Seks av bøkene til Jørn Lier Horst er «flagget» for bruk av KI. Det skriver Aftenposten, som har brukt den norske KI-tjenesten Skrivera til å sjekke bøkene hans. De seks bøkene er utgitt i 2025 og 2026. Avisen sjekket også tre romaner av Horst fra før 2022. De ga ikke ett eneste utslag. Horst er […]
Seks av bøkene til Jørn Lier Horst er «flagget» for bruk av KI. Det skriver Aftenposten, som har brukt den norske KI-tjenesten Skrivera til å sjekke bøkene hans.
De seks bøkene er utgitt i 2025 og 2026. Avisen sjekket også tre romaner av Horst fra før 2022. De ga ikke ett eneste utslag.
Horst er kjent som en produktiv forfatter. Siden debuten i 2004 har han med få unntak gitt ut en krimroman hvert år. Siden rundt 2012 har han i tillegg gitt ut om lag 30 bøker for barn og unge, ifølge Store norske leksikon. I 2025 ga han ut syv bøker, skriver Aftenposten.
Horst forteller Aftenposten selv at KI gir en viss effektivisering. Men det er ikke første året han har mange utgivelser, påpeker han.
Synes det i regnskapet?
Les også: KI-detektor: Svar fra statsråder til Stortinget var 100 prosent KI-genererte
Inntektshopp i 2025
Horsts inntekt var på 22,3 millioner kroner i 2018. Det viser skattelistene.
Tallene tyder på at inntektene siden har fordelt seg mellom Horst selv og selskapet hans.
I 2021 var inntekten hans 11,5 millioner kroner, ifølge skattelistene. I 2022 var den 3,5 millioner, og i 2023 6,4 millioner. I 2024 var den 6,5 millioner. Ifølge de samme skattelistene steg formuen fra 9,0 millioner i 2021 til 36,1 millioner i 2022 og 47,7 millioner i 2024.
Også Horsts eget firma, Jlhorst AS, har gode tall. I 2019 hadde selskapet 15,1 millioner kroner i salgsinntekter og et årsresultat på 19,1 millioner. Resultatet ble høyere enn inntektene fordi firmaet hadde 8,7 millioner i finansinntekter.
Salgsinntektene var 16,1 millioner i 2020, 20,2 millioner i 2021 og 17,5 millioner i 2022.
Chat GPT kom i slutten av 2022. Ifølge Horst selv ble han først introdusert for KI i 2024. Selskapets salgsinntekter var 18,2 millioner i 2023 og 17,5 millioner i 2024, viser regnskapene selskapet har levert til Brønnøysundregistrene. I 2025 steg de til 23,1 millioner kroner – en økning på 32 prosent på ett år.
Firmaet har avsatt mellom 2,5 og 9,2 millioner til utbytte hvert år siden 2020, til sammen 34,7 millioner. Regnskapet viser ikke hva som ligger bak økningen i 2025.
KI-bruken har i alle fall skapt debatt.
Les også: Lite tyder på at muslimer i Norge blir mer konservative
Kritikerne frykter tillitsbrudd
Bestselgeren «Den siste saken» fra 2025, som Horst skrev sammen med Thomas Enger, ble flagget av Aftenposten som så mye som 73 prosent KI-skrevet.
Avisen påpeker at Skrivera bare undersøker om en KI har valgt ordene. Detektoren sier ikke noe om hvem som har funnet på handlingen, eller hvor mye forfatteren har jobbet med teksten.
Skrivera går gjennom partier på minst 150 ord og vurderer om det er forfatteren eller en KI-tjeneste som har valgt ordene. Den kan ikke si hvem som har skrevet hver enkelt setning. Aftenposten vet ikke hvor stor andel av en tekst som må være KI for at detektoren skal slå ut.
Horst bruker KI til undersøkelser og til forslag om ordvalg. Han har aldri brukt KI til å lage ferdige tekster, fastholder han.
– Jeg har skrevet alle bøkene mine selv, skriver han i en kronikk i Aftenposten.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg.
Aftenpostens hovedanmelder Ingunn Økland skriver at tillitsbruddet er den alvorligste konsekvensen.
Krimforfatter Anne Holt mener at ingen kan vite sikkert om «Den siste saken» har så mye KI-tekst som detektorene hevder, men at Horst er på ville veier når han hyller KI som skriveredskap.
Medforfatter Thomas Enger synes det er trist at Horst blir angrepet.
Horst har fortsatt tillit blant sine egne.
Les også: Bokbransjen får sin egen KI-avtale. Bildefeltet bør ikke bli sittende igjen på sidelinjen
Forlaget han er medeier i, står ved ham
Bonnier norsk forlag har gitt ut «Den siste saken» og «Utskudd», som begge ga utslag i testen til Aftenposten.
I Bonniers interne retningslinjer for bruk av KI skilles det mellom to ting: KI-assistert bruk som støtteverktøy i arbeidet og KI-generert innhold, der KI i vesentlig grad har produsert innholdet.
– KI kan støtte arbeidsprosesser, men mennesker skal ha det skapende ansvaret, ta de vesentlige beslutningene og stå bak sluttresultatet, står det i retningslinjene.
Horst er styremedlem i Bonnier norsk forlag og eier rundt 5 prosent av selskapet. Han har ikke selv bidratt til å forme retningslinjene, forteller direktør Alexander Even Henriksen i Bonnier norsk forlag.
Forfatteren har vært åpen med forlaget om hvordan han bruker KI, forteller Henriksen. Horst bruker KI som samtalepartner og støtteverktøy. Det har han også fortalt Aftenposten.
– Han har samtidig vært tydelig på at han skriver bøkene sine selv, slik han alltid har gjort, sier Henriksen, og fortsetter:
– Som forlag må vi kunne stole på det forfatterne våre forteller oss, og vi har tillit til Horsts beskrivelse av sin egen arbeidsprosess.
Les også: Ligger du rundt? Den norske kirke vil ikke kalle det synd
