
Kan ende i fengsel
Granskingen tar for seg påstander om at SAS-soldater drepte 80 eller flere ubevæpnede afghanere i perioden 2010 til 2013 og ødela bevis på lovbrudd.Special Air Service (SAS) er blant Storbritannias mest kjente elitestyrker. Nå nøler flere av soldatene med å dra ut på oppdrag der de kan bli nødt til å ta liv.
Flere tjenestegjørende SAS-offiserer har tatt det uvanlige skrittet å snakke anonymt med pressen.
Også general Patrick Nicholas Yardley Monrad Sanders er bekymret for skadelig bruk av såkalt «lawfare», en slags juridisk krigføring, i etterkant av kamphandlinger.
– Jeg er ikke bekymret for soldatenes kampvilje, men den er ikke noe vi kan ta for gitt. Den forutsetter at soldatene føler at landet deres står bak dem, sier general Patrick Sanders til den britiske avisen The Telegraph.
Sanders ble utnevnt til baron i september 2026 og valgte «Baron Sanders of Hallingdal» for å hedre sine norske aner. Sanders har norsk mor og snakker norsk flytende.
Sentralt i det som nå skaper bekymring, står den såkalte Haddon-Cave-granskingen i Storbritannia.
Denne problemstillingen kjenner vi igjen også blant norske soldater, forteller sersjantmajor Rune Wenneberg til Subjekt.

Kan ende i fengsel
Granskingen tar for seg påstander om at SAS-soldater drepte 80 eller flere ubevæpnede afghanere i perioden 2010 til 2013 og ødela bevis på lovbrudd.
150 SAS-soldater som tjenestegjorde i Afghanistan, har fått beskjed om at de kan bli avhørt eller bli bedt om å legge frem skriftlige bevis, skriver The Telegraph.
I oktober meldte The Telegraph at soldatene kan ende opp i fengsel.
Soldater i aktiv tjeneste nøler nå med å ta på seg risikofylte oppdrag, skriver avisen. De frykter at bruk av dødelig makt kan skape trøbbel for dem lenge etterpå.
En rekke soldater i aktiv tjeneste skal derfor være «mindre tilbøyelige» til å melde seg til farlige oppdrag.
Da avisen spurte hva slags oppdrag dette gjaldt, svarte en av avisens kilder: «Oppdrag der man kan ende opp med å skyte folk.»

Mister erfarne soldater
The Telegraph viser også til en sak der fem elitesoldater ble anklaget for å ha drept to tenåringer ulovlig under et oppdrag i Syria i 2022. Saken pågikk i tre år, også mens de deltok på andre oppdrag, før de ble renvasket.
Nå har alle fem forlatt tjenesten. SAS frykter å miste flere erfarne soldater. Soldatene kan bli gående i uvisshet etter å ha vært i kamp, og de mener britiske myndigheter ikke står bak dem.
– Vi kommer ikke til å se problemet før det allerede er for sent, sier den anonyme kilden til The Telegraph.
Samtidig skaper et omstridt britisk lovforslag ytterligere uro blant soldater og veteraner.
«The Troubles Bill» kan nemlig åpne for nye etterforskninger av mulige lovbrudd under Nord-Irland-konflikten, som endte i 1998. Kritikerne frykter at britiske soldater skal bli stilt til ansvar for handlinger begått for flere tiår siden, selv i saker som tidligere har vært etterforsket.
2. desember skal det britiske overhuset behandle forslaget.
– Bekymringen er at de av oss som etterforskes i dag, fortsatt vil være under etterforskning når vi er i 80-årene.

Et tilbakevendende tema i Norge
Også blant norske soldater diskuteres de juridiske rammene for bruk av dødelig makt. Det bekrefter Forsvarets sjefssersjant, sersjantmajor Rune Wenneberg, overfor Subjekt.
– Norske soldater har alltid vært opptatt av de etiske og juridiske sidene ved bruk av dødelig makt. Det er både naturlig og nødvendig. Derfor har dette stor plass i utdanning og forberedelser til operasjoner, sier Wenneberg.
Hvilke fullmakter soldatene har til å bruke våpen, er et tilbakevendende tema både før og under militære operasjoner.
– Det er alltid diskusjoner blant soldater om mandat og «Rules of Engagement» (regler for maktbruk). Soldatene er opptatt av å ha de fullmaktene som er nødvendige for å løse oppdraget og beskytte seg selv og andre på lovlig vis.
Men i motsetning til det britiske spesialsoldater nå forteller om, har ikke Forsvaret registrert at frykten for gransking i etterkant får norske soldater til å vegre seg for bestemte oppdrag.
På ett punkt er Wenneberg og general Sanders likevel enige: Soldatene må kunne stole på systemet som sender dem i kamp.

Mener soldatene må tåle å bli sett i kortene
Den norske sersjantmajoren understreker betydningen av at soldatene kan føle seg trygge på at Forsvaret og myndigheter står bak dem.
– Soldater som skal utføre svært krevende oppgaver, er avhengige av tillit og trygghet fra systemet som sender dem ut på oppdrag.
Samtidig mener han at soldater må akseptere at maktbruk kan bli gransket i etterkant.
– Det er viktig for å opprettholde tilliten til Forsvaret og til soldatene som utfører oppdragene.
På spørsmål om den britiske SAS-granskingen har ført til debatt eller endringer i det norske Forsvaret, svarer Wenneberg at slike saker naturlig nok diskuteres blant soldater. Han kjenner imidlertid ikke til konkrete endringer som følge av etterforskningen.
Tilsvarende bekymringer ser heller ikke ut til å påvirke rekrutteringen eller Forsvarets evne til å beholde erfarne soldater så langt.
Forsvaret har ingen grunn til å tro at denne bekymringen er en utfordring blant norske soldater i dag, forteller han.


