Lukkk meny
Meny

Fascist-gutta i vaffeljakke er tidvis for morsomme til å tas alvorlig

«Gutta» – fascistpartiet med en karismatisk influenser som frontfigur. (Foto: Eirik Malmo.)
«Gutta» – fascistpartiet med en karismatisk influenser som frontfigur. (Foto: Eirik Malmo.)
Advarselen fra «Gutta» er ambisiøs og skremmende. Men bak de rasistiske, kvinnefiendtlige og homofobe ytringene mangler det en dybde, skriver Subjekts anmelder.

Det siste året har det vært mye snakk om de unge mennene, eller gutta om du vil. Youtube-kollektivet «Gutta» bestående av Oskar Westerlin, Henrik Viken, Sebastian Brevik og Snorre Klanderud satte dagsordenen rundt fjorårets stortingsvalg, boken «Gutta» av Synnøve Vereide Trampe slo fast at en ny likestillingskamp er i gang, og nå har altså tiden […]

Det siste året har det vært mye snakk om de unge mennene, eller gutta om du vil.

Youtube-kollektivet «Gutta» bestående av Oskar Westerlin, Henrik Viken, Sebastian Brevik og Snorre Klanderud satte dagsordenen rundt fjorårets stortingsvalg, boken «Gutta» av Synnøve Vereide Trampe slo fast at en ny likestillingskamp er i gang, og nå har altså tiden kommet for at også teateret skal gi sin tolkning av guttastemningen i tiden.

I stykket «Gutta» møter vi gutte-gutt og samfunnsdebattant William (Tord Kinge), som er på bokturné for å promotere sin nye bok «Gutta». I en live podkast-setting får han ikke sagt mange ordene før han blir utfordret av det mange ville kalt «en surmaga feminist». Og selv om argumentasjonen om manglende faktagrunnlag for Williams påstander om ting som innvandring og skatt er legitim, så spør man seg også hva denne kvinnen har her å gjøre.

Vi er alle publikummere til denne podkast-episoden, i denne forestillingen, og det hele føles relativt meta når jeg ser at både Oskar Westerlin og Snorre Rein er i salen. Lurer på om de snakket sammen etterpå?

Annonse

Les også: Kort vei fra guttastemning til fascisme: – Kjenner igjen miljøet

«Gutta» Det norske teateret (Foto: Eirik Malmo.)
Den kjipe feministen (Kristi Refseth) – komplett med Kaffebrenneriet-kopp og Deichman-handlenett.  (Foto: Eirik Malmo.)

Som en episode av «Gutta»

Etter en rapp replikkveksling på forferdelig famlende nynorsk, får den gryende Tiktok-stjernen August (Aksel Almaas) ordet.

Han forteller tårevått om broren, som ble banket opp av innvandrere, et anekdotisk bevis i den allerede avsporede samtalen. August vekker Williams interesse, og William vekker Augusts lyst, og sammen begir de seg ut på et politisk eventyr når de starter partiet «Gutta». De oppfører seg som om de har skjønt noe ingen andre har skjønt, snakker om norske verdier, samtidig som de er ofre for et samfunn har misforstått dem.

Tidvis opererer de retorisk så nærme noe fra de ekte Youtube-«Gutta» at jeg lurer på om Baris-Brevik vil sende varsel om brudd på åndsverksloven.

Her flyttes publikum til det faktiske scenerommet, der veggene er dekket av et draperi med blå himmel dekket av skyer, en ørn, en hest. Det ser generelt ut som det idealistiske luftslottet disse gutta skal skape.

Hvilken side av rommet du velger, vil diktere din politiske overbevisning, men slapp av, det er mulig å skifte om du skulle la deg overbevise av August og William sin sjarm. Selv om de på sitt første politiske møte erklærer: «La oss være ærlige, folk er imot oss».

Om du lurte, blir det veldig raskt tydelig at August egentlig ikke har en bror.

