Enkelte i Subjekt-redaksjonen begynte å bite negler da VG for to år siden skrev: «Reality-høsten kan starte med svarte TV-skjermer».
Hvem var det som trakk i trådene, som fikk TV-arbeiderne til å true med streik? Elisabeth Sjaastad. Det ble avblåst i siste liten, og Sjaastad kunne gå ut med en bedre avtale for alle hun representerer, etter en 37 timers forhandling med Riksmekleren. Mektig.
Sjaastad er forbundsleder i Norsk filmforbund. Det er en kunstnerorganisasjon, rettighetsforvalter og fagforening med over 1.800 medlemmer fra film- og tv-bransjen. De har blant annet forhandlet tariff for filmskapere og film- og tv-arbeidere med hovedorganisasjonen Virke, som representerer de fleste uavhengige produksjonsselskapene i Norge.
Elisabeth O. Sjaastad har også verv i medlemsorganisasjonen Norwaco, som forvalter rettigheter til åndsverk innen lyd og bilde. Der har hun blant annet hatt en viktig rolle i konflikten mellom Norwaco og NRK. Det ble da forhandlet om hva som er rimelig betaling for at NRK kan la eldre programmer være åpent tilgjengelig i strømmetjenestene NRK TV og NRK radio.
I tillegg til dette leder Sjaastad kunstnerpolitikkutvalget til Kunstnernettverket. Dette er mektig fordi det er utvalget som utformer politiske innspill på vegne av 19 landsomfattende organisasjoner som representerer 30.000 kunstnere i Norge. I samme organisasjon er hun også medlem av arbeidsutvalget og DKS-utvalget. Hun har dessuten styreverv i filmmagasinet Rushprint, Norsk filmvederlagsfond og ytringsfrihetsforumet World expression forum. Sjaastads kalender må være full av fine farger.
I fjor sommer rykket hun ut og krevde klarere rammer og kalte det diskriminering, etter at regissør Nic Osborne hadde fått avslag på en søknad til NFI på bakgrunn av at han er «hvit middelaldrende mann». Forbilledlig av Sjaastad. I år har Sjaastad igjen truet med streik, debattert insentivordninger, slått alarm om arbeidsledighet i bransjen og bedt regjeringen satse mer på norsk film etter suksessen til «Affeksjonsverdi». Det er hun som trygler regjeringen om penger og støtte, samtidig som hun ikke er redd for å si offentlig at «kulturministerens deltakelse i Maskorama var umusikalsk». Så det så.
