«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær,» sier vi stolte i Norge.
Symbolsk oversatt kan dette ordtaket også bety: Det finnes ingen grunn til å bli avhengig eller å ruse seg i det hele tatt hvis man har et mål og en lidenskap.
La meg forklare.
Jeg har alltid hatt et rart forhold til mine venner som er politisk engasjerte og medlemmer i partier. De var nemlig aldri på de festene jeg deltok på, eller i de miljøene jeg vanket i.
Faktum er at det er ganske sært å engasjere seg politisk som ung. Derfor er det for mange av de andre i klassen som mangler denne lidenskapen, vanskelig å forstå dem som gjør det.
Litt som at en superintelligent matematiker ikke nødvendigvis har samme sosiale antenner som en som får 2 i P-matte fordi han kun snakker med andre på bakerste rad – vi har forskjellige styrker og svakheter.
Så når man spør dem som har et forhold til rusmiljøer, sier nesten alle det samme: Legaliser! De som ikke sier det, er stort sett de uten erfaring. De har kun lest om dette og hørt de verste historiene, de er livredde. Det blir litt som at personer som kun har bodd på bygda hele livet, og basert på VG-overskriftene om knivstikking og skyting tror at det er farlig å bo i Oslo.
Selv har jeg som en 27 år gammel mann fra Oslo aldri med egne øyne sett noe slikt skje.
Behov for positive følelser
Alle vet at du blir kastet under bussen hvis du blir tatt for rusmidler i profesjonelle miljøer der det kreves 100 prosent fokus og dedikasjon. Jeg kjenner ingen seriøse idrettsutøvere eller politikere med behov for å teste rusmidler. De er opptatt alle sammen, med sin lidenskap.
Derfor forstår de ikke at andre ungdommer som kjeder seg, søker spenning eller er deprimerte, tester ut rusmidler. I mangel på mestringsfølelse og berikende opplevelser som å kjøre alpin, score mål eller bli tillitsvalgt i politikken er rusmidler noe som fremkaller akkurat de samme følelsene, nemlig et rush som gir deg en god følelse.
De fortjener jo å ha det like bra som alle de andre?
Les også: En krig mot menneskenaturen kan ikke vinnes
Det handler om prioriteringer
Se for deg en gjeng med masse deprimerte, traumatiserte eller lidenskapelig underernærte ungdommer. På skolen kommer politiet for å be dem om å slutte å være deprimerte og traumatiserte. Håpløse og rådville får de beskjed om ikke gjøre en ting som vekker en enorm spenning for en som ikke føler seg tilpass, nemlig å ruse seg.
Funker det? Nei, og det er jo nettopp dette som er roten til rusproblemer. Problemene kommer før rusen, og dermed gjør det bare vondt verre å kun fokusere på sistnevnte.
Tilbake til ordtaket jeg begynte med: Hva om vi har helt feil fokus? Hva om noe av pengene som delegeres til politiet, heller kunne blitt brukt på det som mangler i rådville ungdommers liv, nemlig en hobby, en lidenskap, noe å se frem til og jobbe mot?
«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.» Det handler dermed om å ruste folk til det kommer dårlig vær. Hjelpe folk å finne en mening i livet som gjør at de kan takle dårlige tider på et vis som ikke skader dem selv.
Vi har ikke nok penger til ditt eller datt, sier ofte de med makt til å bestemme. Vi bruker pengene våre feil, sier jeg.
Les også: Subjekt mener: Legalisering av cannabis er ikke nok
