I et innlegg i Subjekt 21. mars går Kjetil Rolness til felt mot Forskning.no, hvor partnerdrap er tema i en av artiklene han kritiserer.
Rolness irriterer seg over at Norges fremste nettsted for forskningsformidling i et intervju med meg underkommuniserer etnisitet som en viktig risikofaktor. Han peker på VGs database over partnerdrap som de siste årene viser en overrepresentasjon av gjerningsmenn som ikke er norskfødte.
Rolness stiller følgende retoriske spørsmål: Hvorfor er denne åpenbart viktige risikofaktoren fraværende når Forskning.no tematiserer hvorfor menn dreper sine kvinner? Hvem svikter sitt opplysningsoppdrag?
Jeg har sans for Rolness’ kritikk (det har jeg ofte), samtidig som jeg ikke umiddelbart kan slutte meg til hans poeng om at etnisitet er en så opplagt risikofaktor som han vil ha det til.
Les også: Aurora burde aldri beklaget
Mangelfull kunnskap
I en litteratur-gjennomgang fra 2015 nevnes risikofaktorer som ble gjengitt i det omtalte intervjuet: menn som tidligere har utøvet partnervold, ofte vært vitne til vold i oppveksten, tidligere domfelt. I tillegg omtales også rus og psykiske lidelser, samt forskning fra USA hvor etnisitet er dokumentert som risikofaktor for partnerdrap.
Men det ble stilt spørsmål ved om etnisitet er en egen risikofaktor etter at man har kontrollert for andre levekårsfaktorer. En oppdatert rapport om partnerdrap publisert i 2021 gjennomgikk 224 partnerdrap i Norge i perioden 1990–2019, med rettskraftig avgjørelse pr. 31.12. 2019. Her skriver forskerne at forekomsten var ni ganger så høy for innvandrere sammenlignet med opprinnelig norske gjerningspersoner. Med andre ord var innvandrere overrepresentert både som gjerningspersoner og ofre for partnerdrap, sammenlignet med den andelen innvandrere utgjør i befolkningen.
Igjen er det et spørsmål om dette er en faktor som vil stå seg etter å ha kontrollert for andre faktorer. I intervjuet med Forskning.no forsøkte jeg ikke å underslå etnisitet som risikofaktor, men trakk frem de faktorene som til nå har vært mest kjent i forskningslitteraturen. Svaret til Rolness er muligens ikke mer komplisert enn at forskningen til nå i mindre grad har sett på etnisitet. I tillegg er det en utfordring at forskningen ofte vil ha mangelfull informasjon om gjerningspersoners etnisitet eller landbakgrunn.
Det er trolig en viktig grunn til at betydningen av denne risikofaktoren, som i tillegg er av nyere dato, er lite belyst.
Les også: Filosofien skal ikke representere annet enn sannhetssøken
