Torturmuseum

Overlevde du dette, var det ren flaks

Frem til 2007 opererte sjøkrigsskolen i bygget, men de var ikke alene der. (Foto: Rodrigo Abd/AP Photo.)
Frem til 2007 opererte sjøkrigsskolen i bygget, men de var ikke alene der. (Foto: Rodrigo Abd/AP Photo.)
Bare tanken på dette stedet var nok til å sende grøsninger nedover ryggen på folk. Nå havner det på Unescos verdensarvliste.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er ESMA havner på verdensarv-liste.

Escuela de Mecánica de la Armada – ofte forkortet til Esma – var den argentinske marinens tekniske høyskole.

Etter militærkuppet i 1976 fungerte stedet imidlertid som en hemmelig konsentrasjonsleir, den største av flere hundre i landet.

Tirsdag ble stedet, som i dag er museum, ført opp på Unescos verdensarvliste. Unesco-møtet pågår for tiden i Saudi-Arabia.

Les også: Heksas renessanse: Fra bålet til Twitter

Annonse
Mange måtte bøte med livet i ESMA-bygget. (Foto: Rodrigo Abd/AP Photo.)

Få kom ut i live

Rundt 5.000 mennesker antas å ha blitt plassert i Esma, og bare noen få overlevde. Fanger ble torturert, slått, voldtatt eller holdt i lenker i månedsvis. Målet var at de skulle angi folk som ble mistenkt for år drive med «statsfiendtlig virksomhet».

Babyer ble tatt fra gravide kvinner og gitt til familier med forbindelser til diktaturets ledere. Flere av disse vet den dag i dag ikke sin virkelige identitet.

En gang i uka ble de innsatte samlet for det de ble fortalt av var «overføring», noe som i realiteten var såkalte dødsflygninger der fanger ble kastet ut av fly over bukta Río de la Plata – enten døde eller levende.

– Den verste statsterrorismen under det siste diktatorstyret i Argentina fant sted her, sier Argentinas president Alberto Fernandez.

Les også: En fillesak blåst opp av kulturkrigere til hysteriske høyder

Argentinas president Alberto Fernandes. (Foto: AA.)

Ville gjenoppleve

68-årige Eduardo Giardino satt i konsentrasjonsleiren og har nå fått se igjen blant annet loftet kjent som Capuchita – eller «hetta», der han satt fanget fra 1978 til 1980.

– Jeg spurte museet om å la meg å være alene i Capuchita. Jeg ønsket å ligge på gulvet og gjenoppleve det, nå som en fri person, sier han.

Soldater som var tilknyttet Esma og andre slike steder, stilles fortsatt for retten for forbrytelsene de begikk. Til sammen er 1159 personer dømt, mens 366 saker fortsatt er til behandling.

Esma ligger i en stor park i Núñez, en fredelig bydel i den ellers pulserende hovedstaden. Fangene bak murene kunne høre lyder fra gatene, og også støyende publikum på Estadio Monumental, der vertslandet slo Nederland i VM-finalen i 1978. Likevel virket det vanlige livet så langt borte.

– Bygningen vitner om det som skjedde. Å gå gjennom den gjør vondt, men likevel er det sunt, fordi det gjør at vi ikke kan forvrenge historien, sier 70-årige Ricardo Coquet, en annen som overlevde oppholdet i konsentrasjonsleiren.

– Å ha overlevd på Esma var flaks. Det viktige nå er å bære vitnesbyrd om det som skjedde, fortsetter han.

Det ser vakkert ut fra utsiden, men historiene innenfra er grusomme. (Foto: Buenos Aires turistbyrå.)

Reddet fra riving

Bygningen, som ble tatt i bruk i 1928, ble nesten revet i 1998 under regjeringen til Carlos Menem, som ønsket å sette opp et monument isteden. Dette ble stanset av kraftige protester.

Etterfølgeren Nestor Kirchner kunngjorde i 2004 at bygningen skulle ble museum.

Hvert år besøkes det av 150.000 personer, blant annet turister og studenter.

I søknaden om verdensarv-status la Argentinas regjering vekt på at stedet er et symbol på folkemordet i landet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU