Internett-pandemi neste?
Hvis du i morgen fikk beskjed om at internett er nede, hvordan hadde du reagert?
For mange ville den umiddelbare reaksjonen vært abstinenser etter sitt digitale drug of choice. Tiktok, X, Instagram, Fortnite og Roblox ville på et blunk blitt like forgjengelige som en isbit i Sahara.
Så ville mer alvorlige bekymringer meldt seg. For å få svar på det kollektive spørsmålet «hva faen skjedde?» måtte man ha hentet beredskapsradioen.
TV 2 hadde i går en artikkel om at flere nettbutikker har markedsført radioer uten Dab+ som «beredskapsradioer». Siden de er ubrukelige uten denne funksjonen, har Forbrukertilsynet forsøkt å rydde opp, uten hell.
Men enda flere enn dem som har kjøpt falske beredskapsradioer, er de som aldri tok seg bryet med å handle etter å ha fått myndighetenes brosjyre om beredskapslager i postkassen.
Kun én av fire nordmenn har et beredskapslager hjemme, viser nye tall fra Follostudien, utført av forskningsinstituttet Nofima. Det lover ikke godt om katastrofen skulle inntreffe, slik flere nå spår at kan skje hvert øyeblikk.
Internett-pandemi neste?
Mange konspirasjonsteorier mangler totalt basis i virkeligheten, for eksempel at jorden er flat eller at eliten består av reptiler.
Tydeligvis synes mange det er underholdende å le av disse, siden de får så mye oppmerksomhet, enten det er i media eller i underholdningsprodukter som «Konspirasjonspodden». Selv synes jeg det er mer spennende med dem som baserer seg på virkelige spor.
Teorien om en Digital Great Reset faller inn under den kategorien. I 2021 publiserte milliardærenes og storindustriens interesseorganisasjon, World Economic Forum (WEF), en video med tittelen «A cyber-attack with COVID-like characteristics?». Videoen er ikke lenger tilgjengelig på deres side, men er videredelt av andre på Youtube.
WEF spiller en viktig rolle i verdensbildet til mange konspirasjonsteoretikere. De liker gjerne å peke på at WEF både i 2017 og i 2019, bare få måneder før korona, gjennomførte simuleringer av en global pandemi. Når samme organisasjon hinter om at en «digital pandemi» kan bli neste, får konspirasjonsteoretikerne vann på mølla. Foreløpig har en slik katastrofe ikke utspilt seg, så hvorfor skulle det skje akkurat i morgen?
Spådommen stammer fra en episode av tv-serien «The Simpsons». Og om man synes det er rart, har man ikke blitt eksponert for særlig mye konspirasjonsinnhold på internett (mens vi ennå har muligheten).
Black October
«The Simpsons»-episoden «It’s a Blunderful Life», som ble sendt 19. november 2023, handler om en blackout som startet 17. november. Grunnen til at dette får så mye oppmerksomhet i år, later til å henge sammen med at amerikanske myndigheter i morgen har en landsdekkende test av nødvarslingssystemet, i rundt ett minutt på radio og tv.
At «The Simpsons» tilsynelatende har fått rett i en del spådommer om fremtiden, har gitt showet et rykte som ofte overgår realitetene. I konspirasjonsmiljøer er det mange som mener tidligere «The Simpsons»-episoder har spådd alt fra Trump som president til 11. september-angrepene. Det krever at man legger godviljen til.
Mange som drar slike koblinger, har en tendens til å sette ting i sammenheng som egentlig bare tilfeldig overlapper, en metode man kan bruke til å «bevise» ganske mange mønstre som ikke finnes. Slik konspiratorisk tankegang er korrelert med personlighetstrekk som schizotypi, paranoia og fiendtlighet. I noen tilfeller kan imidlertid konspirasjonteorier være inne på noe, så man kan ikke automatisk avfeie dem alle fordi de aller mest konspiratoriske blant oss er ganske sprø.
