Blomqvist Kunsthandels nye utstilling viser deler av investoren Glen Bjørnholts private samling. Utstillingen skal reise spørsmål ved hvorvidt en kunstsamling kan vekke refleksjoner rundt samfunnsaktuelle temaer. Og så klart kan den det, for hvordan i huleste kan én person eie alt dette?
I pressemeldingen for Blomqvists nye utstilling, reiser kunsthandleren spørsmål ved hvorvidt en kunstsamling kan belyse aktuelle problemstillinger og nyheter i vår egen tid.
Vel, selvfølgelig kan den det, for i det hele tatt står god samtidskunst utstilt, og det er ingen nyhet at samtidskunsten vekker reaksjon og refleksjon.
Utstillingen «Picture Believer – A Collector’s Items» byr på en mangfoldig kunstsamling med kunst fra store kunstnerskap — fra Rose Wiley til Sverre Malling og Håkon Bleken. Noen av de imponerende fotografiene, tegningene, skulpturene og maleriene opptar tematikk om alt fra seksuell trakassering til flyktningekrisen.
Men det akutt interessante blir heller hva slags problemstillinger og nyhetssaker som utstillingen som helhet vekker. Er det viktig å samle på kunst?
Er det viktig å samle på kunst?
Ja, sier Blomqvist Kunsthandel, som har all sin kommersielle interesse i at flere kjøper kunst. De er tross alt en kunsthandel og et auksjonshus som på under to timer omsatte kunst for syv millioner kroner, forrige gang vi var på besøk.
Men det betyr ikke at de tar feil. At flere kjøper kunst er viktig for kunstnernes økonomi. Og med PWC Deals-partneren Glen Bjørnholts private samling utstilt, ønsker de å gjøre flere bevisste på kunsten å samle.
– Vil dere ha noe å drikke? Bobler?
Klokka er elleve på formiddagen, og det er auksjonshusets programsjef, kunsthistoriker Benedicte Sunde som byr, før vi får en guidet tur i utstillingen. Hun formidler engasjert og trekker paralleller mellom kunsten og forskjellige samfunnsaktuelle spørsmål.
– Vi vil ha den yngre generasjonen inn hit, og skape en større bevissthet rundt det å samle. Med Bjørnholts samling kan vi vise at en enkelt person kan eie en så flott samling, sier Benedicte Sunde.
Glen Bjørnholt er 45 år gammel. Det virker ungt, til en så stor samling å eie.
– Hvorfor skal flere, og unge, kjøpe kunst?
– Det er en passion. Vi ønsker å gi flere en oppvåkning i kunstfeltet. Det utfordrer deg jo. Ingen kommer til meg og sier at kunsten jeg eier er noe fin, ofte synes de det er groteskt. Men kunsten utfordrer, og det er gøy, sier hun.
Kunsten å investere
Vi møter eieren av den private samlingen.
– Hvorvidt kjøper du kunst for å investere?
– Jeg kjøper ikke kunst for å tjene penger, men jeg kjøper det ikke for å tape heller. Det er veldig hyggelig hvis kunsten går opp i verdi, men det plager meg ikke noe særlig hvis det går ned. Jeg kjøper det fordi jeg liker det.
– Du er partner i PWC Deals … Hva går det egentlig ut på, i tillegg til å eie en hel del?
– Jeg jobber med vurderinger i forbindelse med oppkjøp av virksomheter.
– Klarer du da å ikke investere, når du kjøper kunst?
– Ja, jeg kan å investere. Men du vet, det kom et portrettintervju med meg i Kapital i dag, og der sier jeg at kunst er en litt annen type penger. Hvis du virkelig skal investere i kunst, er det en del ting som er litt vanskelig.
– Som hva da?
– Når du setter penger i banken så får du en rente. Kjøper du aksjer, så stiger eller synker den i verdi, og du kan selge den lett. Men kunst er ikke sånn. Du får ingen rente, og det er ikke sikkert at det er så lett å selge den heller. Og så koster det penger i lagerleie og forsikring mens du eier den. Folk glemmer det. De tenker at man kan kjøpe noe for ti tusen og selge det for hundre tusen, men de glemmer alle utgiftene i mellom. Og det gjør at kunst som investering er litt vanskeligere, sier han og fortsetter:
– Jeg kjøper ikke for å selge, jeg bygger en samling.
Det meste på lager
Og en god samling har det blitt. Selv om Bjørnholts tilnærming til kunsten er overbevisende om at den i all hovedsak består av en godt over gjennomsnittlig interesse i å se mye god kunst, er det lett å reise spørsmål ved hva han egentlig skal med all denne kunsten.
– Hvor står all kunsten når den ikke er utstilt?
– Mye står på lager, dessverre. Men jeg prøver jo å låne det ut så ofte som mulig, så flere får sett den.
– Men er det ikke litt synd at så mye kunst står på lager?
– Jo, det er kjempesynd. Det tror jeg alle samlere synes. Derfor er det veldig hyggelig å få lov til å vise noe av det nå. Dessverre er det ikke så mange anledninger til det. Noen samlere har egne museer, men det er i toppenden. Og så finnes det en rekke store samlinger som aldri blir vist.
– Hvor vil du at samlingen skal stå etter deg?
– Jeg får håpe den ender i gode hender på ett eller annet vis.
