Min kronikk i Aftenposten 16. Mars fikk alt dagen etter et nedlatende og misvisende motsvar av Sturla Ellingvåg i Subjekt, som er mye lengre enn min kronkk.
Det er ubehaget som følger med å stikke hånden i vepsebolet, også med fakta og analyser. Min kronikk het egentlig «Urfolk og andre folk», en tittel som viser at jeg har et annet analysenivå enn Ellingvåg har oppfattet.
Debattredaktøren har gitt kronikken en mer dagsaktuell tittel: «Samiske reindriftfamilier er ikke urfolket på Fosen», som innsnevrer perspektivet, men ikke i teksten. Analysenivået forholder seg til «den pågående intensive offentlige diskursen om samers krav på særrettigheter i forhold til den norske befolkningen, som følge av deres [antatte] status som urfolk» med kobling til nomadisk reindrift.
Elllingvåg nevner ikke samisk nomadisk reindrift og min påpekning av at den ikke er registrert før på 1600-tallet. I den siste tiden har diskursen fokusert på reindriftssamenes forhold til den fastboende befolkningen på Fosen, vindmølleparken og bruksrettigheter til lokale arealer, som historiske brukere av nomadisk reinsdyrdrift i området, og spørsmålet om hvilke særrettigheter det eventuelt skulle gi der.
Analysenivået er derfor folk eller befolkning (populasjon), som omfatter både menn, kvinner og barn og søker å være relevant for samfunnsdebatten som lenge har foregått på dette analysenivået. Ellingvåg ignorer det, og lager en stråmannsargumentasjon der jeg tillegges en mengde meninger som er fremmede for meg og egnet for nedsettende kommentarer.
Glemt kvinner?
Skandaløst nok har jeg ikke tatt med kvinner. Det er like absurd som å mene at diskusjoner av sosialklasseforhold ikke skulle omfatte kvinner og være uttrykk for patriarkalske holdninger.
Faktisk inneholder kronikken av samme grunn heller ikke ordet menn. Det setter i perspektiv Ellingvågs påstand om at jeg kun skriver om samiske menn, og en krenkende påstand om at jeg «bruker en patriarkisk låst tankegang om samer».
I Ellingvågs karakteristikkflora er jeg gammeldags, utdatert og tar ikke hensyn til nyere DNA-forskning. Genetisk relevant tekst utgjør omkring 5 prosent av min kronikk. Det vil ingen som leser hans mye lengre motkronikk, oppfatte.
Mellomtittelen «Det genetiske slektskapet» er satt inn av debattredaktøren. I manuskriptet gir jeg en kildhenvisning, til «Genome Biology, 19, 2018, artikkel nr. 139» – «Genes reveal traces of common recent demographic history for most of the Uralic-speaking populations».
Debattredaktøren strøk dessverre henvisningen, og kom derved til å åpne for Ellingvågs misvisende påstander. Som kildegrunnlag for genetiske synsmåter skulle denne artikkelen ikke være spesielt gammeldags og utdatert, og skulle komme inn under normal bruk av begrepet «nyere forskning».
Jeg kunne ha nevnt flere artikler, men det ville være uvanlig i en kronikk.
Les også: Sensitivitetslesere gjør barna en bjørnetjeneste
Irrelevante påstander
Ellingvåg begrunner sin nedlatenhet og faglige overlegenhet med at han som historiker har samarbeidet med genetikere i 18 år og at det skal ha ført til «en del publikasjoner».
Det har også jeg gjort, faktisk like lenge, og jeg kan spesifisere det i form av flere egne publikasjoner. Jeg kan også nevne en artikkel fra 2017, skrevet sammen med en genetiker (Bianucci) og en arkeolog (Cesana), som denne uken nådde 31.443 lesninger på Researchgate. Den er likevel ukjent for Ellingvåg.
Mine få genetiske opplysninger er i sin korthet korrekte og brukt riktig. I mitt perspektiv legges hovedvekten på betydningen av faktorer som bosetning, yrke, ressursutnyttelse, etnisk selvforståelse og gruppetilhørighet, det være seg reindriftsamer, sjøsamer, den norsk-etniske befolkningen og kvener. Bare slik kan interessekonflikter forstås og drøftes på en adekvat måte.
Ellingvågs avslutningsfanfare er at alle som bor i Norge med gener som går tilbake til «det gamle jeger- og sankersamfunnet i Skandinavia», er urfolk. At det noen gang skal ha vært ett slikt samfunn i Skandinavia, er ukjent og meningsløst. Det utelater også betydningen av en tidsdybde for denne livsformen på 10.000 år, som utfolder seg på gruppenivå og har mange faser og overgangsformer.
Han tillegger genetiske forhold en betydning som overskygger samfunnsinteresser, gruppeinteresser og etnisk selvforståelse og hvordan de er historisk begrunnet. Det kan jeg ikke være enig i.
Konflikten på Fosen mellom reindriftsamer, lokalbefolkning og storsamfunn har lite eller ingenting å gjøre med gener, og veldig mye å gjøre med interesseforhold på gruppenivå og samfunnsnivå.
Ellingvåg utvikler ikke sine påstander, synsmåter eller konklusjoner for å bidra til samfunnsdebatten. Det tyder på at han innser at de er irrelevante for den og for en konstruktiv debatt om de saksforhold som min kronikk tar opp.
Les også: Berøringsangst i forskersonen
