Påskekrim

Hvem knuste ruten på Subjekt-kontoret?

Dette synet møtte Subjekts ansatte en kald vintermorgen. Hvem knuste ruten?
Dette synet møtte Subjekts ansatte en kald vintermorgen. Hvem knuste ruten?
Årets påskekrim er basert på en helt sann historie. Nå trenger vi hjelp fra Subjekts lesere til å løse gåten.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Påskekrim

Påskenøtten er løst: Her er fasiten

Det var en tidlig morgen i Oslo. Ute var det så stille at man kunne høre lyden av Wolfgang Wee Uncut på en ung gutts hodetelefoner.

Plutselig ble summingen på Grünerløkka brutt av glass som knuste.

Ingen våknet, men flere timer etterpå kom de ansatte i Subjekt på jobb. De var klare som egg for en ny dag på kulturkrigens frontlinje. Men du vil ikke tro hva som møter dem!

Annonse

Glasskår på bakken.

«Hva har skjedd her?» utbrøt Pia Nandi Dahle fra salgsavdelingen. «Jeg tipper det er noen rakkerunger som har begått litt hærverk, det er mange av dem i dette strøket», svarte selgerkollega Martin Lura Dolonen, som selv var oppvokst i en finere del av Stavanger. «Men ingen andre lokaler i området har knuste vinduer. Målet er neppe tilfeldig», slo gravejournalisten Peter-André Hegg fast.

Etterforskningen begynner

Alle var der, bortsett fra Danby Choi. Men fem minutter etter at bildet blir delt i gruppechaten, ankommer den hvite Teslaen. Elon Musks mesterverk av en bil krasjet lett i veggen i den altfor trange innkjørselen, før den parkerte på sin faste plass.

Sjefredaktøren hoppet ut med en Kaffebrenneriet-kopp i hånden. «Æsj!», hylte Choi. Han var farlig nære å tråkke på en død due like under det knuste vinduet med Gucci-mokasinene. «Jeg pleier vanligvis å ha lam på påskeaften», utbrøt debattredaktør Mikkel Ihle Tande, «men kanskje blir det due i år.»

«Due slår faktisk rype på smak i blindtester», opplyser den godt over gjennomsnittlig matinteresserte salgssjefen og restaurant-guruen Mats Flåten, «men det gjelder nok ikke by-duer oppfostra på Los Tacos-rester og Danbys sigarettsneiper,» tilføyde han med sitt sedvanlige selgersmil.

Choi røpte at bildet i gruppechaten ikke var første gang han så det knuste vinduet. «Som vanlig ligger jeg et hestehode foran», sa han. Dagen før hadde han nemlig spist middag med en høytstående museumsdirektør da alarmselskapet plutselig ringte. «Kan du si kodeordet?», sa alarm-mannen fra Verisure. «LGBTQQIP2SA+» svarte Danby.

«Fint. Det har vært innbrudd. Politiet er på vei», sa alarm-mannen et slikt alvorlig tonefall bare alarm-menn klarer. Tankene begynte å svirre. Hvorfor inviterte museumsdirektøren på middag akkurat i det vinduet skulle knuses på kontoret? Han ba hovmesteren kaste Tesla-nøklene over, mens han løp som en quarterback mot utgangen. Da han ankom det enkelte omtaler som hans andre hjem, var det allerede to kjekke politimenn på åstedet.

«Dere er vel ikke med i NNPF?» spurte den alltid mistenkelige redaktøren. «Det kan vi ikke svare på», sa den høyeste politimannen og blunket.

«Det er åpenbart snakk om noen profesjonelle gutter,» sa den andre purken mens han pekte på noen enorme fotspor utenfor kontoret. «Vennligst dropp det kjønnede språket. Og dessuten er det mine fotspor du peker på, tosk», sa den første politimannen.

Subjekt-journalist Aurora Henni Krogh var heller ikke ukjent med at noe hadde skjedd på kontoret natten før. Hun våknet nemlig til en melding av sin tidligere Gaffa-sjef, nåværende Natt og dag-redaktør Geir Magne Staurland: «Skjer med politibilene utenfor Subjekt-kontorene, a?» Subjekts redaktører hadde nylig hatt en krangel med den litt mindre kule avisen.

