sKan en avis publisere et meningsinnlegg fra Anne Kalvig som omtaler en transkvinne som mann og bruker pronomenet «han»? Og er det presseetisk problematisk å hevde at fenomener som autisme, psykisk uhelse og seksuelle fetisjer finnes under den svært brede paraplyen «trans»? Onsdag må Pressens Faglige Utvalg (PFU) finne svarene. Utvalget behandler en klage fra […]
sKan en avis publisere et meningsinnlegg fra Anne Kalvig som omtaler en transkvinne som mann og bruker pronomenet «han»? Og er det presseetisk problematisk å hevde at fenomener som autisme, psykisk uhelse og seksuelle fetisjer finnes under den svært brede paraplyen «trans»? Onsdag må Pressens Faglige Utvalg (PFU) finne svarene.
Utvalget behandler en klage fra Senter for likestilling ved Universitetet i Agder mot RA Stavanger. Klagen gjelder et debattinnlegg av professor Anne Kalvig, som avisen publiserte 30. april – og fjernet igjen etter drøyt to timer.
RA Stavanger mener selv at innlegget aldri burde vært publisert.
Likevel kan saken tvinge frem noen interessante svar om hvor grensene faktisk går.
– Hvor går grensen for hva en kvinne kan si om kjønn i offentlig debatt, spør den danske samfunnsdebattanten Jacqueline Vejlstrup på sin Facebook-side og viser til PFU-behandlingen.
Onsdag skal PFU ta stilling til hvor langt pressen kan gå i kjønnskampen.
Les også: Holder festival om ytringsfrihet og kjønn. Nekter å invitere transkritiker
Kalte transkvinne «han»
Bakgrunnen var en pågående debatt om biologisk kjønn, juridisk kjønn og kjønnsidentitet.
Kalvig hadde skrevet et innlegg til støtte for Høyre-politikerne Cille Ihle og Ingebjørg Storeide Folgerø, som hadde tatt til orde mot deler av norsk kjønnslovgivning.
Hun svarte samtidig på et innlegg fra en transkvinne, der Kalvig la biologisk kjønn til grunn. Kalvig omtalte transkvinnen som mann og brukte pronomenet «han».
Men det er langt fra bare pronomenbruken Senter for likestilling reagerer på.
«Trans» ble satt i anførselstegn. Kalvig skrev blant annet om menn med fetisjer, unge kvinner som «flykter fra kvinnekroppen», og unge homofile og lesbiske som skal ha blitt fortalt på skolen at de er født i feil kropp.
«Vrangforestillinger, psykisk uhelse, traumatiske opplevelser, autisme, menns fetisjer og porno-inspirert kvinneforakt røres sammen i én stor, økonomisk lukrativ gryte: ‘trans’», skrev Kalvig.
Det ble for mye for flere.
Les også: Transpersoner er mennesker, ikke metafysiske idéer
«Ett sted går grensen»
Ansvarlig redaktør Geir Søndeland avpubliserte innlegget klokken 15.02, to timer og 18 minutter etter publisering.
Fire dager senere forklarte han beslutningen under tittelen «Derfor avpubliserte RA Stavanger Anne Kalvigs debattinnlegg».
Utgangspunktet hadde vært ytringsfriheten, skrev Søndeland. Det skulle være rom for svært mye – også ytringer han selv kunne være dypt uenig i.
Men «ett sted går grensen».
Søndeland mente Kalvig hadde rettet udokumenterte angrep mot både transkvinnen personlig og transpersoner generelt. Innlegget kunne, ifølge redaktøren, oppfattes som at transkvinnens kjønnsidentitet og egne opplevelser skyldtes «vrangforestillinger eller andre personlighetsavvik».
«Jeg mener det eneste riktige var å avpublisere», skrev han. Søndeland beklaget også publiseringen overfor transkvinnen.
Saken stoppet imidlertid ikke der.
Les også: – Jeg kommer aldri til å underkaste meg en manns følelser og fantasier
UIA-senter klaget avisen inn
Senter for likestilling ved Universitetet i Agder klaget RA Stavanger inn for PFU, med samtykke fra transkvinnen og professor emerit Esben Esther Pirelli Benestad, som også var omtalt i Kalvigs tekst.
Senteret mener avisen har brutt seks punkter i Vær varsom-plakaten, blant annet om redaktøransvar, opplysningskontroll, saklighet og omtanke, skillet mellom fakta og kommentar, respekt for menneskers egenart og identitet og samtidig imøtegåelse.
Kjernen i klagen er at RA slapp gjennom det senteret beskriver som «generaliserende, stigmatiserende og dehumaniserende fremstillinger av en minoritetsgruppe».
Det reageres blant annet på koblinger mellom transpersoner og psykisk uhelse, autisme og fetisjer – men også på pronomenbruken.
