Debatten om avkriminalisering av illegal rusbruk, men også en potensiell legalisering, har pågått i årevis. Det at enkelte i Arbeiderpartiet og Senterungdommen da kan komme på banen og spre usannheter, selv når Riksadvokaten har konkludert med at det i årevis har blitt begått ulovlig ransaking og en fatal ruspolitikk for ungdom, er både skremmende og forbausende.
For dette handler ikke om å gi frislipp av narkotika for at du og jeg skal kunne gjøre som vi vil, slik enkelte ønsker å fremstille avkriminalisering og legalisering som. Tvert imot handler det om at politiet gjentatte ganger har brutt loven, blir tatt med buksa nede og nå må forholde seg til nye retningslinjer som ivaretar rusavhengige, fra et humant og kunnskapsrikt perspektiv. Videre handler det om å hjelpe dem som allerede sliter, og dem som er på vei inn i en kriminell løpebane. Ingen skal trenge å føle på utrygghet og skam når man trenger hjelp. Likeså bør det å komme seg ut av en kriminell løpebane, eller å bli stanset før man kommer så langt, være et kunnskapsbasert samarbeid mellom deg som enkeltmenneske og helsevesenet.
Det er et hån mot ungdom som sliter, når Arbeiderpartiets Per Vidar Kjølmoen da velger å legge frem rusreformen som at «bruk av alle typer narkotika, selv kokain og heroin, ble foreslått avkriminalisert, selv for barn og unge.» Som om ikke kriminell lavalder eksisterer i dag, og ikke avkriminalisering innebærer at stoffene blir beslaglagt – etterfulgt av en obligatorisk samtale med en rådgivende enhet.
Det er like fullt et hån mot kunnskap og fornuft når Senterungdommen omtaler cannabis i seg selv som en gateway-drug. Det er en kunnskap uten rot i virkeligheten. For det første er det ingen forskning som viser at cannabis i seg selv fører til tyngre stoffbruk. Det forskning derimot viser, er at det ofte er din egen oppvekst som skaper økt risiko for rusavhengighet. Dermed blir det feil av Senterungdommen å si at cannabis er et gateway-drug, uten å se på det forebyggende arbeidet som er høyst nødvendig å sette i gang for barn og unge.
Les også: Vi skylder naturen ingenting
Forebygging fordrer avkriminalisering
Godt sosialt arbeid fordrer avkriminalisering, som er høyst nødvendig i arbeidet med forebygging overfor ungdom. Med en avkriminalisering åpner vi for en mer tillitsbasert ruspolitikk mellom ungdom og voksne. Vi skaper en arena hvor ungdom får mulighet til å kunne være ærlige, åpne og bli forstått. Dette er i motsetning til i dag, hvor de skjuler rusbruken, misforstås, fordømmes og stemples som kriminelle. Eksperimentering med rus blir også mindre spennende og opposisjonelt når straffen ikke lenger henger som et knivblad mot strupen. Dette kan like gjerne føre til mindre bruk for noen, da mulighetene for samtaler blir lettere. Rusreformutvalget fant som kjent ingen sammenheng mellom avkriminalisering i andre land og økt bruk, hverken blant unge eller resten av befolkningen.
Samtidig viser forskning at mennesker med psykiske utfordringer i større grad begynner med rus. Dette tyder enda en gang på at avkriminalisering er viktig, for at vi skal kunne snakke åpent om de utfordringene som ligger til grunn og kunne hjelpe mennesker som har det vanskelig. Knyttes derimot rus til straff, blir det skummelt og kan føles direkte farlig å oppsøke hjelp. Jeg hadde et håp om at også Senterungdommen skulle forstå at vi har kommet lengre enn dette, og at vi ikke kan ha det slik i det norske samfunn i 2022.
Les også: Subjekt mener: Legalisering av cannabis er ikke nok
Pol og resept
Dagens forbudspolitikk muliggjør at kriminelle gjenger og ulovlig narkotikavirksomhet får fritt spillerom. Forbudet gjør at kriminelle nettverk kan tjene millioner i et marked med høy etterspørsel. At styrken og kvaliteten på stoffene er ukjent, gjør bruken unødvendig farlig. For alt man vet kan stoffet man kjøper inneholde rottegift, noe også tollerne påpeker. Legalisering handler om å skape en mye tryggere og regulert hverdag for brukere av illegale rusmidler, samtidig som staten kunne tjent gode penger på regulert utsalg i trygge omgivelser. Det er ikke snakk om et frislipp, men heller løsninger med pol og resept.
Tiden er nå overmoden for å avkriminalisere, og videre se på muligheten for legalisering. Vi trenger en ny retning i ruspolitikken, som ikke hviler på misforståelsene til blant andre Kjølmoen og Senterungdommen. Vi må klare å forstå at dette handler om å hjelpe mennesker, om det er fra å havne på en kriminell løpebane eller fra å måtte kjøpe rusmidler med ukjent innehold. Hjelp fremfor straff, avkriminalisering og legalisering fremfor redsel og usikkerhet.
