Dette er de beste utstillingene i Oslo akkurat nå

Tegning i utradisjonell forstand

Mange tegner på papir, men Marit Roland tegner med papir.

Med serien  «Paper Drawing» som kunstneren har arbeidet med i rundt ti år, utfordrer Roland begrepet tegning i tradisjonell forstand. I hennes skulpturelle og rommelige installasjoner blir papiret tegningen og gallerirommet tegnearket.

I en indre dialog med visningsrommet skaper Roland prossuelle  stedsspesifike installasjoner hvor hver utstilling blir unik.

– Jeg forholder meg til tegning som handling og idé kontra tradisjonell teknikk. Streken min manifesteres gjennom fysiske handlinger med romlig karakter, i motsetning til strek som todimensjonal linje på papir, sier Roland om utstillingen.

Et viktig retrospektive

Henie Onstad slår til med stor retrospektiv utstilling med Niki de Saint Phalle.

Niki de Saint Phalle (1930–2002) gjorde seg først bemerket på den internasjonale kunstscenen i overgangen til 1960-tallet. Sammen med kunstnere som Andy Warhol var Niki de Saint Phalle på denne tiden tidlig ute med å utvikle en ny kunstnerrolle i nær dialog med spesielt TV-mediet.

Utstillingen tar for seg de viktigste tematiske periodene i Saint Phalles kunstnerskap i en «semi-kronologisk» presentasjon. Den viser de første oljemaleriene og Saint Phalles arbeid med assemblager på slutten av 1950-tallet før vi inviteres inn i hennes berømte «Skyte-malerier». Den presenteres hennes «hvite periode» og de mange og ulike skulpturene av kvinner i alle farger og fasonger, såkalte «Nanaer».

Subjekts anmelder omtaler utstillingen som en viktig gjenoppdagelse av en sentral avantgardist.

Les mer om Niki de Saint Phalle her.

Grensesprenging

Duo utstillingen «Pushing Limits» av Edvarda Aslaksen Braanaas og Benedicte Aubert Ringnes viser hvordan mennesker utfordrer ytre elementer og mentale sperrer.

I energien som oppstår i møtepunktet mellom intellekt, kunst og kommers forskyves grensene for hva vi opplever som kunst.

Det grensesprengende tematiseres gjennom de forskjellige motivene, men vises også gjennom at kunstnerne selv velger å gå utenom egne komfortsoner.

I en annens kropp

I en pulserende lys- og lydistallasjon laget av kunstneren Apichaya (Piya) Wanthiang, kan publikum oppleve hvordan det er å tre inn i en annens kropp.

«Dette er en fortelling om ulike kvinner … det er både en hyllest, en meditasjon, og en form for eksorsisme» er åpningslinjene fra lydsporet til installasjonen «Some Body Else», som Piya Wanthiang (f. 1987, Bangkok, Thailand) har skapt til den andre utgaven av Solo Oslo. Med skulpturer, lys og lyd henvender verket seg til hele kroppen.

Lydene er en kombinasjon av abstrakte menneskelyder og lyder fra ulike reelle hendelse. Disse episodene bygger opp en erfaringsbank som kroppen husker, selv når det tilsynelatende er borte fra hukommelsen.

Ikke i dag, Satan

«Not Today, Satan!» er et utstillingssamarbeid mellom kunstnerne Ina Bache-Wiig, Vebjørn Pedersen, Iris Andresen, Frode Engedal og Tommy Johansson. Johansson er også kurator for utstillingen.

Utstillingen favner bredt av kunstneriske interesser og tilnærminger, og er organisert rundt tre hovedtema: Kollektivisme og mobbmetalitet, kristen tro og kulturarv, samt sex og kjønn. Utstillingen i Bærum Kunsthall viser en bredde av kunstneriske uttrykk og teknikker.

En rød tråd er tematikk som forgjengelighet og temporalitet. Enda tydeligere er kanskje temaer som skam, syndebukker, mobbkultur og ofringer. Både med og uten religiøse konnotasjoner.

Selv beskriver kunstnerne seg som kritisk til gruppetenkning – skal vi da tolke disse symboltunge objektene som en subversiv kritikk av andre bevegelser som har brukt symboler og grupperinger for å markere tilhørighet og agenda, spør Subjekts anmelder.

Du får se selv.