Munchmuseets nye utstilling «Edvard Munch. Mellom klokken og sengen» gir oss et konsentrert blikk på Edvard Munch som maler.
«Edvard Munch. Mellom klokken og sengen» er resultatet av et større samarbeid mellom Munchmuseet og San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA).
Utstillingen har tidligere vært vist på SFMOMA og på The Metropolitan Museum of Art (The Met) i New York. Disse ble møtt med strålende kritikker, og ble blant annet kåret til én av de 15 mest minneverdige kunstopplevelsene i New York i 2017 av Forbes.
Om utstillingen er like minneverdig når det nå vises på Munchmuseet i Oslo er diskutabelt, men at den er en fin hyllest til Munch som maler er sikkert.
Enkeltverkene i fokus
Utstillingen består av 38 av Munchs mest kjente malerier fra 1890-årene og frem til hans død i 1944. Ønsket er å vise arbeid fra hele hans karriere, samtidig som fokus er på de enkelte verkene. Det er derfor ingen tydelig tematikk i de forskjellige rommene.
Det første man blir møtt med er tittelverket «Selvportrett mellom klokken og sengen» (1940-1943), på en vegg midt i rommet. Dette malte Munch like før han døde. Han fremstiller seg selv her som gammel og stiv, stående mellom to symboler på døden: klokken og sengen. Rundt henger malerier fra forskjellige tidspunkt i hans karriere.
I det neste rommet er det et stort, svart og rundt møbel som fanger blikket vårt. Møbelet er spesialdesignet av arkitektkontoret Snøhetta og man inviteres til å både sitte og ligge på det. Rundt henger fire malerier hvor døden er en gjennomgående tematikk. Deriblant «Dødskamp» (1915), som stjeler oppmerksomheten med sitt voldsomme uttrykk og fargespekter.
Tvinges til å bruke tid
Veggene er hvitmalte, og det er store mellomrom mellom hvert maleri. De henger også lavere enn man vanligvis er vant med på museum som indikerer at publikum skal sette seg ned.
Det har blitt satt opp møbler i de fleste rommene. Faktisk er det nesten flere sitteplasser enn ståplasser, noe som er sjelden vare på museum. Det hele er veldig innbydende.
Forskning viser at folk sjelden bruker mer enn et par sekunder foran hvert kunstverk i en utstilling. «Edvard Munch. Mellom klokken og sengen» har prøvd å motvirke dette – og det funker.
Vi er godt kjent med tematikken i Munch sin kunst. Sterke følelser som angst og kjærlighet. Et av formålene til denne utstillingen er derfor å få fram de mer formale aspektene i maleriene hans som teknikk, komposisjon og fargebruk.
Over møblene er det hengt opp skjermer som viser nærfotoutsnitt av Munchs malerier, hvor man ser hver minste detalj. Fokuset blir rettet mot teknikken fremfor motivet.
Stort spekter
Videre inn i utstillingen ser man tydeligere det store spekteret i Munchs malerstil. Fra runde, myke former i «Madonna» (1894), «Kyss» (1897) og «Arv»(1897-99), til et mer geometrisk og røft uttrykk i «Maratts død» (1907), hvor hele lerretet er dekket av vertikale og horisontale linjer, og man kan skimte det hvite lerretet i bakgrunnen.
Til slutt blir man møtt med to malerier som avrunder det hele: «Selvportrett ved vinduet» (1940), som viser en sliten Munch i slutten av livet, og «Stjernenatt» (1922-24), som her representerer en slags «oppløsning i verdensrommet». Utstillingen starter med døden, og slutter med døden.
Helt innerst er det rigget opp et «ekstrarom», hvor man inviteres til å ta i bruk flere av sansene. På veggen henger «Kunstneren og hans modell» (1919-1921), og på andre siden av rommet er det bygd opp benker hvor det er lagt fram fire stasjoner med forskjellige aktiviteter. Her kan man utforske og oppleve maleriet gjennom musikk, tekst, tale og tegning.
Man får rett og slett noen verktøy som understreker friheten man som tilskuer har til å forme sin egen kunstopplevelse.
Behagelig og lekent
I New York og San Francisco har «Edvard Munch. Mellom klokken og sengen» vært en viktig utstilling som anerkjenner at Munch er en av modernismens viktigste kunstnere, og en foregangsfigur for ekspresjonismen. Her var det behov for å vise at Munch er mer enn bare sine tidligste verk, noe som stort sett er det som har blitt vist for det amerikanske publikummet tidligere.
At utstillingen blir noe annet på Munchmuseet er det liten tvil om. Vi har sett Munch før, og dette er noe som har blitt tatt i betraktning. Utstillingen legger opp til av vi tvinges til å se Munch med et skarpere og dypere blikk.
Den behagelige og litt lekne innredningen gjør at man kan senke skuldrene mer enn vanlig. Sett av litt ekstra tid, og kos deg med et dypdykk inn i Edvard Munchs malerkunst.