Men om det er Geir Magne Staurland vi ser på kameraene, er usikkert.

«Kameraene viser bare en mystisk person som lusker rundt kontoret i dette tidsrommet», sier Danby. Men dessverre hadde batteriet gått ut på kameraet rett foran det knuste vinduet. Ansiktet til mannen kommer ikke tydelig frem på opptakene, men mannen har på seg en ryggsekk».

Etter at politimennene hadde tegnet åstedet og sjefredaktøren i sin notatblokk, dro de for å kjøpe skoleboller, smultringer og kaffe på Godt brød. Danby kjørte hjem for å leke med hunden Gucci og ta en blund.

Tilbake på kontoret

«Endelig mandag», roper Danby til sine ansatte denne tirsdagsmorgenen med en ny Kaffebrenneriet-kopp i hånden. «Er det noen som er blitt klokere på hva som skjedde i går?»

«Hvem kan ha motiv?» undret nyhetsredaktør Geir Huse. Alle var klar over at det hadde stormet rundt Subjekt den siste uken – mer enn vanlig til og med.

«Hva med den halvt samiske, ikke-binære aktivisten», spurte Mikkel Ihle Tande, «kan det være hen?».

De hadde alle fått med seg vedkommendes aggressive kampanje mot Subjekt på Twitter de siste dagene. «Det er kanskje ikke helt deres stil å gå så langt, over streken liksom. Selv om de ofte snakker om at glasstak på knuses», påpekte verdens blideste telefonselger, Simon Arez Gjølmesli. Han trodde det enten kunne være sin gamle klassekamerat, spaltisten som nylig sluttet i Subjekt fordi han synes avisen var blitt for clickbait.

Eller kanskje en av dem som hadde sagt opp sitt abonnement i protest da Subjekt lanserte en aprilsnarr om at Danby også gikk av i protest mot clickbait?

«Bare én ting er sikkert … Det er mange mulige gjerningspersoner», sukket Simon.

Så snart sjefredaktøren hadde dratt for å spise lunsj med en høy og mørk redaktørkollega i Akersgata, begynte summingen på kontoret.

Kunne det være Danby selv?

Han er jo så overbevist om at i dette krenkesamfunnet er det mer populært å innta offerrollen enn å si noe originalt. Kanskje hadde han blitt så overbevist at han begikk en «false flag»-operasjon og var på tråden med Medier24 for et førstesideoppslag as we speak. De har jo tross alt tidligere skrevet om hærverk mot Subjekt-kontoret, uten at den skyldige ble fakket.

Andre mistenkte montøren som for tiden fikset kjøkkenet på kontoret. Kunne han ha knust vinduet ved et uhell og vært for flau til å si fra?

Hjelp oss

Dagene gikk, og politiet kom ikke nærmere en løsning. Anmeldelsen ble henlagt. De ansatte ble mer og mer urolige, og noen begynte til og med å tvile på om politiet gjorde jobben sin skikkelig. «Kanskje de har et horn i siden til oss etter flere lederartikler med kritikk av NNPF?» undret journalist Aurora Henni Krogh.

Redaksjonssekretær Torjus Løkken hadde ingen klare svar, men lanserte et verktøy for å komme til bunns i det hele: Occam’s razor. Prinsippet går ut på at den enkleste forklaringen på et fenomen vanligvis er den beste. Problemet var bare at alle de ansatte kom opp med ulike mistenkte.

Subjekts ansatte var blitt så i villrede at de bestemte seg for å spørre om hjelp fra deg – leseren. Har du en mistenkt? Send inn svaret ditt under, og vær med i trekningen av ett år med Subjekt Pluss. Hvis du allerede er abonnent, kan du gi premien til noen du er glad i.

Avstemmingen stenger søndag klokken 12. Hvis du har tips i saken må du gjerne sende en e-post til post@subjekt.no.

For å stemme, må du være logget inn.
Det er helt gratis!

Allerede en bruker? Logg inn

Ikke registrert bruker? Registrer gratisprofil eller bli abonnent

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar