De eldgamle statuene befinner seg i grotter i Mes Aynak, sørøst for hovedstaden Kabul. Hundrevis av meter under bakken ligger det som trolig er verdens største forekomst av kobber.
Taliban setter nå sin lit til at kinesiske aktører kan gjøre funnet til inntekter som kan redde landet, hvis økonomi er hardt presset av internasjonale sanksjoner.
«Hedenske symboler» ble sprengt
Soldatene holder vakt i den steinete skråningen hvor terrakotta-statuene ligger. Forrige gang Taliban hadde makten i landet, pådro de seg verdens vrede ved å sprenge to enorme Buddha-statuer i en annen del av landet. Begrunnelsen var at de var hedenske symboler som måtte fjernes.
Nå er Talibans mål å ta vare på relikviene. Det er avgjørende for å få tilgang til kinesiske milliardinvesteringer, forteller Hakumullah Mubariz.
Han er den fundamentalistiske bevegelsens sikkerhetssjef på stedet. Nå speider han ut over restene av et kloster bygget av buddhistmunker i det første århundre i vår tidsregning.
– Å beskytte dem er meget viktig for oss og for kineserne, sier Mubariz.
Han ledet tidligere en Taliban-enhet som kjempet mot de USA-støttede, afghanske styrkene. Da disse styrkene kapitulerte i fjor, stormet Mubariz og soldatene hans inn for å ta kontroll over området.
– Vi visste at det ville bli viktig for landet, sier han.
Konstant hindret av krig og vold
Talibans helomvending viser betydningen av Afghanistans uutnyttede naturressurser. Skiftende styresmakter har betraktet landets mineralrikdom – anslått til en verdi over 8,5 billioner kroner – som nøkkelen til framtidig velstand.
Men med konstant krig og vold har ingen av dem vært i stand til å utnytte ressursene. I et vakuum etter USAs uttrekning i fjor ser flere land på mulighetene for å investere, blant dem Iran, Russland og Tyrkia.
Kina er imidlertid landet som har kommet inn med størst tyngde. I Mes Aynak-området kan det bli den første stormakten som går inn i et slikt prosjekt i det Taliban-styrte Afghanistan.
I 2008 inngikk regjeringen til Hamid Karzai en 30-årig avtale om et kinesisk prosjektsamarbeid som skulle utvinne høykvalitetskobber i Mes Aynak. Undersøkelser viser at området inneholder opptil 12 millioner tonn av mineralet.
Dette prosjektet ble imidlertid hindret av logistiske og kontraktsmessige problemer og kom aldri videre fra de første undersøkelsene. I 2014 stanset det helt opp da volden i området gjorde at den kinesiske staben trakk seg ut.
Inviterte kinesere igjen
Bare noen måneder etter at Taliban erobret Kabul, oppfordret Shahbuddin Dilawar, bevegelsens fungerende minister for gruvedrift og petroleum, staben sin til å gjenoppta samarbeidet med statlige, kinesiske selskaper.
Ziad Rashidi, regjeringens sjef for utenriksrelasjoner, tok kontakt med et kinesisk samarbeid bestående av China Metallurgical Group Corporation (MCC) og Jiangxi Copper Ltd. Dilawar tilbød dem å komme tilbake på samme vilkår som ved avtalen i 2008.
Teknikere fra MCC er innen kort tid ventet til Kabul for å se hvilken hindringer som gjenstår, og da står flytting av statuene sentralt. Men selskapet vil også ha redusert skatt og en halvering av avgiften det skal betale til staten per tonn kobber som selges.
– Kinesiske selskaper ser på den nåværende situasjonen som ideell. Det mangler internasjonale konkurrenter, og de har sterk støtte fra regjeringen, sier Ziad Rashidi.
Ifølge Kinas ambassadør i Afghanistan pågår det samtaler, men ikke noe mer.
Milliardinntekter
For Afghanistan kan en kobberkontrakt generere opptil 2,5 milliarder kroner i årlige inntekter, i tillegg til 7 milliarder i avgifter over hele kontraktens løp, ifølge tjenestemenn og ledere i selskapet.
Området er til dels plyndret for historiske gjenstander, men i 2004 gjorde arkeologer en delvis utgraving hvor de blant annet fant fire klostre, gamle kobberverksteder og et citadell. Det ble da klart at området var en stor buddhistbosetning og en korsvei for handelsreisende fra vest og pilegrimer fra langveisfra, også fra Kina.
Kulturdepartementet i Afghanistan har fått oppdraget med å lage en plan for flytting av gjenstander, trolig til nasjonalmuseet i Kabul. Noe er allerede flyttet.
Beboere i området har tidligere blitt lovet at prosjektet vil innebære 3-4.000 jobber, samt ringvirkninger som vil gi 35.000 arbeidsplasser.
Rollebytte
Ironisk nok var det Taliban som i over et tiår hindret arbeid i Mes Aynak. En funksjonær i MCC husker at veien til gruveområdet var minelagt for å hindre regjeringens styrker og Nato-soldater.
Et helt regiment med regjeringsstyrker voktet kinesiske ingeniører som var på stedet, og nåværende sikkerhetssjef Mubariz husket tilbake på hvordan de fulgte med fra avstand.
– Var det ikke dere som angrep oss? sa MCC-funksjonæren spøkefullt da Talibans sikkerhetssjef fortalte hvordan de nå hadde sikret området.
Det lo også de bevæpnede Taliban-folkene av.
