Gårsdagens NRK Debatten viet en hel episode til å diskutere den prekære situasjonen til Arbeiderpartiet. Til tross for at partiet har nådd rekordlave målinger på kun 16,9 prosent oppslutning, spår politisk redaktør i Avisa Nordlys, Skjalg Fjellheim, at bunnen ennå ikke er nådd.
Han hevder at statsminister Støre har mislyktes i rollen, og glemt vanlige folks hverdag her hjemme. Det må være fristende å forklare APs dårlige resultatene med krig, kriser og turbulens, men en vel så nærliggende forklaring må være at partiet rett og slett har mistet bakkekontakten, slik Fjellheim påpeker.
Teori og praksis
En som i hvert fall har mistet bakkekontakten, er AUF-leder Astri Willa Eide Hoem. Når deltakerne i debatten blir bedt om å analysere APs situasjon, sløser Hoem bort tiden med å rette sterke personangrep mot partikollega Trond Giske.
Giske har vært en kontroversiell skikkelse av flere årsaker, men det er liten tvil om at han er en dyktig politiker. Han starter sterkt i debatten, og viser seg i stand til å diagnostisere partiets hovedproblemer gjennom å vise til helt konkrete saker, løftebrudd og avvik mellom teori og praksis. Han formulerer seg tydelig, og appellerer bredt med et budskap om samtale og uenighetsfellesskap som sentralt for de sosialdemokratiske verdiene velgermassen sogner til.
Giske sier at det slettes ikke er gitt at partiet vil overleve selv om disse verdiene har sin egen livskraft. Det har han selvfølgelig helt rett i, for hvem gidder vel å stemme på noen som til stadighet gjør det stikk motsatte av det de lover? Selv den mest innbitte supporter, eller arbeider, kan bli lei i lengden.