2015 ble uføretrygden innvilget.
Men Farmen sier han aldri søkte om uføretrygd og aldri signerte noen søknad. Hvordan søknadsprosessen faktisk foregikk, er ikke avklart.
– Det er den enkelte selv som må søke om uføretrygd. Nav eller andre kan ikke søke om uføretrygd på vegne av enkeltindivider, sier avdelingsdirektør Tone Berg Hansen.
Nav Vestfold og Telemark ønsker ikke å kommentere hva som konkret skjedde med Farmens søknad.
Elise Waagen sitter i Arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet. Hun har satt seg inn i Farmens historie, men kan ikke gå inn i eller vurdere saken hans.
– På generelt grunnlag er det viktig at mennesker som trenger hjelp fra Nav blir møtt på en god måte, blir lyttet til og får oppfølging som er tilpasset den enkeltes situasjon. Målet må alltid være å hjelpe flere som kan jobbe, inn i arbeidslivet.
Les også: Regjeringen gjør staten stadig større og mektigere. Utviklingen må stanses
– Har tatt saken på alvor
Denne saken ligger tilbake i tid, påpeker daglig leder i Ifokus, Kjetil H. Kristiansen. Påstander som fremmes i dag er derfor vanskelig å kontrollere og etterprøve.
For i henhold til regelverket og avtale med Nav, sletter Ifokus all dokumentasjon og personopplysninger kort tid etter tiltaksavslutning.
– Vedkommende fremmer flere påstander mot Ifokus som vi, så langt det har latt seg gjøre, har kontrollert. Jeg kan forsikre om at Ifokus har tatt saken på alvor og at vi har gått grundig gjennom våre rutiner, både internt og i samarbeid med Nav, sier Kristiansen.
Han forteller at tidligere og nåværende daglig leder i Ifokus gjennomførte et møte med Farmen og hans hjelper i november 2023, der de fremsatte flere påstander mot Ifokus.
– Vi brukte mye tid på å gjennomføre møter for å undersøke fremsatte påstander i november-desember 2023. Vi ga også tilbakemelding på resultatet av disse undersøkelsene i et eget møte med vedkommendes hjelper – muntlig og skriftlig i januar 2024.
Ifokus ga også tilbud om hjelp/oppfølging på et par av punktene, forteller Kristiansen.
– Noe vedkommende ikke har benyttet seg av så langt vi er kjent med per september 2026.
Les også: Flere hundre mener de har fått ME av koronavaksinen. Ingen får erstatning
Aktivitetsplikt, ikke lydighetsplikt
Når en person ikke opplever å bli hørt, samtidig som han er avhengig av Nav for inntekten sin, oppstår det en maktubalanse vi må ta på alvor, mener daglig leder i Stiftelsen Rettferd, Tor Bernhard Slaathaug.
Han har satt seg inn i Farmens historie slik den er beskrevet i denne saken.
– Arbeidsrettede tiltak skal hjelpe mennesker nærmere arbeidslivet – ikke gjøre dem sykere eller mer maktesløse. Aktivitetsplikt kan være et godt virkemiddel når aktiviteten faktisk bringer mennesker nærmere arbeid. Men det må ikke bli en lydighetsplikt.
Dersom et tiltak ikke fungerer eller gjør en syk person dårligere, må systemet kunne stoppe opp og endre kurs, mener Slaathaug.
– Når konsekvensen av å si nei kan være å miste inntekt, har Nav og tiltaksarrangørene et særlig ansvar for å sikre at aktiviteten er relevant, forsvarlig og tilpasset den enkelte.
Stiftelsen Rettferd fikk nylig en million kroner i revidert nasjonalbudsjett for å opprettholde og utvikle deres gratis rådgivningstjeneste «Hjelp med Nav». Her arbeider de for enkeltmenneskers rettssikkerhet og tilbyr gratis rådgivning.
– Vi møter dessverre nesten daglig mennesker som opplever Nav-systemet som svært vanskelig å navigere i.
Slaathaug understreker at de fleste Nav-ansatte og tiltaksarrangører ønsker å hjelpe, men mener gode intensjoner ikke er nok.
Han peker også på de betydelige offentlige midlene som brukes på arbeidsrettede tiltak.
– Da må vi kunne stille et ganske enkelt spørsmål: Virker de? Det er problematisk dersom vi ikke har gode nok data til å vite hvor mange som faktisk kommer tilbake i varig ordinært arbeid.
Les også: Museet blør penger. Kulturdepartementet pøser inn stadig nye millioner
Sier systemet bryter ned mennesker
Også leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, er kritisk til systemet. Hun deltok nylig under årets arendalsuke i en panelsamtale som handlet om nettopp AAP.
AAP-aksjonen er en landsomfattende forening som arbeider for best mulig velferdsordninger og hjelp til uføre.
– Folk blir gående på arbeidsavklaringspenger i år etter år. Og det finnes nesten ikke forskning som sier noe om hvordan AAP fungerer som ytelse, eller hvordan det er å gå på arbeidsavklaringspenger, sa Thoresen, og la til:
– Vi har et lovverk som sier at hvis en stønadsmottaker ikke gjør det Nav sier at du skal gjøre, får man trekk og stans i ytelsen.
Thoresen mener syke stønadsmottakere i praksis kan bli straffet økonomisk dersom de ikke klarer å møte opp.
– Selv om grunnen til at du ikke kom, var at du var så syk at du ikke klarte å stå opp den dagen. Systemet bryter folk ned.
Selv stiller Farmen seg et retorisk spørsmål etter å ha vært gjennom flere runder i en arbeids- og inkluderingsbedrift. Han trekker paralleller til den såkalte au-pair-ordningen.
– Hvorfor la regjeringen ned au-pair ordningen?
Fra våren 2024 kunne man ikke lenger søke seg til Norge på kulturutveksling som au-pair. Det skjedde etter press fra LO. Sistnevnte jobbet i mange år for å avvikle ordningen fordi de mente den førte til sosial dumping og utnytting av mennesker.
– Det er blitt en ordning for skjult import av billig utenlandsk arbeidskraft, som ikke har det samme vernet som vanlige arbeidstakere, sa LO-nestleder Sissel M. Skoghaug.
Det mener Farmen ikke er ulikt det som foregår i arbeids- og inkluderingsbedrifter.
Les også: Det offentlige klarer ikke la være å sløse penger. Dette er årsaken
