En introduksjonsbok burde ikke være nok til å velte verdenssynet ditt

At Magnus Lang-Ree ønsker anerkjennelse fra en institusjon han selv ikke anerkjenner holdningene og verdiene til, er for meg et mysterium, skriver Julie Gjestrum. (Foto: Nils Heldal/NTNU.)
At Magnus Lang-Ree ønsker anerkjennelse fra en institusjon han selv ikke anerkjenner holdningene og verdiene til, er for meg et mysterium, skriver Julie Gjestrum. (Foto: Nils Heldal/NTNU.)
Magnus Lang-Ree melder pass til høyere utdanning, men det virker som han kanskje ikke hadde noe der å gjøre i utgangspunktet, skriver Julie Gjestrum.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Magnus Lang-Ree skrev om hvorfor han sluttet på NTNUs masterutdanning i religionsvitenskap. Her får han svar.

Magnus Lang-Ree skriver i Subjekt 29. november om sin opplevelse ved masterstudiet i religionsvitenskap ved NTNU. Selv fullførte jeg samme mastergrad ved Universitetet i Oslo (UIO) denne våren, og stiller meg sterkt kritisk og undrende til flere av hans utsagn.

Lang-Ree melder pass til utdanningen, men det virker som han kanskje ikke hadde noe der å gjøre i utgangspunktet.

Etter å ha lest hans kronikk flere ganger, har jeg gjentatte ganger måttet stoppe opp og sette spørsmålstegn ved de utfordringene han beskriver ved studiet.

Les også: Nå er det blitt «hatprat» å kreve politikk og ideologi adskilt fra kunst, sport og akademia

Annonse

Klart man trenger kontekst

Allerede tidlig i teksten til Lang-Ree kommer vi til et av flere paradokser og motstridende argumenter, selv når godviljen legges til. Lang-Ree viser til visse «etablerte sannheter» som presenteres i studiet, som at essensialisme er et perspektiv man i religionsvitenskapen i stor grad har gått vekk ifra.

Han ser på seg selv som en essensialist, og opplever seg dermed i mindretall blant både medelever og forelesere. Også i faglitteraturen han trekker frem i kronikken, opplever han at synet på essensialisme er negativt. La meg her gripe inn.
Som masterstudent skal du være i stand til å gjennomføre selvstendig forskning, basert på faglige metoder. Om han virkelig ser på seg selv som essensialist og opplever seg i mindretall, så er han på rett sted til å nettopp fremlegge forskning som kan vise til at hans syn og perspektiver har hold.

Istedenfor melder han seg ut ved den minste faglige motstand. Tydeligvis er en introduksjonsbok til studiet av Craig Martin nok til å vippe det essensialistiske synet av pinnen.

Videre skriver Lang-Ree: «Resultatet blir at vi aldri studerer religiøse tekster, institusjoner eller ritualer i seg selv. Alltid skal det, slik Hicks alluderer til i sitt sitat, studeres fra en historisk, politisk eller økonomisk kontekst, gjerne med undertrykkelse som motor i analysen.» Det er vanskelig for meg å si hva han har bedrevet på universitetet frem til han hoppet av masterstudiet, men at han aldri har studert religiøse tekster, institusjoner eller ritualer kan jo få en til å undre om han fant frem til riktig fakultetsbygg.

Men det kommer en liten vri videre i sitatet; det studeres jo! Men i en historisk, politisk eller økonomisk kontekst. Igjen må jeg spørre meg hvordan Lang-Ree har bedrevet forskning, eller lest publisert forskning tidligere. Å kun beskrive et religiøst fenomen gir ingen nytte eller innsikt, hverken akademisk eller samfunnsmessig. Det er klart at det må settes i en kontekst, for å trekke frem aspekter og funn ved det respektive fenomenet. Hm.

Les også: Hva vi snakker om når vi advarer mot «woke» og kanselleringskultur

Motstridende argumenter

Så kommer aspektet om undertrykkelse frem, som jeg ikke forstår helt hvor Lang-Ree tar fra.

Min bacheloroppgave omhandlet jødiske kvinner og urenhet, og masteroppgaven undersøkte hvordan hellige rom skapes i norske fengsel. Aldri har undertrykkelse vært en motor i disse arbeidene. At undertrykkelse skal belyses der det forekommer, er en selvfølge. Men å fremstille religionsvitenskapelig forskning som svak eller dårlig fordi den anvender ulike perspektiver, er å skyte seg selv i foten.

Helt til slutt må jeg spørrende drøfte Lang-Rees siste utsagn der han konstaterer: «Jeg er ferdig med å tilpasse meg en institusjon som ikke anerkjenner mitt epistemologiske standpunkt. Om det er dette som er «høyere utdanning», tror jeg at jeg melder pass.»

Årsaken til at jeg ved enden av hans kronikk sitter igjen med en forundret mine, er at han her har klart kunststykket å gjennom hele teksten motstride seg selv, for deretter å bite av sin egen hale. Lang-Ree opplever sine meninger å være i mindretall, og ikke godtatt av de akademiske fagkretser. Forskning skal aldri tilpasses, men presentere funn slik de kommer frem gjennom grundig arbeid, uansett om man liker funnene eller ikke.

At han ønsker (søker) anerkjennelse fra en institusjon han selv ikke anerkjenner holdningene og verdiene til, er for meg et mysterium. Heldigvis er det lov å søke studieplass igjen i fremtiden.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar