Lengten etter utopi
Denne uken presenterer USF verftet kunst fra amerikaneren Jared Theis.
Theis var først gjestekunstner på USF Verftet i Bergen. Nå har han vendt tilbake for å presentere noe av arbeidet han gjorde i utstillingen «Immaculate Collection».
Arbeidet kretser rundt en slags personlig mytologi, et system der han følger et utvalg skapninger gjennom tid og faser av utvikling. Dette kommer til uttrykk gjennom skulptur, installasjoner, performance og video.
Kunstneren selv forklarer at arbeidet viser til en nostalgi for en annen tid. En menneskelig lengten etter et utopi der alt vil bli bra. Dette refereres til i alt fra barneprogrammer og musikkvideoer fra 70- og 80-tallet til Davide Bowie og Prince.
Ved Hordaland kunstsenter kan man i disse dager se en skikkelig samleutstilling.
Det er Cici Wu som har invitert en rekke kunstnere til gruppeutstillingen «Tsaiyun (Rosy-Cloud) Bridge».
Med i utstillingen er Chan Hau Chun + Chui Chi Yin, Taro Masushio, Xiaofei Mo, Park Xun, Fai Wan, Emilia Wang.
Kan vi multiplisere virkeligheten slik at den likestilles med fiksjon? En orientering av ulikheter. Et repetisjonens anatema. To likegyldigheter i parenteser. Flytende syn.
– Taro Masushio
I utstillingen kan man se både prosjektert videokunst, og andre uttrykk som tar for seg alt fra propagandavirksomhet og vold til en romantisk tilnærming til språk.
Nytenkende arkitektur
Hos Bergen Kunsthall kan man oppleve verkene til den amerikanske kunstneren Oscar Tuazon.
Tuazon er mest kjent for sine skulpturelle arbeider, men har også jobbet med arkitektur og aktivisme.
Han bruker gjerne arkitekturens teknikker og materialer, og produserer kvasifunksjonelle objekter, deler eller representasjoner av rom, eller konstruksjoner som er åpne for bruk og appropriasjoner.
Tuazon utforsker arkitektoniske tilnærminger for å teste deres potensiale for vår tid med hensyn til underliggende teknologiske prinsipper, alternative bruk av rom og hvordan det hintes til nye modeller for subjektivitet.
Abyssens hav
Linda Morell presenterer «Oil nebula» ved S12 galleri.
Utstillingen «Oil nebula» bruker begrepet the abyss, det enorme kosmiske havet i John Miltons «Paradise Lost» (1667), som skiller jorden fra helvete, som en metafor for samfunnets kollaps.
Prosjektet trekker paralleller til den globale oppvarmingen av havene, der økosystemer dør ut og andre organismer tar over. Inspirert av den økende utbredelsen av invaderende arter og dagens miljøkatastrofer, mytologiserer utstillingen endringen i verdenshavene.
Utstillingen består av skulpturelle arbeider i keramikk, glass og stål. Verkene skaper et billedspråk som forteller om havets og menneskenes fremtid, og former samtidig abyssens hav i seg selv.
