Den 11. september ble Sigrun Aasland (AP) klimaminister. Med jobben fulgte ansvaret for Norges regnskogpenger. Norge har lovet opptil 30 milliarder kroner i lån til det nye regnskogfondet TFFF, som Norge leder sammen med Brasil. Halvparten skal tas fra bistandsbudsjettet. Det er Verdensbanken som er forvalter av fondet og skal overføre pengene til regnskoglandene. Departementet […]
Den 11. september ble Sigrun Aasland (AP) klimaminister.
Med jobben fulgte ansvaret for Norges regnskogpenger.
Norge har lovet opptil 30 milliarder kroner i lån til det nye regnskogfondet TFFF, som Norge leder sammen med Brasil. Halvparten skal tas fra bistandsbudsjettet. Det er Verdensbanken som er forvalter av fondet og skal overføre pengene til regnskoglandene.
Departementet hennes har også betalt 94 millioner kroner til Verdensbankens kvotefond TCAF siden 2024. Men rammen er langt større. Norge kan sende opptil 80 millioner dollar gjennom fondet, altså rundt 800 millioner kroner. Dette opplyser klimadepartementet i en e-post til Subjekt.
Verdensbanken er altså en svært viktig samarbeidspartner for Aasland.
Men banken er også en av de viktigste oppdragsgiverne til mannen hennes.
Les også: Høyre og New York-sosialist i skjønn forening om klima og inkludering
Mannen i Somalia
Ektemannen til Sigrun Aasland heter Ivar Strand.
Han eier halvparten av konsulentselskapet Abyrint.
Selskapet kontrollerer at bistandspenger i Somalia havner der de skal. En av de viktigste oppdragsgiverne er et Somalia-fond som Verdensbanken styrer, og som Norge er blant de største giverne til.
Det har vært lønnsomt.
Abyrint ble startet i 2013. Nesten med én gang fikk selskapet et stort oppdrag fra Utenriksdepartementet i Somalia, uten anbudskonkurranse. De to første årene var det UD som betalte. Fra 2015 overtok Verdensbanken.
Siden den gang har selskapet omsatt for omkring 290 millioner kroner – nesten alt fra bistandsoppdrag i Somalia.
De to eierne har tatt ut 72,4 millioner kroner i utbytte, ifølge Panorama nyheter. I fjor tjente selskapet 1,7 millioner kroner. Eierne tok likevel ut 5,4 millioner.
Nøyaktig hvor mye som kommer fra Verdensbanken, er ikke offentlig kjent.
Subjekt har spurt Strand hvor stor del av inntektene som kommer fra banken. Han har ikke svart på spørsmålet.
Les også: Carl I. Hagen og Danby Choi barker sammen om klimakrisen
Ti år med kritikk
Panorama nyheter har skrevet om profitten siden 2015. Allerede i 2016 sa UD at overskuddet var problematisk.
I desember i fjor kalte statssekretær Stine Håheim (AP) i UD slike marginer «svært uheldig». Hun lovet å ta saken opp med Verdensbanken.
I vår kom svaret.
Banken hadde ingenting å utsette på selskapet.
Les også: Trakk seg fra Iran-protest av «sikkerhetshensyn». Men selv oppga MDG-lederen en annen forklaring
Nå reagerer MDG
Nå mener MDG at Aasland må fratas ansvaret for pengene til Verdensbanken.
– Dette fremstår som en åpenbar interessekonflikt, og jeg forventer at regjeringen raskt klargjør at Aasland ikke vil ha ansvar for bevilgningene til Verdensbanken, sier stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther (MDG) til Subjekt.
Hun mener det er svært problematisk at norske bistandskroner ender opp som overskudd i et privat selskap.
– Først og fremst fordi pengene ikke ender opp med å hjelpe menneskene som trenger det. Men også fordi det rokker ved tilliten til bistanden. Nordmenn skal være sikre på at skattepengene ikke ender opp i lommen på konsulenter. Når statsråden som forvalter deler av bistandsbudsjettet er gift med en person som selv tjener på denne praksisen, trenger man ikke være spesielt konspiratorisk for å spørre seg om hun er innstilt på å rydde opp, sier hun.
Les også: VG kjøpte sjampanje til MDG
Professoren nøler
Eirik Holmøyvik er professor i statsrett ved Universitetet i Bergen. I desember i fjor kalte han koblingen mellom Aasland og mannens selskap «ei ikkje-sak». Den gang var hun forskningsminister, ikke statsråd for et departement med penger på feltet.
Nå er hun det. Men Holmøyvik står fast.
– Det skal en del til før det oppstår inhabilitet, særlig når det er snakk om indirekte koblinger som her, skriver han til Subjekt.
Subjekt har forelagt ham kritikken fra MDG.
– Det som politisk kan se ut som interessekonflikt medfører ikke nødvendigvis inhabilitet i juridisk forstand. Det kommer an på de konkrete detaljane.
Holmøyvik mener statsråden og embetsverket må gjøre en konkret vurdering ut fra de faktiske omstendighetene, og at han antar regjeringsapparatet har gode rutiner på det.
Les også: Klimajournalistikk møtes med latterliggjøring
Statsråden ser ikke problemet
Departementet mener det ikke er noe problem.
– Statsrådens vurdering er at hun ikke på generelt grunnlag er inhabil i alle saker som gjelder Verdensbanken, skriver kommunikasjonssjef i Klima- og miljødepartementet Martine Røiseland til Subjekt.
– Habilitet vurderes konkret fra sak til sak, og det er den enkelte statsråds ansvar å gjøre den vurderingen, legger hun til.
Hun understreker at statsråder har plikt til å skaffe seg informasjon om ektefellens interesser, og at Aasland kan be embetsverket om hjelp hvis hun er i tvil.
Det er altså statsråden selv som har konkludert. Subjekt har ikke funnet noen offentlig habilitetsvurdering av Aasland, og departementet oppgir ikke at noen andre har sett på saken.
Les også: Lar du deg friste av ull fra homofile sauer? Det gjør iallfall motefolk i New York
Mannen svarer ikke
– Ser du et habilitetsproblem for kona di, når Verdensbanken er en av Abyrints viktigste oppdragsgivere?
Det spørsmålet svarer ikke Ivar Strand på.
Men han opplyser i en e-post til Subjekt at Abyrint ikke har, og har heller ikke hatt, oppdrag finansiert av KLD, Klima- og skoginitiativet eller TFFF.
Strand har tidligere avvist kritikken mot selskapets fortjeneste. Han har sagt til Panorama at oppdragene vinnes i internasjonale anbudskonkurranser, uavhengig av norske myndigheter.
– Våre resultater følger markedslogikk, sa han i desember.
Les også: Norsk kokainbruk tar livet av regnskogen
