Norske medier har et problem, skal vi tro Mats Greger i Journalisten: Vi har fortalt leserne ting som kanskje ikke er sanne. I en kommentar i fagbladet Journalisten refser han norske mediers dekning av lab leak-teorien. Ifølge teorien kan koronaviruset ha lekket fra et laboratorium i Wuhan. Greger mener teorien har fått en plass den […]
Norske medier har et problem, skal vi tro Mats Greger i Journalisten: Vi har fortalt leserne ting som kanskje ikke er sanne.
I en kommentar i fagbladet Journalisten refser han norske mediers dekning av lab leak-teorien. Ifølge teorien kan koronaviruset ha lekket fra et laboratorium i Wuhan. Greger mener teorien har fått en plass den vitenskapelig sett ikke fortjener, og resultatet er «helt vanvittig falsk balanse».
Greger stiller gode spørsmål i debattartikkelen sin, men det er et par spørsmål han også bør stille seg selv:
Hva mener han egentlig at journalister skal drive med? Og hvor dumme tror han leserne er?
Les også: Det er fortsatt lov å si gutt og jente. Kulturkrigen kan avblåses om vi alle blir litt mer presise
Den søte sannhetslengselen
Greger mener norske medier har etterlatt et inntrykk av at forskerne fortsatt famler og at laboratorielekkasje og naturlig opphav er omtrent like sannsynlige.
«Men det er jo ikke sant», slår han fast.
Greger har et poeng: Teorien er ikke bekreftet, og evidensen peker i retning av naturlig opphav. Skråsikkerheten er likevel et faglig og logisk feilskjær.
Samtidig skriver han at vi «ikke [har] svaret med to streker under», bare at mer evidens peker mot naturlig opphav.
Det er en viktig forskjell: «Usant», «udokumentert» og «usannsynlig» betyr tre forskjellige ting.
Forskere skal forske: undersøke, diskutere, tenke kritisk og tenke nytt. Journalister skal undersøke hva de finner. Hvis forskningen svekker labteorien, bør vi forklare hvorfor. Hvis argumentene er svake, bør vi vise hvor de svikter.
Vi overlater den ferdigsorterte virkeligheten til leksikonet. Journalistikken skal undersøke, dokumentere og forklare.
Les også: Bjørn Bore tar Document til PFU for Shada-saken
Konspirasjonsteorier finnes. Konspirasjoner også
Greger påpeker selv at en laboratorielekkasje ikke er en konspirasjonsteori. Godt poeng. Men flere av fortellingene rundt lab leak forutsetter konspirasjoner: hemmelighold, politiske føringer og påvirkning av forskere.
Greit. Da får vi undersøke dem.
Watergate var en konspirasjon. Innbruddet hos Demokratene kunne knyttes til Nixons gjenvalgskampanje, og Det hvite hus forsøkte å dekke over saken.
Ordet «konspirasjonsteori» forteller oss ikke om en påstand er sann eller usann. I likhet med forskerne må journalistene undersøke dokumentasjonen.
Les også: Kongen er død. Lenge leve kongen – og avismangfoldet
Leserne er ikke barn
Enda underligere blir det når Greger presenterer tanken om at mediene «gir legitimitet» til teorier ved å omtale dem.
Mediene kan selvfølgelig blåse opp en marginal teori eller få en dårlig dokumentert påstand til å fremstå sikrere enn den er. Men forestillingen om at vi forvalter offentlighetens «legitimitet», tillegger pressen for mye makt og leserne for lite dømmekraft.
Leserne trenger ikke at norske redaktører forhåndsgodkjenner hvilke teorier de får høre om. Det er lenge siden noen få norske aviser og NRK kontrollerte hvilke ideer som slapp inn i offentligheten. I dag serverer algoritmene dem på rekordtid.
Det vi i pressen kan gjøre, er å sørge for at de møter god journalistikk om temaene som engasjerer og provoserer. Det tror jeg Greger egentlig er enig i.
Videre spør han om norsk presse bør «rette det etterlatte inntrykket» av lab leak-teorien.
Dette skurrer. Det forutsetter en presse med en autoritet jeg tror du må være journalist eller redaktør for å tro på: at vi bestemmer hva folk tror er sant eller ikke, og at vi har bedre dømmekraft enn leserne våre.
Diskusjonen om hva som er sant bør ikke være forbeholdt journalistene, den hører hjemme i spaltene.
Les også: Lowkey monark, highkey rizz: 11 ganger Kong Harald aura-maxxet
