Problemene tårner seg opp for Nasjonalmuseet. Heldigvis finnes det en løsning

Nasjonalgalleriet må brukes til visning av den historiske kunsten, mener Aksjon redd Nasjonalgalleriet. (Foto: Arve Kjersheim/Riksantikvaren.)
Nasjonalgalleriet må brukes til visning av den historiske kunsten, mener Aksjon redd Nasjonalgalleriet. (Foto: Arve Kjersheim/Riksantikvaren.)
Dårlig planlegging og «tidsriktige» holdninger gjør at viktig historisk kunst stues bort i kjelleren. Politikerne bør se mot Tullinløkka.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Fredrik Torp, Erik Collett og ​Kristian Vårvik er engasjert i Aksjon redd Nasjonalgalleriet. De mener bygget kan løse mange av problemene knyttet til Nasjonalmuseets kontroverser.

I det siste har det vært en heftig debatt om presentasjonen av kunsten i det nye Nasjonalmuseet.

Fokuset har spesielt vært på kunsten fra 1900 og frem til vår tid. Det har vært uenighet om hvilke kunstnere som burde presenteres, hvor stor plass de enkelte burde ha og hvilken kunst som skal representere det beste fra denne tidsperioden i det nye museet.

Men også utvalget og utvalgskriteriene for den historiske kunsten debatteres nå heftig. Begrunnelsen fra avdelingsdirektør Stina Högkvist, om at det ikoniske «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» (1893) er forvist til kjelleren fordi det er kolonialistisk, har skapt reaksjoner.

Dessverre er det sannsynlig at tilsvarende «tidsriktige» holdninger har vært styrende for mye av det som presenteres på museet.

Annonse

Dårlig planlegging

De fleste ser ut til å enes om at Nasjonalmuseet er for lite til å kunne gi en fullverdig presentasjon av norsk billedkunst.

Det er ikke plass til å presentere viktige kunstnerskap i den bredden de fortjener. Utstillingen er ufullstendig og gir liten mulighet til fordypning i viktige kunstnerskap. Mindre enn et år etter åpningen, er det tydelig at museet ikke dekker plassbehovet for viktig norsk kunst. Og hva med kunsten som sannsynligvis tilkommer de neste tiårene?

Situasjonen er problematisk og oppsiktsvekkende. Det skyldes mangelfull planlegging. Det er bare museets direktør og deler av staben som mener museet er stort nok.

I denne situasjonen peker mange på det opplagte: at Nasjonalgalleriet kan avhjelpe plassmangelen i det nye Nasjonalmuseet. Dermed får bygget tilbake sin status som kunstgalleri, og viktige historiske røtter blir ivaretatt.

Les også: Kanskje vi bør spørre flere vanlige folk om hvilket nasjonalmuseum de vil ha?

Kulturministerens viktigste oppgave

Men nå er kulturministeren i gang med å utrede muligheten for et underjordisk teater på Tullinløkka, der store deler av Nasjonalgalleriet er tenkt benyttet til nødvendige støttefunksjoner for teateret.

Hvis dette skulle bli realitet, er både Nasjonalgalleriet og den viktige allmenningen Tullinløkka i realiteten tapt. For teaterkunsten, for billedkunsten og for Oslo som hovedstad fremstår dette som en haltende og dårlig idé som bør legges til side.

I stedet bør det fattes vedtak om en tiltrengt oppgradering av Nasjonalgalleriet for visning av den historiske kunsten, og for en fornuftig istandsetting av Nasjonalteateret.

Å forvalte disse viktige byggverkene ved oppgradering og riktig bruk er etter vår mening kulturministerens viktigste oppgave.

Les også: Tendensiøst og politisk korrekt vås fra Nasjonalmuseet

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)