I den andre «Harry Potter»-boken får den elleve år gamle Gulla Wiltersen en ny venn. En dagbok som tålmodig og trøstende gir svar på det hun skriver. Det er bare én liten hake – det viser seg at det som gir dagboken liv, er ingen annen enn lord Voldemort, som manipulerer henne i sine egne […]
I den andre «Harry Potter»-boken får den elleve år gamle Gulla Wiltersen en ny venn. En dagbok som tålmodig og trøstende gir svar på det hun skriver. Det er bare én liten hake – det viser seg at det som gir dagboken liv, er ingen annen enn lord Voldemort, som manipulerer henne i sine egne planer. Lyder det kjent, eller?
Vel, kanskje ikke dette med Lord Voldemort. Men nordmenn har for alvor fått en ny samtalepartner i chatboten.
Mange opplever at de får god hjelp til å forstå seg selv og sine egne mønstre. En slags digital terapeut. Likevel, særlig for unge, er chatboten ikke bare en terapeut som hjelper deg å forstå egne mønstre. Den går lenger.
Med et oppløftende og behagelig språk bekrefter den deg, holder deg med selskap og får deg til å føle deg vel. «Du kan fortelle meg», sier den. «Jeg er her for deg». Med andre ord: Nærmere en venn enn en psykolog.
Les også: Kunstig intelligens truer alt annet enn kunsten
«KI-venn» er svært utbredt
Data fra USA indikerer at 70 prosent av unge har en «KI-venn». 20 prosent av britisk ungdom tyr heller til KI enn andre mennesker for råd.
Også i Norge oppgir unge at de bruker KI-venner. I tillegg oppgir 50 prosent at de bruker KI til personlige råd.
Jeg har mine betenkeligheter. Selv midt i en ensomhetsepidemi. Det handler ikke bare om chatboter ute av kontroll, hallusinasjoner, skrantende personvern eller klimaavtrykk. Det ligger et dypere spørsmål her.
Ordene en chatbot skriver, får sin kraft fra dype menneskelige relasjoner. Er chatboten i ferd med å uthule vennskapet?
Les også: Derfor hater jeg kunstig intelligens
Strengt fra Aristoteles
Den gamle grekeren (og store filosofen) Aristoteles skrev om forskjellige vennskap. En type vennskap er nytelsesvennskap, hvor du setter pris på din venn for gleden vedkommende bringer deg.
Hvis man setter pris på «vennskapet» til en chatbot, så er det kanskje fordi den virker empatisk, og det føles godt å bli sett og forstått – eller bare litt moro når man kjeder seg. I så fall er det et slikt nytelsesvennskap. Aristoteles ser ned på denne typen vennskap: Det er vennskap for små menn. Ganske strengt!
Samtidig kan jeg ha sympati for Aristoteles. Det er noe selvsentrert med et vennskap man verdsetter kun for egen glede eller nytte. Jeg har dårlige dager iblant. På disse dagene kan det være fristende å snakke med en venn, og lufte alle mine mørke tanker.
En god venn ville gitt meg mot og støtte, men hun ville ikke tatt på seg mine bekymringer og nærmest flyttet inn i hodet mitt i en evig prosessering. I stedet ville hun på et tidspunkt bedt meg om å ta meg sammen, eller trukket seg unna. Og fordi man vet dette, så skjerper man seg litt.
Dermed blir jeg skeptisk til en venn som konstant kan overøse meg med sympati, empati og forståelse. Enda mer grunnleggende: en venn som jeg aldri kan være der for, og som aldri trenger å kreve noe av meg. Jeg tror jeg ville blitt mer selvopptatt og tatt mindre eierskap til egne tanker og følelser. Jeg er ikke et godt nok menneske til å håndtere det i lengden.
Det er likevel et viktigere poeng her. Hva er det egentlig vi sier til hverandre når vi sier ord som: «jeg skjønner», «jeg bryr meg», eller «jeg er her» og «du er bra nok»? Dette er ord som krever noe av oss. Vi binder oss fast i hverandre, vi investerer. Ordene strekker seg ut, forbi den avstanden som er mellom fremmede, og bekrefter det rommet som finnes i en relasjon.
Les også: Politiet vil kunne skanne alle meldingene dine med kunstig intelligens
Ingen erstatning for vennskap
Gjennom samtaler om hva man skal gjøre i vanskelige konflikter eller situasjoner, staker vi ut litt mer av vårt indre landskap: hva vi bryr oss om, hva vi tror på, hva som er viktig, samtidig som vi prøver å respektere og forstå hvor andre kommer fra.
Det å virkelig si «jeg forstår» til et annet menneske er et kraftfullt uttrykk, et bevis på en investering i deres indre verden, og et forsøk på gjensidig tillit. Ordene gir mening mellom to mennesker som har en relasjon.
Vi lærer disse ordenes betydning gjennom menneskelige relasjoner, og vi verdsetter dem fordi vi aner hva som ligger bak. Aksept, relasjoner. Bånd mellom mennesker. Kanskje til og med kjærlighet. Med andre ord, livets store gleder.
Denne nye, nyttige chatboten har sin plass, men ikke som erstatning for vennskap. Samtaler mellom mennesket og maskinen strekker seg ikke inn i en annens liv, men rommer bare deg selv og meningen du legger i ordene generert av chatbotten. Det at det i det hele tatt kan gi noe å høre «jeg bryr meg» fra en chatbot, er en parasitt på betydningen slike ord har i samtaler mellom mennesker.
I en verden hvor chatboten er vår venn, blir slike ord – «jeg forstår», «jeg bryr meg», «du er bra nok» – forandret.
Ordene krever ikke mot og tillit mellom to likeverdige partnere. De er ikke vunnet med tilstedeværelse, sårbarhet og relasjonsbygging. Dermed forsvinner ordenes betydning. De blir kraftløse, tomme uttrykk. Det eneste som blir igjen, er det mekaniske ekkoet fra chatboten, og enkeltmennesket som skuer inn i det og kun ser seg selv. I en slik verden vil vi ikke engang ha språket til å forstå hva vi har mistet.