Les også: Slaktet for en bok hun aldri har skrevet

«Gutta» Det norske teateret (Foto: Eirik Malmo.)
Vi får også noen mer homoerotiske scener mellom August og William. (Foto: Eirik Malmo.)

Rasist i vaffeljakke

I promoteringen av «Gutta» settes det et premiss om at det før var lett å gjenkjenne en rasist når man så dem, men at dagens gutter gjør det vanskelig å skille klinten fra hveten.

Her er jeg spent på hva før betyr, for rasistene på 30-tallet så også ganske vanlig vestkant ut da de tok seg til makten. Selv om dette estetiske argumentet ikke helt holder mål, så er det ingen tvil om at det under Barbour-jakker og dresser fra Cavour også kan lure skitne holdninger. Det er bare ikke så overraskende som dramatikerne Even Torgan, Tine Skjold, Even Vesterhus og Oda Radoor kanskje tror. Kostymene i forestillingen kunne vært hakket skarpere.

Partiet Gutta får dog god oppslutning, William og Augusts bromance blomstrer og alt er som det skal i dette sykofantiske, rasistiske luftslottet. Så går alt til helvete, som det jo må.

Les også: Hvor er unge menns forbilder på venstresiden?

«Gutta» Det norske teateret (Foto: Eirik Malmo.)
Han er ikke som andre (n-ordet), men Malik Edos rollefigur er stykkets komiske innslag. (Foto: Eirik Malmo.)

Trigger warning og ugreie gloser

Stykket kommer interessant nok med en advarsel til publikum om både rasistiske, kvinnefiendtlige og homofobe ytringer. Jeg ble overrasket over hvor sjokkerende det opplevdes å høre enkelte skjellsord bli ytret skamløst. Det i seg selv er ganske fascinerende.

På en måte tar «Gutta» alle fordommer man kan ha mot nettopp gutter, og drar det enda lenger. Samtidig dras det ikke langt nok. Visst sprenges det retoriske luftslottet, og vi sitter igjen i et totalitært regime. Men det føles ikke så akutt eller mørkt som det burde. Kanskje har vi i dag blitt for blasert? Det er skremmende å tenke på.

Men det er ingen som noen gang stiller spørsmål om hvorfor guttastemning blir synonymt med rasisme? Er det Trump? Mannosfæren? De fascistiske holdningene som blomstrer frem, har ingen synlige røtter. Kanskje det er meningen, men det oppleves også som en uutforsket mulighet.

Les også: De var i ferd med å gå konkurs. Da ga han opp og ble møbeltapetserer

«Gutta» Det norske teateret (Foto: Eirik Malmo.)
Tord Kinge er skremmende overbevisende i rollen som William. (Foto: Eirik Malmo.)

Skremmende, men camp

Stykket har også et b-plott der feministen og to gutter av utenlandsk opprinnelse famlende prøver å navigere virkelighetens skifte mot den brune høyresiden. Men dette er relativt uinteressant utspilt, og flere scener kunne vært kuttet til fordel for å gå dypere inn i rollenes person.

Kinges portrett av William får det til å gå kaldt nedover ryggen min. I spenningspunktet mellom frenetisk og kalkulert spiller han ut rollen med en ufordragelig arroganse. Også Almaas (ja, sønn av Jon) spiller godt som karismatisk vestkantgutt som sakte men sikkert mister grep om virkeligheten til fordel for sine politiske nikkedukker og spinndoktorer.

Det er i det hele tatt mye bra med stykket, og det er viktig. Samtidig er det mang en scene som blir så opphøyet at det nesten er camp.

Dette avstumper nok advarselen, samtidig som jeg er redd for farene ved å le av guttas latterlighet. Kanskje er nettopp ambivalensen i advarselen det som gjør stykket så interessant. I så fall, hatten av til Torgan. Til tross for enkelte mangler og feil, er det ingen tvil om at dette er noe unge burde se. Så får man bare håpe de lærer den riktige leksen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)