Senteret viser til at «bevisst og gjentatt feilkjønning» er vurdert som alvorlig av Diskrimineringsnemnda, og mener Kalvig bruker feilkjønning som retorisk virkemiddel.
Dermed oppstår et kinkig spørsmål: Hvilket kjønn skal pressen legge til grunn?
Kalvigs standpunkt er at biologisk kjønn avgjør om et menneske er mann eller kvinne. Hun avviser at kjønnsidentitet endrer dette.
Men hvis biologisk kjønn er selve premisset for meningen – kan det da være presseetisk problematisk å uttrykke premisset også gjennom pronomen?
Subjekt har spurt Senter for likestilling om Vær varsom-plakaten etter deres syn forplikter redaktørstyrte medier til å legge kjønnsidentitet, fremfor biologisk kjønn, til grunn for pronomenbruk.
Vi har også bedt senteret konkretisere hvilke faktapåstander i Kalvigs innlegg de mener er udokumenterte.
Senteret ønsker ikke å svare på spørsmål eller kommentere saken som snart skal opp til behandling.
Les også: Finsk studie: Psykiske problemer minsker ikke etter kjønnsbekreftende behandling
Mener hun kan dokumentere
Kalvig mener hun har dokumentasjon for påstandene i det opprinnelige meningsinnlegget, forteller hun til Subjekt.
– Jeg har ikke skrevet noe jeg ikke kan dokumentere.
Etter avpubliseringen i avisen publiserte hun selv den fjernede teksten på nytt på Facebook og gikk hardt ut mot Søndelands avgjørelse.
Hun skrev at hun i telefonsamtalen med redaktøren hadde sagt at hun kunne dokumentere det hun skrev, og viste blant annet til forskning på sammenhenger mellom transidentifikasjon, psykisk uhelse, autisme og nevrodivergens.
Kalvig mener avpubliseringen hindret et nødvendig offentlig ordskifte om kjønn.
Selv er hun imidlertid ikke part i PFU-saken. Klagen står mellom Senter for likestilling og RA Stavanger, selv om det er hennes innlegg som ligger i sentrum for striden.
– Hvordan er det at PFU skal behandle en sak som i stor grad handler om dine formuleringer og standpunkter, uten at du selv er part i saken?
– Det synes jeg er spesielt. Jeg fant det tilfeldig på sosiale medier. Dermed kunne jeg risikert å ikke vite om det i det hele tatt. Det synes jeg er litt betenkelig. Det er jeg som er blitt avpublisert, sier Kalvig.
– For meg er det hele fullstendig dystopisk. RA og UiA er enige om at ytringene mine ikke burde vært publisert. Jeg mener jeg skrev fakta, men at man nå skal late som om det ikke er fakta.
Kalvig ser dette som del av et større mønster i hvem som slipper til i samfunnsdebatten.
I september ønsket hun å delta på festivalen Kapittel, men fikk ikke delta. Hun ble også avinvitert som foredragsholder ved et annet arrangement.
– Jeg synes det forteller oss at vi lever i en mørk tid for ytringsfriheten. Dette er totalitært, men det er den nye normalen, sier rogalendingen.
Les også: Slik skal du snakke: Staten klar med ny gaid for omtale av transpersoner
Vil ikke svare før PFU-møtet
Også RA Stavanger har Subjekt spurt om hvor redaktøren mener den presseetiske grensen går.
Vi spurte Søndeland konkret hva i Kalvigs tekst som gikk over grensen, om han mener omtalen av transkvinnen som mann og «han» i seg selv kan være presseetisk problematisk, og hvor grensen går mellom et sterkt eller krenkende standpunkt om kjønn og en ytring et redaktørstyrt medium ikke bør publisere.
– Av hensyn til PFU-prosessen ønsker jeg ikke å kommentere noe utover å vise til min kommentar, skriver Søndeland til Subjekt.
Han svarer dermed ikke på Subjekts spørsmål om pronomenbruken i seg selv kan være presseetisk problematisk.
I tilsvarsrunden hos PFU står avisen ved at publiseringen var feil. Samtidig understreker RA at saken inngikk i en løpende samfunnsdebatt, at både Kalvig og transkvinnen er erfarne debattanter, og at PFU gjentatte ganger har understreket at det skal være stor takhøyde i debatten.
Senter for likestilling mener på sin side at nettopp denne takhøyden har en presseetisk grense.
«Kjernen er om et redaktørstyrt medium kan publisere ytringer som fremstiller en hel minoritetsgruppe som uttrykk for psykisk sykdom, seksuelle avvik og manglende kontakt med virkeligheten uten å komme i konflikt med VVP 4.3», skriver senteret i klagerunden.
Onsdag havner spørsmålene på bordet hos PFU.
Les også: To aviser publiserte samme innlegg. Kun én ble felt i PFU