– Kunsten må være god
I sammenheng med åpningen i går kom det et portrettintervju med Bjørnholt i forretningsbladet Kapital. I 2015 ble han sammen med et par andre kunstsamlere portrettert i D2, og i dag skriver Subjekt om ham. Kunstsamlere fascinerer, særlig de som er veldig rike og passe anonyme. For Bjørholt er ikke godt kjent utenfor sine miljøer; henholdsvis blant økonomer og aksjetopper — kanskje heretter også i kunstverdenen.
– Hva fikk deg til å bli interessert i kunst?
– Det har jeg ikke noe godt svar på. Hvorfor er folk interessert i frimerker eller hockey? Det ble bare sånn, det trigget noe i meg. Jeg kommer ikke fra en familie med masse kunst.
– Og så ble det enda morsommere da jeg fikk råd til å kjøpe kunst.
– Hva var det første verket du kjøpte?
– Det var et Odd Nerdrum-trykk.
Sammenlignet med andre store samleres opparbeidelser, skiller Bjørnholts samling seg ut som særlig rik på mangfold, i alle fall i det som presenteres i utstillingen på Blomqvist. Samleren har satset på alt fra enorme installasjoner, som Yngve Holens «Vertical Seat», til malerier av 83 år gamle Rose Wylie.
I utvalget og kurateringen av utstillingen er det lagt vekt på at samtidskunsten er nettopp engasjert og debatterende, med verk som tar opp krig og ubehag, kjendiseri, grenser og trakassering. Men Bjørnholt selv forteller at dette ikke er nødvendig for at han skal kjøpe et verk.
– Nå har vi hatt det som vinkel inn på utstillingen her på Blomqvist, og så har jeg gjort utvelgelsen sånn at det er mulig å se noen sammenhenger hvis man vil det. Men det er ikke noen forutsetning — jeg kjøper gjerne verk som er frittstående i seg selv, men jeg liker at de trigger en refleksjon.
– Men er det noen gjennomgående kvaliteter i verkene i samlingen din?
– At jeg synes de er bra! Og så er det et stort spenn. Noen samlere fokuserer ofte på et uttrykk, en periode eller definerte kunstnerskap, mens jeg samler veldig bredt, sier Bjørnholt, og fortsetter:
– Jeg pleier å si at jeg kjøper kunsten basert på eget meritt. Det er noen kunstnere jeg følger over tid og i dybden, og som jeg har mye av, men det er ikke en forutsetning. Jeg har også kunst som jeg har bare ett eller noen få verk av. Jeg er opptatt av at kunsten skal appellere til meg og at den skal være bra.
Følger nøye med
Til tross for at Glen Bjørnholt ikke har noen kunstbakgrunn, bekrefter han at han er en person som følger nøye med i hva som rører seg på samtidskunstscenen. Det fascinerer oss at han har valgt ut nettopp disse kunstverkene og kunstnerskapene.
Dette er den første utstillingen fra hans samling, men han har tidligere kuratert en utstilling for Galleri Haaken og prøver å se på så mye kunst som mulig. Vi får også opplyst at Bjørnholt kjøper et kunstverk i uka.
– Kunstinteressen din må ta mye tid. Får du tid til å jobbe?
– Joda. Det går kvelder, helger og ferier til dette. I sommer kjørte jeg rundt i hele Europa i bil. Jeg startet på Louisiana, så til Munster for å se skulpturprosjektet der, så i Kassel for Documenta og i Basel for å se flere utstillinger. Og enda flere. Så det var litt jobb. Da hadde jeg kjørt 6000 kilometer med bil så da fikk jeg med meg mye. Hvis man liker noe er det jo bare moro.
– Er det noen kunstnere du har ekstra mye av?
– Ja, Rose Wylie. Jeg følger Yngve Holen i dybden også.
Samfunnsaktuell
I tråd med Blomqvists «vinkling» på utstillingen, opplever vi Bjørnholts kunstsamling som en samling som kjennetegnes av kunst som vekker refleksjon rundt samfunnsaktuelle spørsmål.
– Hva kjennetegner du som god kunst? Hva er bra?
– Det er et godt spørsmål. For det første så må jeg reagere på det på et eller annet vis. Det nytter ikke med masse analyse og intellektuelle forklaringer, hvis ikke kunstverket taler til meg.
Han forklarer videre at samlingen består av mange ulike former for kunst.
– Men til felles har det at jeg får lyst til å se på det. Man må aldri klare helt å «løse» kunstverket. Hvis du med en gang «forstår» det, er det ikke god nok kunst. Det må være noe som er uuttalt, noe som trigger deg litt over tid, sier han og fortsetter:
– Ellers så er det god kunst i alle sjangre.
Bjørnholt snakker engasjert om verkene. Han forteller om Jeff Cowens fotografi av den iranske skuespilleren Golshifteh Farahani, om Cowens gallerist og om alle han møter på sin vei som gir han gode råd til kunstkjøp.
– Har du noen tips til unge samlere?
– Det er viktig å se så mye som mulig. Se, se, se. Folk flest går på museum i utlandet, men ikke her hjemme, men det bør man for å trene opp øyet sitt. Og så trenger ikke god kunst å koste utrolig mye penger. Jeg har en kompis som nettopp sendte meg et bilde av et verk han kjøpte for 75 kroner, sier han og fortsetter:
– Så bør man rådføre seg med andre folk som vet hva de holder på med, som galleristene og andre personer som også er interessert. Man må jo ikke kjøpe kjempemye. Tre verk er en samling.
– Får du noe hjelp til å kjøpe kunsten?
– Ja, dette er jo et stort og uoversiktlig felt, og det er mye som skjer. Jeg prater med masse gallerister, rådgivere og så bruker jeg mye tid selv på messer og prater med mange.
