Escuela de Mecánica de la Armada – ofte forkortet til Esma – var den argentinske marinens tekniske høyskole.
Etter militærkuppet i 1976 fungerte stedet imidlertid som en hemmelig konsentrasjonsleir, den største av flere hundre i landet.
Tirsdag ble stedet, som i dag er museum, ført opp på Unescos verdensarvliste. Unesco-møtet pågår for tiden i Saudi-Arabia.
Les også: Heksas renessanse: Fra bålet til Twitter
Få kom ut i live
Rundt 5.000 mennesker antas å ha blitt plassert i Esma, og bare noen få overlevde. Fanger ble torturert, slått, voldtatt eller holdt i lenker i månedsvis. Målet var at de skulle angi folk som ble mistenkt for år drive med «statsfiendtlig virksomhet».
Babyer ble tatt fra gravide kvinner og gitt til familier med forbindelser til diktaturets ledere. Flere av disse vet den dag i dag ikke sin virkelige identitet.
En gang i uka ble de innsatte samlet for det de ble fortalt av var «overføring», noe som i realiteten var såkalte dødsflygninger der fanger ble kastet ut av fly over bukta Río de la Plata – enten døde eller levende.
– Den verste statsterrorismen under det siste diktatorstyret i Argentina fant sted her, sier Argentinas president Alberto Fernandez.
Les også: En fillesak blåst opp av kulturkrigere til hysteriske høyder
Ville gjenoppleve
68-årige Eduardo Giardino satt i konsentrasjonsleiren og har nå fått se igjen blant annet loftet kjent som Capuchita – eller «hetta», der han satt fanget fra 1978 til 1980.
– Jeg spurte museet om å la meg å være alene i Capuchita. Jeg ønsket å ligge på gulvet og gjenoppleve det, nå som en fri person, sier han.
Soldater som var tilknyttet Esma og andre slike steder, stilles fortsatt for retten for forbrytelsene de begikk. Til sammen er 1159 personer dømt, mens 366 saker fortsatt er til behandling.
Esma ligger i en stor park i Núñez, en fredelig bydel i den ellers pulserende hovedstaden. Fangene bak murene kunne høre lyder fra gatene, og også støyende publikum på Estadio Monumental, der vertslandet slo Nederland i VM-finalen i 1978. Likevel virket det vanlige livet så langt borte.
– Bygningen vitner om det som skjedde. Å gå gjennom den gjør vondt, men likevel er det sunt, fordi det gjør at vi ikke kan forvrenge historien, sier 70-årige Ricardo Coquet, en annen som overlevde oppholdet i konsentrasjonsleiren.
– Å ha overlevd på Esma var flaks. Det viktige nå er å bære vitnesbyrd om det som skjedde, fortsetter han.
Reddet fra riving
Bygningen, som ble tatt i bruk i 1928, ble nesten revet i 1998 under regjeringen til Carlos Menem, som ønsket å sette opp et monument isteden. Dette ble stanset av kraftige protester.
Etterfølgeren Nestor Kirchner kunngjorde i 2004 at bygningen skulle ble museum.
Hvert år besøkes det av 150.000 personer, blant annet turister og studenter.
I søknaden om verdensarv-status la Argentinas regjering vekt på at stedet er et symbol på folkemordet i landet.