Nå er det altså en god del som skriver, ironisk nok nettopp på internett, at prosessen med å stenge internett starter i morgen som følge av en rekke dataangrep mot samfunnsinstitusjoner som banker og så videre. Hacker-angrepet vil være så alvorlig at myndighetene må gripe inn og stenge nettet til en KI-løsning har fikset alle feil, hevder de.
Tror jeg det skjer? Nei. Men jeg benyttet anledningen til å ta den årlige gjennomgangen av beredskapslageret.
Hvis vi holder oss i virkelighetens verden, er det derimot helt reelt at vi har sett en enorm økning i dataangrep den siste tiden som følge av KI-utviklingen. Frysere på matbutikker, kryptovalutabørser og -hardware, banker i Sør-Korea, norske kommuner, Norad, kodespråket PHP, Uber, det franske postvesenet og muligens Microsoft, har alle nylig blitt utsatt.
Cybersikkerhetseksperter kalte forrige måned for «Black October». Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) hevet det nasjonale cyberrisikonivået til «HØYT», og ber befolkningen forberede seg på cyberangrep.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har advart om for svak sikkerhet rundt norske datasentre, som er nødvendige for driften av en rekke samfunnskritiske tjenester. Cyberangrep oppgis som den mest alvorlige trusselen.
Implikasjonene av dette burde inspirere til et krafttak for beredskap og datasikkerhet blant politikere og andre samfunnsledere.
Bør vi skru av internett?
Plottet i de to siste «Mission: Impossible»-filmene minner om WEF-videoen fra 2021: En KI på avveie sprer seg med lynets hastighet og infiserer alt som er koblet til internett.
Løsningen WEF presenterer, er at alle enheter må kobles fra nettet for å stoppe spredningen. Videoen slutter med det mildt creepy slagordet: «The time is now.» Er man paranoid, overser man lett at det er forberedelsene til en slik katastrofe WEF sier at tiden nå er inne for.
Der har vi mye å gå på. Internettpioner i Norge og tidligere teknologidirektør i Opera Software, Håkon Wium Lie, foreslår i en tekst på wtv.txt at vi bør teste beredskapen ved å slå av internett. Han forventer mange protester mot forslaget.
«De som har nettbasert tyverialarm på hytta vil bli engstelige. Og bilførere vil savne navigasjonssystemet i bilen. Det nytter ikke å stoppe og lade heller, for ladestasjonen vil neppe fungere. Og du har kanskje ikke med deg kontanter for å kjøpe pausemat? Bønder vil nok også måtte tenke på om den nye fôringsautomaten klarer seg uten nett», skriver Lie.
For én dag kan det bli alvor, poengterer han: «Vi vil stå bedre rustet den dagen nettet virkelig forsvinner på grunn av skadeverk eller en solstorm. Vi vil tenke gjennom nye innkjøp og velge produkter som funker uten æpper. Vi vil huske å bruke litt kontanter hver dag.»
Myndighetenes ekspertmiljøer advarer om hvor sårbart vårt digitaliserte samfunn er: «Et cyberangrep kan ta ut både strøm og vann. Det betyr at vi er sårbare for tilsiktede handlinger i digitale systemer», uttaler direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Lars Jacob Hiim, i NSMs pressemelding.
Man trenger ikke tro på konspirasjonsteorier for å bli bekymret. Om det ikke skjer et stort dataangrep i morgen den dag, så kan det skje neste uke, neste år eller om fem år. Om det går riktig ille og strøm og vanntilførsel svikter, vil man føle seg ekstremt dum dersom man utsatte å lage seg et beredskapslager fordi man hver dag brukte fire timer på å koke hjernen sin med Tiktok eller gaming.
På de fleste områder er det norske samfunnet lagt opp til at staten skal kunne ta seg av innbyggerne. Ikke på beredskap: Om krisen inntreffer, bes du klare deg selv.


