Lukkk meny
Meny
Perspektiver

Kongen er død. Lenge leve kongen – og avismangfoldet

Da de to nordkoreanske diktatorene døde, først Kim Il-Sung i 1994 og deretter Kim Jong-il i 2011, var vestlige propagandister raskt ute med å forklare det hele som iscenesatt propaganda. Ikke kunne man se for seg at nordkoreanere skulle gråte over å ha mistet en leder de knapt kunne relatere til.
Da de to nordkoreanske diktatorene døde, først Kim Il-Sung i 1994 og deretter Kim Jong-il i 2011, var vestlige propagandister raskt ute med å forklare det hele som iscenesatt propaganda. Ikke kunne man se for seg at nordkoreanere skulle gråte over å ha mistet en leder de knapt kunne relatere til.
På seg selv kjenner man ingen andre, skriver Danby Choi.

Husker du bildene av de litt vel fortvilte nordkoreanerne, som gråt da lederne deres døde – først Kim Il-sung (1994), deretter Kim Jong-il (2011)? Det kan høres ufølsomt ut å ta opp nå, men akkurat følsomme var heller ikke Vestens blikk på nordkoreanerne, de gangene. Ikke engang mitt eget. Vi kjente ikke igjen de gråtkvalte […]

Husker du bildene av de litt vel fortvilte nordkoreanerne, som gråt da lederne deres døde – først Kim Il-sung (1994), deretter Kim Jong-il (2011)?

Det kan høres ufølsomt ut å ta opp nå, men akkurat følsomme var heller ikke Vestens blikk på nordkoreanerne, de gangene. Ikke engang mitt eget.

Vi kjente ikke igjen de gråtkvalte menneskene som hulket og stønnet i sorg. Vi forstod i hvert fall ikke hva de sørget sånn over. Vi undret oss over hva de prøvde å si.

Ja, Vesten spekulerte i stedet noe voldsomt i at alt bare var iscenesatt – at de faket det.

Annonse

Vi empatiserte altså ikke med noe så urmenneskelig og relaterbart som sorg uttrykket i tårer og grimaser. I stedet spurte vi oss hvordan i alle dager nordkoreanerne kunne like – og leve seg sånn inn i – det som måtte være så fjerne skikkelser for dem? Kim-ene var jo diktatorer som hadde levd liv de knapt kunne relatere til!

Vi belærte dem fra avstand, men bare inni våre egne hoder.

Vi så ikke menneskene som gråt, bare vårt eget fiendebilde av en diktator. Alle som måtte føle sorg over hans bortgang, var bare en del av dét.

Så «rasjonelle» kunne vi altså bli.

Utvilsomt er det nordkoreanske propagandaapparatet rene iscenesetterne. Men vi kan ikke bruke våre egne reaksjonsmåter som noe vitnesbyrd på at lederes bortganger ikke vekker de dypeste sorgene hos folk, ser vi nå.

Derfor bør vi reflektere over – og prøve å forstå, helt usentimentalsk – hvordan og hvorfor utenforstående ser sånn annerledes på vår inneværende sørgeperiode.

Men vi bare greier det ikke.

Nordmenn reagerer i stedet kraftig på at The New York Times skriver en tittel om Kong Harald V som viker fra de norske overskriftene.

Amerikanerne ser det bare fra en litt annen synsvinkel. I New York (og for de aller fleste) er Kong Harald V ubetydelig, og hans vesentlighet må i beste fall knagges på mer gjenkjennelige nyhetsassosiasjoner. Kongehuset har unektelig stått i noen stormer det siste året, men det er disse parallellene vi nordmenn reagerer på at engang nevnes i forbindelse med vår konges bortgang.

Det kan jeg for så vidt forstå. Det er noe uverdig og ufølsomt over å minnes de døde i negative ordelag. Men kan jeg forstå det, når viktige mennesker for andre, men ikke meg, går bort?

Vi kommer ikke så mye lenger med mindre vi av og til reflekterer rundt perspektiver og avstander, og hva det gjør med oss.

Jeg tror vi skal være glade for at vi i blant kan lese overskrifter om ting vi bryr oss om, sett utenfra. Det hjelper oss med å forstå andre, men også oss selv. Derfor er avis- og perspektivmangfoldet sånn en gave, som bare et lite mindretall kan skryte av å ha.

Les også: Kritikk gjør bedre. Ikke sant, Trine Eilertsen?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen