Pussy Riot har ved flere anledninger høstet internasjonal oppmerksomhet for sine politiske performanceaksjoner.
Mest kjent er deres aksjon i Frelseren Kristus-katedralen i Moskva, hvor de fremførte en punkbønn med verselinjer som «Gudeføderske, jag Putin ut!». Opptredenen endte med fengselsstraff for to av gruppens mest sentrale medlemmer.
I går fikk de nok en gang verdens øyne rettet mot seg, da fire av gruppens medlemmer stormet VM-finalen mellom Kroatia og Frankrike, seks minutter inne i andre omgang. De skriver selv at de står bak aksjonen.
Les også: Pussy Riot lager teater: Publikum skal kjenne hvordan det er å sitte i russisk fengsel
– En modig aksjon
Førsteamanuensis i russisk kultur ved UiT – Norges arktiske universitet, Yngvar Steinholt, fulgte gårsdagens kamp:
– Det er litt kjedelig å få avbrutt VM-finalen, særlig når Kroatia er i angrep. Om det tjener saken til Pussy Riot er derfor usikkert, men de gjorde seg i alle fall synlig, sier han til Subjekt.
Tross gruppens inngripen i en spennende kamp, er Steinholt imponert over Pussy Riot:
– Det er en veldig imponerende aksjon med tanke på den høye sikkerheten som har vært under hele arrangementet, og spesielt under finalen i går. Det er overraskende, og artig at en av aktivistene til og med slutter til seg en high-five fra Mbappé.
Selv om mange nok opplevde aksjonen som irriterende, understreker Steinholt at det var en veldig modig aksjon:
– Putin var jo også selv til stede i publikum. Det var svært viktig for den utenomparlamentariske opposisjonen å få gjort seg synlig på en eller annen måte under VM, sier Steinholt.
Hommage til avdød russisk kunstner og poet
Pussy Riot tok æren for aksjonen i et lengre Facebookinnlegg.
Innlegget ble publisert minutter etter stormingen, hvor de blant annet bekreftet at «for noen minutter siden gjennomførte fire medlemmer av Pussy Riot en performance i FIFAs VM-finale.
Videre stiller aktivistsgruppa seks krav til de russiske styresmaktene. De fem første kravene dreier seg om frigjøring av politiske fanger og å tillate den politiske opposisjonen reell innflytelse.
Det siste kravet leser imidlertid: «Gjør jordens politimann til den himmelske politimann».
Dette refererer til en av den russiske kunstneren og poeten Dmitry Aleksandrovich Prigov (1940–2007) sine mest sentrale idéer: Kontrasten mellom jordens og himmelens politimann.
Pussy Riot anvender Prigovs begreper ved flere anledninger, for å kontrastere mellom den ideelle og reelle russiske politimann:
«I følge Prigov, har den himmelske politimann toveiskommunikasjon med Gud, mens jordens politimann gjør seg klar til å skape bråk», skriver Pussy Riot.
– At de viser Prigov er ikke unaturlig
Pussy Riot har titulert aksjonen «Policeman Enters the Game», hvilket peker tilbake på Prigovs politimann. Steinholt er ikke overrasket over at Pussy Riot refererer til nettopp Prigov:
– At de siterer Prigov er ikke unaturlig. Han har vært en viktig inspirasjon for senere grupper som Vojna, og etter hvert Pussy Riot.
Steinholt påpeker at Prigov er å regne som den russiske konseptkunstens far. Han er blant annet kjent for å ha kuratert det som for ettertiden er kjent som «Bulldoserutstillinga» i 1974:
– Det var en utstilling av moderne og nonfigurativ kunst i Moskvaforstaden Belaevo. Utstillingen har blitt kjent som «bulldoserutstillinga» fordi myndighetene grep inn med bulldosere og jevnet kunsten med jorda. For noen var dette en katastrofe, men andre mente dette gjorde utstillingen til en stor suksess, i og med at den fikk myndighetene til å avsløre sitt sanne ansikt.
Bulldoserutstillinga regnes som en av de viktigste kunstaksjonene i Sovjet.
En viktig figur
Steinholt trekker frem at Prigov også tidligere har stått sentralt i kunstaksjoner fra nyere grupper:
– Han var en viktig figur for den russiske performance- og aktivistgruppen Vojna. Vojna betyr krig på russisk, og hadde som sin første aksjon planlagt å bære en diktlesende Prigov i en stol opp trappene på Moskvas statsuniversitet, forteller Steinholt, og fortsetter:
– Dessverre døde Prigov før aksjonen. I stedet arrangerte Vojna en vake for Prigov, med det som hører med i Russland vodka og mat, i en Metrovogn på ringlinjen i Moskva, hvor de inviterte de andre reisende til å feire og minnes den avdøde kunstneren.
Steinholt forklarer at den russiske konseptkunsten hadde sin storhetstid på 1990-tallet, men at den senere har blitt videreført gjennom performance- og aktivistkunstnere som Vojna og Pussy Riot fra 2007 og utover på 2010-tallet.
– Oppsiktsvekkende at Pussy Riot lyktes med sin aksjon
Grupper som Vojna og Pussy Riot har markert seg med sine kunstneriske aksjoner og protester mot det russiske regimet. Steinholt påpeker at forholdene har blitt vanskeligere de siste årene:
– Etter arrestasjonen av kjernemedlemmene i Pussy Riot i 2012 og Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014 ble forholdene for å drive denne formen for aksjonskunst svært vanskelige. De fleste aktivistene er blitt tvunget i emigrasjon.
Flere sentrale personer har blitt fengslet eller forsvunnet:
– Pavlenskij sitter fenglset i Frankrike, lederen for Vojna, Oleg Vorotnikov, forsvant nylig etter å ha blitt utvist fra Tyskland, forteller Steinholt og fortsetter:
– Det er derfor oppsiktsvekkende at Pussy Riot lyktes med stormingen av Luzjniki stadion sist søndag.
– Ikke forbli passiv
Pussy Riot var i Oslo under Oslo World Music Festival i 2012. Da ble en av gruppens medlemmer, «Yozh», intervjuet i Subjekts første fysiske utgave, lansert våren 2013.
Der sa hun blant annet at hvem som helst kan lage en balaklava og kalle seg en Pussy Riot, men at man «forblir en pussy hvis man ikke gjør illegale aksjoner i protest mot det kapitalistiske regimet i Russland».
Intervjuet ble avsluttet med følgende oppfordring:
– Ta høyere utdanning, og ikke forbli passiv.
Aktivistene har siden utøvet både maskerte og umaskerte aktivist- og performance-opptredener, og mot flere saker, som i hovedsak omhandler urettferdighet, feminisme og makt i Russland.
