Sagaen om Julian Assange fremstår som en absurd oppvisning i dobbeltmoral og manglende forholdsmessighet. Den demonstrerer imidlertid mest av alt hvor enorm forskjell det er på Salomo og hattemaker.
For hva er det som gjør at president Richard Nixon, krigsforbryteren Henry Kissinger og resten av presidentens medvitende stab kunne skli gjennom Watergate-skandalen uten straff? At de kan reise fritt i verden uten å bli arrestert og straffeforfulgt, mens Assange kan pågripes i et fremmed land og utleveres til de samme myndighetene som han har avslørt?
Hvorfor er det varsleren som skal tas, mens betrodde offentlige tjenestepersoner som i all hemmelighet begår den groveste kriminaliteten, går fri?
Les også: Høyres absurde mangel på selvinnsikt
En mulighet til å rette opp inntrykk
USA har heller ikke så rent lite på samvittigheten. For Nixon-administrasjonen holdt det ikke med Watergate. Året etter bidro de til statskuppet i Chile, der militærdiktatoren Augusto Pinochet erstattet den lovlig valgte sosialistiske presidenten Salvador Allende.
I 1999 var Pinochet i britisk varetekt, og britene nektet da å utlevere ham til Spania, på grunn av massemorderens dårlige helse. I dag sitter den prisbelønte journalisten Assange samme sted, med sviktende helse. En britisk domstol har godkjent utlevering.
Norge og regjeringen har nå sin siste sjanse til å bruke sitt internasjonale omdømme og fortelle sine allierte i USA og Storbritannia på diplomatisk vis at urett er urett, at det faktisk ikke er forskjell på folk, og at varsling er en dyd og nødvendighet i ethvert demokrati.
Kanskje kan vi også rette opp litt av inntrykket som har satt seg her hjemme, der velsituerte ministere som tas i snusk, får avskjed og et lite «fy», mens trygdemottakere som gjør feil, blir liggende som gjeldsslaver i grøftekanten.
Assange-saken har så stor sprengkraft, i uoverskuelig fremtid, at her må både folkevalgte og redaksjoner kjenne sin besøkelsestid. Hvis ikke vil Assange-spøkelset hjemsøke hver eneste ens samvittighet til deres siste bokstav er skrevet.
Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur.
