Cathrine Krøger i Dagbladet, dronningen av litterær slakt, bommer i sin omtale av Gunhild Stordalen nye bok.
Jeg har ikke lest boken selv, og det kan godt hende den kan skrives bedre språklig og innholdsmessig. Men høna jeg har å plukke her, er med de faglige uttalelsene til Krøger, som er sykepleier i tillegg til skribent.
Gunhild Stordalen skriver i boken at hun har gått gjennom en personlig endring, der hun har fått øynene opp for det hun kaller «de fem pillarene», som Krøger noe nedlatende omtaler som «mirakelkuren»: Søvn, mat, trening, hvile og nærhet.
Jeg er helt enig i at det å få til disse tingene i livet ikke er noe lett, men det er også sånn at de faktisk – selv om de er velkjente for mange – er undervurderte som faktorer bak god helse. Og ikke noe samfunnet legger nok opp til at skal være lett.
Det er ingenting uvitenskapelig over dette. Tvert imot – det er i seg selv et ærlig og greit budskap.
Billig poeng
Her er imidlertid det som blir mest problematisk fra Krøger: Stordalen skriver at «hvis noen hadde stilt meg disse spørsmålene for mange år siden, hadde jeg kanskje ikke blitt dødssyk». Stordalen har sklerodermi, som er en alvorlig, autoimmun bindevevssykdom.
Om dette skriver Krøger at det er oppsiktsvekkende at «en lege med det antyder at alvorlig sykdom er selvforskyldt». Og: «Mer oppsiktsvekkende er hvor uhyggelig overfladisk Stordalen behandler dette stoffet.»
Dette er ganske så dømmende fra en (fag)person som ikke viser veldig stor dybdeforståelse selv: Det Stordalen skriver, er at hun kanskje, som er annerledes en «helt sikkert», kunne unngått å bli syk hvis hun hadde hatt disse tingene bedre på plass før.
Hva er galt med den tanken? Det går fint an å tenke det, immunforsvaret påvirkes av hjernen, som påvirkes av alle disse faktorene (søvn, hvile osv.). Det er noe annet å tenke at hun i dag skal bli frisk av disse faktorene alene, men inngang til sykdom er noe annet enn utgang. Det er et veldig billig poeng at Stordalen skal «si at sykdom er selvforskyldt». Vi må kunne snakke om disse biologiske faktorene som årsaksfaktorer, ikke minst i en politisk kontekst der det er vanskelig for mange å oppnå dem, uten å kutte av diskusjonen med å si at vi «skylder på pasientene».
Det er så billig å snakke om at Stordalen anklager folk for å være skyld i sykdommen sin selv bare ved å ta det opp.
Les også: En som ikke er sykelig overvektig, i rollen som tjukkas? Sånt blir det bråk av
Medisinstudiets mangler
Det er i det hele tatt ingenting innholdsmessig her som er veldig overfladisk – som Krøger påviser altså, jeg har ikke lest boken. Søvnforsker Matthew Walkers bok «Hvorfor vi sover» (2017) har jeg blitt fortalt at er ganske god, og jeg har hørt den omfattende podkasten der Sam Harris intervjuer Walker. Der gjennomgås det meste, og den er god. Selv om viktigheten av søvn også her kanskje kan overdrives, virker Walkers budskap generelt godt fundert. Hva er det som gjør at Krøger blir provosert over tanken på å kaste alle sovepillene? Det deles hele tiden ut alt for mye av dette på sykehus av sykepleiere og leger.
Videre skriver Krøger at Stordalen «banaliserer» skolemedisinen fordi hun skriver at hun lærte uhyggelig lite på medisinstudiet om forbindelsen mellom mat og helse, mellom det vi kaller «psyke» og det vi kaller «fysikk», og «at gode relasjoner og nærhet til andre mennesker er så viktig for helsen, ante jeg ingenting om som barn eller ungdom, og jeg lærte definitivt ikke om det på medisinstudiet».
Om dette skriver Krøger: «Akkurat disse utfallene virker så useriøse at det bare går utover Stordalens troverdighet.» Men hva er så useriøst med det? Det Stordalen skriver, er jo helt greit og sant. Vi leger lærer altfor lite om dette på studiet, spesielt om stress og sammenhengene mellom hjernen og resten av kroppene, for eksempel immunforsvaret. Og jeg tror ikke man lærer veldig mye på helsesykepleierstudiet heller.
I det hele tatt er jeg nødt til å være litt arrogant her: Hva vet Krøger egentlig om dette? Hun er sykepleier, noe som heller ikke gir noen automatisk dybdeforståelse av disse tingene. Og hun har heller ikke satt seg mye inn i det på privaten.
Les også: Kan mystiske opplevelser skape en medisinsk revolusjon?
