I tiår har vi blitt servert den samme forklaringen på hvorfor gutter sakker akterut i skolen: Jenter modnes kognitivt tidligere. Denne fortellingen har fungert som en praktisk sovepute for politikere og skoleledere. Hvis problemet er biologisk, trenger vi jo ikke å endre systemet, vi må bare vente på at guttene «vokser det av seg». Men […]
I tiår har vi blitt servert den samme forklaringen på hvorfor gutter sakker akterut i skolen: Jenter modnes kognitivt tidligere.
Denne fortellingen har fungert som en praktisk sovepute for politikere og skoleledere. Hvis problemet er biologisk, trenger vi jo ikke å endre systemet, vi må bare vente på at guttene «vokser det av seg».
Men stadig mer tyder på at dette derimot er en bekvemmelig løgn.
Allerede i 2019 dokumenterte NRK Brennpunkt at gutter presterer like godt, og ofte bedre, enn jenter på nasjonale prøver i matematikk og engelsk. De viser til forskning fra professor Thomas Nordahl.
Dette er prøver som er anonyme og objektive. Men så snart vi beveger oss over i klasserommet, der læreren setter standpunktkarakteren, snur bildet totalt. Her blir guttene straffet. Ikke for manglende kunnskap, men for manglende evne eller vilje til å tilpasse seg en skolemodell som belønner stillesitting og føyelighet.
Les også: Etterlyser handling etter Mannsutvalget. Nå tar de saken i egne hender
Et utvalg uten ambisjoner
Da Mannsutvalget la frem sin rapport (NOU 2024:8) i 2024, var forventningene store. Endelig skulle guttenes krise tas på alvor. Men resultatet ble en stor skuffelse.
Utvalget dokumenterer riktignok problemene grundig. De bekrefter at gutter får lavere karakterer i nesten alle fag.
Forslagene til løsninger er imidlertid skremmende tamme.
Mannsutvalget unngår å ta det nødvendige oppgjøret med selve vurderingssystemet. De foreslår små justeringer og mer forskning, fremfor å angripe roten til problemet: lærernes makt over elevenes fremtid.
Ved å ikke kreve en overgang til objektive, anonyme vurderingsformer sementerer utvalget den urettferdigheten de er satt til å løse. Det hjelper lite å «anerkjenne utfordringene» hvis man ikke har mot til å endre spillereglene.
Mannsutvalgets tannløse rapport gjør ingen forsøk på å foreslå tiltak som kan føre til at gutter igjen får rettferdig innpass i de høyere studier.
Les også: Hyklerske likestillingsaktivister inntar filosofistudiet
Myten om den kognitive modningen
Vi må slutte å snakke om gutter som om de er defekte jenter.
Forestillingen om at jenter er mer intelligente eller kognitivt modne i skolealder, er en myte som har fått lov til å overleve fordi den passer inn i dagens pedagogiske tidsånd.
Sannheten er at jenter ofte er flinkere til å spille «skolespillet». De er mer tilpasningsdyktige overfor lærerens subjektive forventninger.
Når læreren setter karakteren, vurderes ikke bare det faglige produktet, men ofte også elevens innsats, oppførsel og relasjon til læreren. Dette skaper en enorm risiko for «trynefaktor» og ubevisste fordommer.
Gutter, som ofte har en mer utfordrende eller direkte tilnærming til autoriteter, blir skadelidende i et slikt system. Det er ikke guttenes intellekt som svikter; det er systemet som ikke klarer å måle det rettferdig.
Les også: 3 av 3 Klassekampen-lesere ble villedet om unge menns holdninger til likestilling
Læreren som både trener og dommer
Dagens ordning med standpunktkarakterer setter læreren i en umulig dobbeltrolle. Læreren skal være en støttende veileder og trener, men samtidig den nådeløse dommeren som setter karakteren som avgjør om eleven kommer inn på drømmestudiet. Det er en pedagogisk kortslutning.
Under pandemien så vi hvor galt det kan gå. Da eksamen ble avlyst og lærerne fikk full kontroll over karaktersettingen, skjøt karakterene i været uten at det fantes belegg for økt læring. Lærere er mennesker, og de påvirkes av et ønske om at deres egne elever skal lykkes – eller av press fra foreldre og skoleledelse. Dette svekker tilliten til hele utdanningssystemet.
Les også: Menn bør ikke inkluderes i likestilling
Løsningen er rettferdighet
Skal vi virkelig utjevne forskjellene mellom kjønnene, må vi fjerne subjektiviteten fra vurderingen. Vi trenger et system som behandler gutter og jenter rettferdig.
Mitt forslag er enkelt, men radikalt:
- Fjern standpunktkarakteren slik vi kjenner den i dag. La læreren fokusere på undervisning og underveisvurdering som hjelper eleven med å lære, ikke på å sette den endelige karakteren.
- Innfør sentrale, anonyme eksamener i alle fag. Alle elever skal vurderes ut fra de samme oppgavene, og besvarelsene skal rettes av eksterne sensorer som ikke aner om de leser teksten til en gutt eller en jente, en bråkmaker eller en mønsterelev.
- Bruk objektive kriterier. Vurderingen må baseres utelukkende på kompetansemål, ikke på elevens «modning» eller evne til å sitte stille i timen. Dette vil være en frigjøring for både elever og lærere. Læreren kan endelig bli den støttespilleren eleven trenger, mens karakteren blir et sant bilde på hva eleven faktisk kan.
Hvis vi fortsetter å lytte til Mannsutvalgets forsiktige anbefalinger, vil vi om ti år sitte med de samme nedslående statistikkene. Det er på tide å slutte å unnskylde systemet og heller begynne å kreve rettferdighet for guttene.
De fortjener en skole der kunnskap trumfer tilpasning.
Les også: Mannsutvalget innser ikke at det er likestillingen som skaper tapere
