I sitt svar til min kritikk av Arkitekturopprøret (AO) oppfordrer bevegelsens leder, Saher Sourouri, meg til å studere hardere for å lære at det ikke er noen sammenheng mellom vakre bygningsfasader og overvann.
Jeg tar oppfordringen og lover å studere flittig fremover!
Han forsøker videre å avfeie kritikken min av AO gjennom god, gammeldags faglig hersketeknikk – ved å tilbakevise alle mine tanker ved bruk av diverse kilder.
Kilde én
Kilde nummer én er en kronikk skrevet av Daniel Johansen, spaltist i Adresseavisen og førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU.
Hva skal bevises? At vi (jeg) har mye å lære av klassisk byplanlegging og tradisjonell arkitektur. Hva handler artikkelen egentlig om? Boligpoltikk i Trondheim og utbyggere som har bygget den «dagslysfattige, gipsede toromsen pakket inn bak billige fasadeplater på Byåsen», som ikke er bra for noen – og at det er lurt å bygge bygninger som varer lenge.
Varighet er et godt miljøtiltak. Dette er jeg 100 prosent enig i. Dette lærer vi om hver dag på AHO: bevare, transformere, gjenbruke, skape varighet. Så hvorfor oppfordrer han meg til å lytte mer til dette med referanse til denne artikkelen?
Jeg er da vel ikke noen forkjemper for å bygge toroms uten dagslys på Byåsen? Dette tjener ikke noe annet enn at de som leser Sourouri tenker at her er det en mann med godt, faglig belegg for alt han sier og at studenten er på bærtur.
Les også: Subjekt mener: Useriøst fra Arkitekturopprøret
Kilde to
Hans kilde nummer to er Det kongelige akademi for arkitektur, design, konservering i Danmark.
Hva skal bevises? At å bygge med fokus på skjønnhet er et godt klimatiltak. Hva skriver kilden? «En bygnings robusthed afhænger blandt andet af dens anvendelighed her og nu og for fremtidige generationer, og af bygningens tekniske beskaffenhed – hvordan konstruktionen og dens bygningsdele kan vedligeholdes og transformeres. Men en bygnings robusthed afhænger også helt grundlæggende af bygningens skønhed,
Skønhed er ikke et spørgsmål om grim eller pæn. Det er snarere en følelse af meningsfuld sammenhæng oplevet gennem sansning og kropslig ramthed. Når en bygning taler til os bliver den bæredygtig alene af den grund, at vi gør os mere umage for at passe på den – fordi den er værdifuld for os.»
Å ta det sitatet til inntekt for at skjønnhet alene er et godt klimatiltak, faller på sin egen urimelighet. Det handler også om robusthet, med alt dét rommer av arkitektoniske og tekniske løsninger.
Dette er en kjent metode fra AO: å henvise til kilder som bevis for det ene eller det andre, uten at kildene egentlig er bevis for AOs syn – men det etterlater et inntrykk av at de har faglig belegg for det de skriver.
Jeg kunne brukt de samme kildene for å argumenter for mitt syn. Sourouri er psykolog og bør ha en mer etterrettelig henvisning til og bruk av kilder, og heller rette fokuset mot vårt felles syn på god arkitektur og byutvikling.
For å finne svaret på dette, henviser jeg ham til de samme kildene.
