Hun har allerede markert seg både nasjonalt og internasjonalt med sin særegne tilnærming til fotografi og skulptur. Nå tildeles Solveig Lønseth (32) 150 000 fra Bildende kunstneres hjelpefond.
I fjor deltok hun i utstillingen «Innland» sammen med tolv andre norske samtidskunstnere på Centre de Création Contemporaine i Tours i Frankrike. På åpningen var både Dronning Sonja og daværende president i Frankrike, François Hollande, til stede.
Nå er Lønseth aktuell på «Vårutstillingen» på Fotogalleriet, sammen med Morten Andenæs, Kaja Leijon og Ingrid Torvund, hvor hun viser verket «KOLO KLORO KROMIA».
På utstillingsåpningen forrige uke ble hun tildelt Bildende kunstneres hjelpefonds fotokunstpris:
– Det er stort og sterkt å motta akkurat denne prisen, fordi den kommer fra kunstnerne selv. Det er også en raus pris, som bidrar til at jeg kan realisere større prosjekter i nær fremtid. Akkurat nå betyr dette alt, sier Lønseth.
Mottar ærefull pris
I juryens begrunnelse heter det at «dette er et verk som fremstår utvetydig renskåret og klart». Videre at:
Verket synes å følge som en logisk konsekvens av sitt minimalistiske uttrykk. Men dette arbeidet stiller på samme tid opp et vidt spenn av analogier og assosiasjoner. Man kan således både lese verket opp mot forkjærligheten for landskapsbilder i maleri- og fototradisjonen, og på samme tid assosiere det med arkitektur og skulpturale verk.
Selv håper Lønseth at publikum er åpne og oppriktige i møte med hennes arbeider:
– Jeg håper av hele mitt hjerte at publikum alltid er dønn ærlige med seg selv, og henter frem sitt følelsesregister når de går på utstilling. At de våger å la seg bevege. Arbeidene mine reflekterer over rommet som huser dem, og det i seg selv er en opplevelse, sier hun.
Inspirert på Ørlandet
Lønseth vokste opp på Inderøy i Trøndelag, før hun flyttet til Oslo og fullførte sin mastergrad ved Kunstakademiet i 2015. I dag pendler Lønseth mellom Oslo og på Ørlandet, som ligger litt lengre ut i Trondheimsfjorden.
I Trøndelag finner hun inspirasjon som hun tar med seg tilbake til sitt atelier i Sandvika.
– Jeg blir inspirert av hardtarbeidende folk, og horisonten sett fra huset på Ørlandet mens jeg eter sildekaker, sier Lønseth
Hun har allerede opplevd mange oppturer i sin kunstnerkarriere, og legger ikke skjul på at fotokunstprisen er et av høydepunktene:
– At mine stedsrelaterte arbeider har blitt gitt rom, eksempelvis ved at juryen for Vårutstillingen 2018 våget å hente inn et verk som inntil juryeringen ikke eksisterte. Det førte til KOLO KLORO KROMIA og at jeg fikk BKH’s fotokunstpris! Jeg blir varm bare av å tenke på det.
Fotografiske skulpturer
Lønseth arbeider i hovedsak fotografisk med skulptur. Interessen for kombinasjoner mellom skulptur og lys gjorde seg synlig allerede i 2015 da hun viste verket «OP» under avgangsutstillingen på Kunstnernes hus:
– «OP» var en 60 meter lang fiberoptisk kabel som fra himlingen i overlyssalen trakk lyset ned til første etasje gjennom husets arkitektoniske kropp. Fibrene i kabelen leder lys i prinsipp av totalrefleksjon, og lyset kan på den måten bøyes. I enden av kabelen kunne man derfor skimte et svakt spaltet overlys, analogt og direkteoverført fra overlyssalen.
«KOLO KLORO KROMIA» som Lønseth nå viser på Fotogalleriet er gjort spesifikt for Vårutstillingen. Det er montert i øvre del av vinduskarmen, og strekker seg derfra innover i rommet med en tvist inn mot veggen.
– Verket har samme mål som den indre vinduskarmen er dyp, og i er utført i samme materiale som vindusbeslagene på fasaden, alusink. Tittelen refererer direkte til verkets ytterlige komponenter, sammensatt til en lyssensitiv emulsjon; kolofonium, klorofyll og fotokromatisk pigment.
Fotohistoriske referanser
Rent estetisk minner «KOLO KLORO KROMIA» mer om en skulptur enn et fotografi, men i selve materialet ligger det tydelige fotografiske og fotohistoriske referanser:
– Kolofonium var en viktig bestanddel i utviklingen av Louis Daguerre og Joseph Nicéphore Niépces fysautotypi. Klorofyll reagerer også på lys, og har lenge blitt benyttet i alternative fotografiske prosesser nært beslektet med John Herschels anthotypi. Kloro stammer fra det greske ordet chloros som betyr grønn. Det fotokromatiske pigmentet reagerer spontant på dagslys, og blir grønnere avhengig av mengde lys det utsettes for. Prosessen er reversibel: Fargens intensitet øker med dagslyset, og trekker seg tilbake når lys uteblir. Krom kommer fra gresk khrôma som betyr farge, forteller Lønseth.
Fysautotypi og anthotypi er tidlige fototeknikker, oppfunnet i 1832 og 1842, henholdsvis i Frankrike og Storbrittania. Sammen var de med å danne grunnlaget for det moderne fotografiet som ble utviklet senere i det 19. århundre.
